Suchergebnisse

"There is a widely held notion that death is not particularly visible in our culture; death is something we do not talk about. The premise for Døden i livet has been to challenge this preconception from a variety of perspectives and disciplines.

The authors argue that death is present in our lives in many ways. We see it and experience it in our physical surroundings, for example in the various arrangements we make to remind ourselves of the dead. We hear or read about it in speeches, poems, music lyrics, psalms, obituaries, biographies, picture books, novels and newspapers. We talk about death in conversations with each other, in characterizing the dead and in clinical language about illness and death. We reveal our understanding of death through visual forms such as newspaper images, illustrations in books and in the imagery and metaphors we employ when we describe it.

Døden i livet is a mult-disciplinary, scientific anthology consisting of 12 peer-reviewed chapters geared towards scholars and students interested in broader appreciation of how death is present in our culture. The chapters are written by researchers working in such diverse fields as health, pedagogics, idea history, religion, literature studies, linguistics and rhetoric." - "Det er en utbredt oppfatning at døden er lite synlig i vår kultur og at vi snakker lite om den. Utgangspunktet for antologien Døden i livet er å utfordre disse forestillingene fra ulike perspektiv og fagfelt.

Forfatterne understreker at døden er til stede i våre liv på mange måter. Vi ser den og opplever den i våre fysiske omgivelser, for eksempel der hvor vi har innrettet oss for å minnes de døde. Vi hører den eller leser om den i taler, dikt, musikalske tekster, salmer, nekrologer, biografier, bildebøker, romaner og avistekster. Vi uttaler oss om død i samtaler med hverandre, i karakteristikker av avdøde og gjennom fagspråk om sykdom og død. Vi viser vår forståelse av døden gjennom visuelle uttrykk som i avisbilder, i bokillustrasjoner og i de språklige bildene og metaforene vi bruker når vi omtaler den.

Døden i livet er en tverrfaglig, vitenskapelig antologi. Boken består av 12 fagfellevurderte kapitler og henvender seg til forskere og studenter som har interesse av å sette seg inn i hvordan døden er til stede i vår kultur. Kapitlene er skrevet av forskere fra ulike fagfelt som helsefag, pedagogikk, idéhistorie, religionsvitenskap, litteraturvitenskap, språkvitenskap og retorikk."

Døden angår oss. Våre dødsforestillinger sier noe om hvem vi er, hvordan vi oppfatter oss selv, og hva som er viktig for oss. Tanatologi er vitenskapen og læren om døden. Den utgjør et voksende tverrfaglig felt internasjonalt. Alt som lever, må dø bidrar til å sette tanatologien på kartet i Norge. Boka springer ut fra et nytt nordisk nettverk av forskere som arbeider med døden fra ulike perspektiver og ulike fag: idéhistorie, filosofi, helsefag, kulturstudier, litteraturvitenskap, psykososiale studier, sosiologi og teologi. Er døden vårt siste tabu, eller snakker vi tvert imot mer om den enn før? I vår tid er døden blitt et medisinsk anliggende som først og fremst håndteres av helsepersonell. Hvordan skal vi forholde oss til døden som enkeltindivider og samfunn?

Hans Nielsen Hauge established and led at the end of the 18th century Norway's first nationwide popular movement, a low church network that would leave its mark on everyday life, business development and politics in the transition from absolute monarchy to representational government. People called themselves Haugians long after Hauge's death in 1824. It was a spiritual awakening on a scale that deserves considerable room when we write the history of modern Norway.

This book provides a new perspective on the roots of the Hauge movement in the religious mentality of the 18th century, on how it functioned in its most radical phase up to 1814, and on the importance of the network for economic modernization and political mobilization in the subsequent decades. Retrospective interpretations of Hauge's complex endeavor are also explored. In sum, the nine chapters provide a broader understanding of the Hauge movement and the era in which it flourished. We hope that the book also sheds light on the state of Norway's people, government and religiosity today, over 250 years after Hauge's birth.

The book has been edited by research fellow Eli Morken Farstad and associate professor Kristian Holen Nymark, both historians at the University of South-Eastern Norway. - Hans Nielsen Hauge startet Norges første landsomfattende folkebevegelse på slutten av 1700-tallet. Det lavkirkelige nettverket satte sitt preg på hverdagsliv, næringsutvikling og politikk i overgangen fra enevelde til folkestyre. Folk kalte seg haugianere lenge etter Hauges død i 1824. En slik vekkelse må få stor plass når vi skriver historien om det moderne Norge.

Denne boka gir nye perspektiv på Hauge-bevegelsens røtter i 1700-tallets religiøse mentalitet, på hvordan vekkelsen virket i sin mest radikale fase fram mot 1814, og på nettverkets betydning for økonomisk modernisering og politisk mobilisering framover i hundreåret. Ettertidens fortolkning av Hauges mangslungne virksomhet blir også lagt under lupen. I sum gir de ni kapitlene en bredere forståelse av Hauge-bevegelsen og tiden den virket i. Vi håper at boka også kan kaste lys over folk, stat og religiøsitet i dag, over 250 år etter Hauges fødsel.

Boka er redigert av stipendiat Eli Morken Farstad og førsteamanuensis Kristian Holen Nymark, begge historikere ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Local police departments receive a vast number of calls annually from the healthcare sector, the education sector, the Norwegian Labour and Welfare Administration, other social service agencies, families, friends, neighbors and others, expressing concern that individuals or groups might be, or are at risk of becoming, violent extremists. The majority are unwarranted.

Yet Norway has, in recent years, experienced that extremists can inflict a great deal of damage, pain, fear and death – not just on individual victims, but on society as a whole. How can the relevant authorities intervene in time to prevent such events from occurring without compromising important democratic values? This book takes a look at how local police perceive and carry out their role in the tremendously complex and demanding field we call 'concern work' (bekymringsarbeidet).

The police face complicated dilemmas on a daily basis: What is the relationship between extreme behavior and expression, and extremist violence? Where are the boundaries between conservative and extreme forms of religion? Is there an appropriate moment for the police to confront persons who have not (yet?) broken any laws?

Concern Work. Police Prevention of Radicalization and Violent Extremism will appeal to researchers and practitioners working with prevention initiatives, and anyone interested in radicalizaion and violent extremism, as well as democracy, freedom of speech and the rule of law. - Hvert år mottar lokale politidistrikter et stort antall meldinger, fra helsevesenet, skoleverket, Nav, diverse lavterskeltilbud, pårørende, naboer eller andre, der det uttrykkes bekymring for at individer eller miljøer kan være i risiko for å være, eller bli, voldelige ekstremister. De fleste av disse utgjør ingen slik fare.

Samtidig har Norge de siste årene flere ganger erfart at ekstremister kan forårsake stor skade, smerte, frykt og død – ikke bare for noen få, men for hele samfunnet. Hvordan skal myndighetene gripe inn i tide for å forhindre at slikt skjer, uten å sette viktige demokratiske verdier i fare? Denne boken utforsker hvordan lokalt politi forstår og utfører sin del av det uhyre komplekse og krevende feltet vi kaller bekymringsarbeidet.

Politiet står i kompliserte dilemmaer i sitt daglige virke: Hva er forholdet mellom ekstreme holdninger og ytringer og ekstremistisk vold? Hvor går grensene mellom konservative og ekstreme former for religion? Når blir det riktig for politiet å intervenere overfor folk som (ennå?) ikke har begått lovbrudd?

Bekymringsarbeidet. Politiets forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme henvender seg til forskere og praktikere i forebyggingsfeltet, og til alle som er opptatt av radikalisering og voldelig ekstremisme, så vel som rettssikkerhet, demokrati og ytringsfrihet.