Suchergebnisse

Despite long traditions for contact with Latin America, increasing trade and investments in the region and important contributions to the recent peace process in Colombia, Latin America is often depicted as a "forgotten region" in Norway. Through a series of thematic analyses of the extent of Norway's contacts with Latin America, the authors of this anthology seeks to correct this perceived image of a "forgotten region". - På tross av lange tradisjoner for kontakt med Latin-Amerika, økende handel og investeringer i Latin-Amerika og viktige bidrag og engasjement i fredsprosessen i Colombia, blir ofte Latin-Amerika fremstilt som en glemt region her hjemme. Forfatterne av denne boken søker å korrigere dette inntrykket gjennom en rekke tematiske analyser som viser bredden av vår kontakt med regionen.

The focus of this article is an educational encounter during a social science project at a junior high school in Norway. The topic of the school project was the Norwegian Constitution of 1814. In this Constitution, many of the ideas of the French and American revolutions had been adopted, e.g. popular sovereignty and the separation of power. Nevertheless, the Constitution also reflected intolerant ideas, especially with regards to the so-called Jews-paragraph, whereby Protestantism was proclaimed, and Jews were excluded from the Norwegian state. In the educational encounter analyzed in this article, I argue that the notion of an exceptional Norwegian democracy affects the narrative constructed about the Norwegian Constitution. This notion serves to exclude the Jews-paragraph from the narrative. The postcolonial concept of Nordic exceptionalism constitutes an important theoretical framework for the analyses of the educational encounter. In the contemporary Norwegian society, immigration regulation by laws again has relevance. This article, therefore, discusses the critical classroom conversations thematizing the Jews-paragraph could have led to, by pointing at different historical and present-day topics of relevance. The discussion implicates the importance of recognizing the role and impact state-led control, violations and exclusion of minorities have in Norwegian history. Not recognizing these aspects of history can lead to the production and reproduction of idealized and exceptional national narratives.

I skyggen af atombomberne over Hiroshima og Nagasaki i 1945, trådte Danmark som resten af verden ind over tærsklen til atomƯalderen og kort efter ind i den kolde krig. Denne kombination af atomteknologi og global ideologisk oprustning skulle vise sig at få en lang række konsekvenser i det danske samfund. I midten af 1950erne udviklede først USA siden Sovjetunionen begge brintbomber, også kaldet termonukleare våben. Brintbombens effekt er mange gange større end atomƯbombens, og måltes i megaton mod atombombens kiloton. Den største brintƯbombe, som blev prøvesprængt i oktober 1961, var en sovjetisk bombe på ca. 50 MT, nok til i givet fald at lægge en større by øde.I 1968 stod Regeringsanlæg Vest, i daglig tale REGAN Vest, færdig. Som en moderne Noas Ark blev anlægget designet med henblik på at give dets beboere de bedst mulige betingelser for at overleve den nukleare syndflod, som under den kolde krig og med den våbenteknologiske udvikling, blev et stadig mere realisƯtisk scenarie.Denne bog handler om reaktionerne i Danmark på den termoƯnukleƯare revolution i form af de forestillinger, både myndigheder og borgere gjorde sig om den mulige krig. En planlægning gik i gang for i videst muligt omfang at sikre statens og civilsamƯfundets overlevelse, hvis en krig skulle bryde ud. Perspektivet i denne udgivelse er civilƯsamfundets ? hvad ville der ske med stat, samfund og borgere ? og dermed føjer bogen et nyt og hidtil næsten uudforsket kapitel til den kolde krigs historie

'I have so much respect for the women of Africa'. The quotation is taken from a report in the Danish magazine Too dameme in 2011 here follows is the Danish singer Maria Montell, who are visiting the village Kanziko in Kenya, where a Danish water project just so set. The reader is invited to Montell fashion with Kenyans whose life terms shall put her own life back home in Denmark in perspective. The Africans touches Montell deeply and reinforces her that would help (Say 2011: 45). Adapted from the source document.

Artikkelen følger en devised teaterproduksjon for barn som tar utgangspunkt i en bildebok av Lisa Aisato, En fisk til Luna (2014). I produksjonens forprosjekt benyttes en referansegruppe fra en barnehage bestående av ti barn i alderen 3-6 år. Artikkelen undersøker hvordan samspillet mellom barn og kunstnere i en slik forestillingsprosess kan bidra til forståelse av barns språklige strategier i møte mellom to karakterer som ikke deler samme språk. Vi finner at barnas innspill inkluderer både flerspråklig verbal og non-verbal kommunikasjon. Barnas språklige strategier blir delt inn i fem hovedgrupper bestående av herming, utprøving av ulike ord, forsøk på å snakke et annet språk, forsøk på å lære den andres språk og på å vise hva man mener, i stedet for å benytte verbalspråk. Barnegruppen samlet sett fremmer, slik vi tolker det, transspråklige perspektiver for kommunikasjon. Artikkelen undersøker også hvordan barnas språklige strategier påvirker utviklingen av forestillingen. Her finner vi at barnas forslag påvirker forestillingen på flere nivå; både utviklingen av forestillingens narrativ, det sceniske uttrykket, samt selve forståelsen av det sceniske konseptet.

Mens Saids Orientalism selv er en kritisk meta-studie af "vestlige forestillinger om Orienten", har denne artikel til formål at problematisere og nuancere en fremherskende forestilling vedrørende dette værks indflydelse på studiet af Mellemøsten, nemlig at det skulle være svært at overdrive indflydelsen fra Orientalism på Mellemøststudierne (MØS), som nærmest skulle være blevet transformeret af den said'ianske Orientalism-kritik. Artiklens overordnede argument om Edward W. Said og Orientalism's ikke helt så store indflydelse på studiet af Mellemøsten udvikles i tre skridt, hvor det første har til formål at vise, hvordan det snarere er uden for studiet af Mellemøsten, at Saids indflydelse har været størst. Et af de akademiske felter, hvor Said nærmest har været ignoreret, er derimod orientalistikken, som ellers tildeles størstedelen af bogens opmærksomhed. Hvad MØS angår, er det ganske vist muligt at spore en påvirkning fra Orientalism. Den er imidlertid ikke blot mindre end ofte hævdet, men varierer også betragteligt i både karakter og omfang. Det andet skridt har derfor til formål at identificere karakteren af den said'ianske indflydelse, der viser sig at være ganske kompleks og tvetydig. Det kan således være relevant at sondre mellem indflydelsen fra den said'ianske kritik af MØS og fra kritikken af de said-ianske MØS. Endvidere varierer omfanget af denne indflydelse inden for forskellige dele af MØS. Det tredje skridt består derfor af en sammenligning af den said'ianske påvirkning blandt mellemøstforskere med forskellig disciplinær baggrund og inden for forskellige kultur-institutionelle kontekster.

ENGELSK ABSTRACT:
Morten Valbjørn: Conceptions about Edward Said and Orientalism's (Less) Profound Impact on the Study of the Middle East

While Edward Said's Orientalism is a study of "Western conceptions of the Orient", the purpose of this article is to question one of the prevalent conceptions concerning Said's influence on the study of the Middle East. This article examines the claim that it is hard to exaggerate the impact from Said on the field of Middle East Studies (MES), which is supposed to have been almost transformed by his Orientalism critique. The article concludes that this claim is much of an exaggeration itself. The impact of Orientalism appears more profound in academic fields which are not particularly concerned with the Middle East, and its influence within the study of the Middle East appears rather ambiguous. Thus, it is necessary not only to make a distinction between the impact of the Said'ian critique of MES and of the critique of the Said'ian MES, but also to distinguish between the uneven influence of Said among Middle East scholars with different disciplinary training and from different cultural-institutional contexts.

Key words: Edward Said, Orientalism, Middle East, Middle East Studies, sociology of knowledge, European vs. American academia.