Suchergebnisse

The focus of this article is an educational encounter during a social science project at a junior high school in Norway. The topic of the school project was the Norwegian Constitution of 1814. In this Constitution, many of the ideas of the French and American revolutions had been adopted, e.g. popular sovereignty and the separation of power. Nevertheless, the Constitution also reflected intolerant ideas, especially with regards to the so-called Jews-paragraph, whereby Protestantism was proclaimed, and Jews were excluded from the Norwegian state. In the educational encounter analyzed in this article, I argue that the notion of an exceptional Norwegian democracy affects the narrative constructed about the Norwegian Constitution. This notion serves to exclude the Jews-paragraph from the narrative. The postcolonial concept of Nordic exceptionalism constitutes an important theoretical framework for the analyses of the educational encounter. In the contemporary Norwegian society, immigration regulation by laws again has relevance. This article, therefore, discusses the critical classroom conversations thematizing the Jews-paragraph could have led to, by pointing at different historical and present-day topics of relevance. The discussion implicates the importance of recognizing the role and impact state-led control, violations and exclusion of minorities have in Norwegian history. Not recognizing these aspects of history can lead to the production and reproduction of idealized and exceptional national narratives.

"Who am I now, who am I here?" er en multi-perspektivisk forestillingsanalyse af den dansk-østrigsk-svenske scenekunstgruppe SIGNAs Salò. Forestillingen var en publikumsinvolverende adaptering af Pier Paolo Pasolinis famøse film fra 1975 og vakte stor opsigt og debat i medierne, da den blev opført i København 2010. Analysen kombinerer publikumsundersøgelse med fænomenologiske og systemteoretiske optikker for at indfange forestillingens interaktivitet med publikum. Endvidere indsættes analysen i en etisk ramme, der diskuterer dramaturgiens løsning af publikumsinddragelsen i forhold til en politisk agenda. Antologien Spaces of Identity in the Performing Sphere er redigeret af professor i teatervidenskab Sibila Petlevski og Goran Pavlic ved Zagrebs Universitet og er første skridt i en syntetisering af teori for analyse af identitetsdannelse, såkaldet "ny teatrologi". ; Discursive Identity in the Performing Arts: Bodies, Personas, Intersubjects

Med baggrund i de seneste års krigs- og terrorhandlinger – Afghanistan, Irak, den 11. september – reflekterer forfatteren over forholdet mellem krig, tilskuer, medier og forestillinger om virkeligheden. Forholdet mellem medier og virkelighed tenderer ifølge forfatteren mod at smelte sammen i en gennemmedieret kultur, hvor fremstillingsformer fra for eksempel film kan anvendes til at formidle faktiske begivenheder. Forfatterens blik på mediekulturen tager afsæt i flere aktuelle udgivelser fra postmodernis- mens centrale filosoffer, blandt andet Jean Baudrillard og Paul Virilio. Denne artikel er dermed samtidig en introduktion til deres refleksioner over terrorhandlingerne den 11. september og deres betydning i det moderne samfund.

Den seneste stigning i beregningsbaserede metoder inden for samfundsvidenskab har åbnet nye muligheder for at udforske kvalitative spørgsmål gennem analyse af store mængder tekst. Denne artikel anvender et blandet metode design, der inkorporerer maskinaflæsning, netværksanalyse, semantisk analyse og kvalitativ analyse af 414 højt citerede publikationer om obesogene miljøer mellem 2001 og 2015. Metoden producerer et udførligt netværkskort med fem forskellige forestillinger om miljø, hvoraf alle for tiden er aktive inden for fedmeforskning. De fem forestillinger er institutionelle, byggede, mad, familie og kropsmiljøer. Netværkskortet foreslås som et navigationsværktøj både for politiske aktører, der ønsker at koordinere indsatsen mellem en række interessenter og for forskere, der ønsker at forstå deres egne forsknings- og forskningsplaner i lyset af forskellige positioner på området. Den afsluttende del af artiklen undersøger, hvordan netværkskortet også kan indlede et bredere sæt refleksioner om konfiguration, differentiering og sammenhæng indenfor feltet fedmeforskning. ; The recent rise of computation‐based methods in social science has opened new opportunities for exploring qualitative questions through analysis of large amounts of text. This article uses a mixed‐methods design that incorporates machine reading, network analysis, semantic analysis, and qualitative analysis of 414 highly cited publications on obesogenic environments between 2001 and 2015. The method produces an elaborate network map exhibiting five distinct notions of environment, all of which are currently active in the field of obesity research. The five notions are institutional, built, food, family, and bodily environments. The network map is proposed as a navigational tool both for policy actors who wish to coordinate efforts between a variety of stakeholders and for researchers who wish to understand their own research and research plans in light of different positions in the field. The final part of the article explores how the network ...

N?rv?rende paper skal unders?ge den flertydige forhandling af relationen mellem politik og litteratur i Lars Frosts romantrilogi ?Smukke biler efter krigen?(2004), ?Ubevidst r?dgang?(2008) og ?Sk?nvirke?(2011). I de tre romaner kan vi iagttage en overfladisk bev?gelse fra det overvejende privatlivsorienterede perspektiv hen mod det eksplicit samfundskritiske og dystopiske blik. I retrospekt tegner der sig imidlertid et m?nster af systematisk civilisationskritik med specifik brod rettet mod det danske velf?rdssamfund i perioden 1970 til 2011. Frosts prosa er dog genneml?bet af ironi, lige som plotforl?bene ikke afgiver mulighed for nogle entydige eller reduktivt politiske afl?sninger. Dertil kommer, at fort?llerpositionerne i de tre romaner ofte artikulerer en kynisk antropologi, der synes at undergrave tiltroen til effekten af en litter?rt udformet iv?rks?ttelse af kritik af velf?rdssamfundet. Udfordringen bliver da dels at kortl?gge den gradvise gang frem mod apokalypsen i ?Sk?nvirke?, der tilsyneladende underminerer h?bet om forandring og selve grunden under samfundskritik, og dels dern?st at unders?ge implikationerne af de flertydige og selvbevidste m?der hvorp? forholdet mellem litteratur og politik bliver genstand for forhandling i Lars Frosts romantrilogi. Fokus og efterf?lgende perspektiv vil da v?re p? at afd?kke et muligt litter?rt begreb om kritik, der ikke g?r litteraturen til blot og bart instrument for et rent politisk ?rinde, men som p? den anden side fastholder litteraturens evne til kritisk engagement med en social og politisk omverden. I sidstn?vnte sammenh?ng vil der blive tale om at inddrage Bourriauds forestilling om mikro-utopien, og Adornos omtale (i ?Negative Dialektik?) af et ?presque rien?, en minimal v?ge der holdes ?ben i den forvaltede verden, med henblik p? at konfrontere Frosts tilsyneladende rent apokalyptiske og pessimistiske romantrilogi med henholdsvis Bourriauds og Adornos forestillinger om utopien. Dette sidste vil ske med sigte p? at afd?kke af et s?vel kritisk som mikro-utopisk element i Frosts prosa.

Rapporten dokumenter at dereguleringen av den norske og finske økonomien først og fremst handlet om politikk og politiske prosesser, og i liten grad begrunnet i økonomisk teori. Heller ikke neoliberal filosofi slik vi kjenner den fra USA og Storbritannia spilte noen stor rolle i de to landene. Isteden handlet det om forestillingen om, og fremveksten av, en ny type velferdsstat med behov for en moralsk legitimering av autonomi. ; The report documents that the deregulation of the Norwegian and Finnish economy primarily was about politics and political processes, and to a much lesser extent about justifications rooted in economic theory. Nor neoliberal philosophy as we know it from the US and Britain played a major role in the two countries. Instead, it was about the notion, and the emergence of, a new kind of welfare state in need of a moral legitimization of autonomy.

I denne oppgaven belyses synet på homofile i det spanske samfunnet gjennom historien i et leksikografisk perspektiv. Med ulike spanske ordbøker som analyseverktøy, studerer jeg alle definisjonene jeg har funnet dokumentert, fra 1500-tallet og opp til i dag av sju ulike ord som blir brukt for å omtale homofile i Spania. Av de forskjellige typene konnotasjoner knyttet til hvert av ordene i ulike tidsepoker, for det meste negative men også noen mer nøytrale, har jeg avledet en rekke stereotype forestillinger om homofile som det blir gjort rede for. Deretter i lys av beskrivelsene som blir gitt av homofiles kår i Spania i et historisk perspektiv i teoridelen, undersøkes det om definisjonene av ordene i analysen har endret seg i takt med viktige sosiale og politiske endringer i samfunnet. I den sammenheng diskuteres også ordbokforfatterenes etiske ansvar for å nøytralisere støtende innhold i definisjonene som bidrar til å holde liv i negative stereotypier.

Denne artikel repræsenterer en del af forfatterens igangværende empiriske undersøgelse af den danske brudevals-tradition der karakteriseres af tre elementer: et specifikt stykke musik af Niels W. Gade, en bestemt gruppekoreografi, hvor en kreds af klappende gæster bevæger sig langsomt tættere på brudeparret og et sidste afsnit af den rituelle dans, hvor gæster klipper spidserne af brudgommens sokker. Formålet med artikelen er at fremhæve hvordan nutidige realiseringer af brudevals – inklusiv brudevalse filmet af bryllupsgæster og uploadet på YouTube - dokumenterer 'brudevals' som en dynamisk levende tradition og at vise kompleksiteten af de politiske implikationer, det kan have, når man danser den. Med udgangspunkt i Sarah Ahmeds affekt teori argumenterer artiklen for, at forskellige forhandlinger af 'brudevals' naturaliserer forskellige forståelser af danskhed. Artiklen hævder, at den nutidige form for 'alternativ' brudevals, der indeholder et break med en montage af populærmusik og tilhørende dansebevægelser, producerer en version af danskhed, som understreger forestillingen om 'verdensborgerskab' som en væsentlig del af det at være dansk. I andre brudevalse, der danses af to af samme køn, produceres en slags danskhed, der naturaliserer og hylder LGBTQIA-ægteskaber og endelig producerer en tyrkisk-dansk brudevals en multikulturalistisk forståelse af danskhed, som ikke er begrænset til en bestemt national kulturarv, men kan omfatte elementer der peger i retning af forskellige etniciteter.

What share has been assigned to user participation in the modernization of social welfare administration in Norway? Arguments in favor of user participation draw partly on established conceptualizations of democracy, but also on recent ideas about the adaptation of public services to customer demands. This article presents the results of a study of organizational reform in child welfare protection agencies. The study shows that while these reforms include elements characteristic of New Public Management, they cannot be said to exhibit a comprehensive modernization effort. The article particularly discusses reforms that affect participation and utility for users. A tentative conclusion is that the current drive for increased user participation originates from childcare professionals rather than from superior levels of the organization. ; Hvilken plass har brukermedvirkning i moderniseringen av norsk forvaltning? Argumenter for økt brukerinnflytelse bygger både på innarbeidede forestillinger om demokratisering, men også på nyere ideer om tilpassing av offentlige tjenester til kundenes behov. Denne artikkelen tar for seg resultatene av en undersøkelse av organisasjonsmessige endringer i barnevernet. Undersøkelsen viser at endringene kan identifiseres med elementer som inngår i vanlige definisjoner av New Public Management, selv om de samlet vanskelig kan sies å være uttrykk for en helhetlig administrativ reformpolitikk. Artikkelen tar særlig for seg reformer som har betydning for brukernes medvirkning og nytte av tjenestene. En foreløpig konklusjon går ut på at impulsen til styrket brukermedvirkning synes å komme fra de profesjonsansatte selv snarere enn fra overordnete instanser. ; The research has been partly financed by the Norwegian Research Council. ; publishedVersion

Denne artikel undersøger krydsfeltet mellem subjektivitetskonstruktion blandt unge muslimer og den danske velfærdsstats governmentalitet. Mere specifikt ser artiklen på kampagner, hvor unge studerende og erhvervsaktive med anden etnisk baggrund end dansk, primært muslimer, bruges strategisk som rollemodeller for etniske minoriteter generelt og muslimer i særdeleshed. Ved at fortælle egne livshistorier bliver rollemodellerne levende eksempler på succesfuld integration til inspiration for andre. Således er kampagnerne del af en eksisterende diskurs, inden for hvilken minoriteter (altså ikke-danske og ikke-kristne) anses for at være særligt vanskelige at integrere og dermed en gruppe, der kalder på en særlig indsats for at blive "kompatible" med den danske velfærdsstats værdier. Med afsæt i disse kampagner og en governmentalitetsinspireret analyse undersøger denne artikel statens normative bud på, hvordan man kan være "en god dansk muslim". Analysen viser, hvorledes denne forestilling konstrueres og forhandles i et felt, der forbinder velfærdsstatens forskrifter og individers selvfortolkning. ; This article explores the intersection of subjectivity construction among Muslim youth with Danish welfare state governmentality. More specifically, it looks at campaigns in which successful professionals and students of non-Western descent, primarily Muslims, are used strategically as role models to target ethnic minorities in general, and Muslims in particular. By communicating their life stories, the role models become real life examples of successful integration meant to inspire others to follow their path. Thus the campaigns are a part of the prevalent discourse that views minorities (i.e. non-Danish and non-Christian) as particularly problematic to integrate and therefore needing special attention for becoming "compatible" with the values of the Danish welfare state. Taking its departure in these campaigns and applying a governmentality-inspired approach, this paper seeks to investigate normative state-prescribed forms of being a "good Danish Muslim." It analyses how this image is being constructed and negotiated in a matrix combining welfare state policies and individual self-interpretation.

The author received the Fishery Research Award (Fiskeriforskningsprisen) at the University of Tromsø 2009, for this doctoral thesis. The papers of the thesis are not available in Munin (mainly) due to publishers' restrictions: 1. Nielsen, Kåre Nolde, and Petter Holm: 'The TAC Machine: On the Institutionalization of Sustainable Fisheries Resource Management' (manuscript) 2. Nielsen, Kåre Nolde and Petter Holm (2007): 'A brief catalogue of failures: Framing evaluation and learning in fisheries resource management', Marine Policy 31: 669-680 (Elevier - publisher's restrictions). Available at http://dx.doi.org/10.1016/j.marpol.2007.03.014 3. Schwach, V., D. Bailly, A.-S. Christensen, A. Delaney, P. Degnbol, W. van Densen, P. Holm, H.A. McLay, K.N. Nielsen, M.A. Pastoors, S.A. Reeves, and D.C. Wilson (2007): 'Policy and knowledge in fisheries management: a policy brief', ICES Journal of Marine Science 64: 798-803 (Oxford University Press - publisher's restrictions). Available at http://dx.doi.org/10.1093/icesjms/fsm020 4. Nielsen, Kåre Nolde: 'Risking Precaution: Framing Uncertainty in Fisheries Advice' (manuscript) 5. Hauge, K.H., K.N. Nielsen, and K. Korsbrekke (2007): 'Limits to transparency— exploring conceptual and operational aspects of the ICES framework for providing precautionary fisheries management advice', ICES Journal of Marine Science 64: 738-743 (Oxford University Press - publisher's restrictions). Available at http://dx.doi.org/10.1093/icesjms/fsm058 6. Holm, Petter and Kåre Nielsen (2007): 'Framing fish, making markets: the construction of Individual Transferable Quotas (ITQs)', in 'Market Devices' edited by Michel Callon, Yuval Millo and Fabian Muniesa (Blackwell - publisher's restrictions). Check availability ; What is the relationship between science and politics? What should it be? How are their respective roles conceived and acted out in practice? Should science and politics be clearly separated? How? Are there cases in which they can be usefully mixed? What cases are those, and are there some ways of mixing that are better than others? This project explores such questions by examining relationships between ICES fisheries advice and decision-making in fisheries management. While traditional conceptions portray science as a rather autonomous entity, this case examines a context in which such conceptions are particularly prone to be challenged. First, scientific advice that forms direct inputs into policy-making is better characterized as 'research' or 'mode-2 science' than as autonomous science. Second, advisory science on fisheries management is 'post-normal' insofar as its knowledge claims are uncertain, values disputed and decisions urgent. Here, fact and values easily become entangled, which in turn challenges conceptions of autonomous science. How is the science-politics boundary constructed here? Since ICES advice constitutes the formal and highly important link between science and politics in fisheries, it offers a concrete location for studying boundary dynamics. Although this project mainly mobilizes Science and Technology Studies theory (in particular Actor Network Theory) it not only seeks to contribute to this literature, but considers how insights generated from such perspectives may contribute to the ongoing discourses on fisheries science and management. The thesis demonstrates that a comprehensive understanding of the construction, maintenance and transgression of the boundary between fisheries advisory science and management cannot be limited to studies of 'boundary work' as discursive practices; it also requires examinations of practices in scientific knowledge production, the material embodiment of this knowledge, its use in policy-making, and conditions on which its stability depends. Forms of uncertainty in ICES fisheries advice are explored and are demonstrated to challenge conceptions of a clear-cut science-politics boundary. The thesis proposes ways in which the science and politics of fisheries can be reconsidered by the development of a framework for enabling evaluations of fisheries management systems. This is expected to enhance communication across disciplines concerned with fisheries management, and to promote systemic learning. ; Hva er forholdet mellom politikk og vitenskap? Med et utgangspunkt i Science and Technology Studies teori (primært ANT), undersøker jeg dette forhold i en case, nemlig forholdet mellom det Internasjonale Havforskningsråds (ICES) fiskerirådgivning og fiskeriforvaltning, der forestillingen om en uavhengig vitenskap er særlig utfordret. ICES vitenskap er 'post normal' for så vidt at kunnskapsgrunnlaget er usikkert, verdiene diskutable og beslutningene haster – en situasjon der verdier og fakta fort sammenfiltres. Jeg viser at en grundig forståelse av grenselinjene mellom rådgivende fiskeriforskning og politisk forvaltning krever en undersøkelse av vitenskapens metoder, hvordan de former politiske beslutningsprosesser, og hvilke antagelser de bygger på. Forskjellige former for usikkerhet i ICES rådgivning undersøkes og vises at utfordre forestillingen om en klar grense mellom politikk og vitenskap. Avhandlingen inviterer til refleksjon over politikk og vitenskap gjennom utviklingen av et rammeverk, som kan muliggjøre en systematisk evaluering av fiskeriforvaltningssystemer, og stimulere systematisk læring.

Denne artikkelen utforsker hva atten ungdomsskolelærere sier om læringsverdien av film i engelskundervisningen. De filmene lærerne nevner er hovedsakelig fiksjonsfilmer om forhold i den engelskspråklige verden eller filmatiseringer av skjønnlitterære verk. Hvordan begrunner lærene bruken av disse filmene? Hvilke ytre forhold kan bidra til lærernes meningsskaping omkring filmbruk? Jeg bruker perspektiver fra Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse for å utforske trekk ved lærernes refleksjoner i intervju. Jeg inndeler lærernes meningsskaping i fire antakelser om filmens læringsverdi; den referensielle, den kompensatoriske, den emosjonelle og den språklige verdien. Videre skisserer jeg hvordan disse refleksjonene kan knyttes til omliggende diskurser om hva man kan lære av film; i engelskfaget, i media og i lys av mer abstrakte diskurser om deltakelse og demokrati i norsk skole. Det synes å være enighet om at film fortjener en plass i engelskundervisningen. Imidlertid virker det som om forestillinger om filmens læringsverdi representerer en blindsone som i liten grad har fått kritisk et søkelys. Jeg mener at de perspektivene som belyses i denne artikkelen kan være gjenstand for diskusjon både i engelskfaget og på tvers av fag.Nøkkelord: fiksjonsfilmer, engelskundervisning, kritisk diskursanalyse, læreres diskursive praksiserAbstractWhen teachers say: "you can learn a lot from films", what does this imply? This article explores interviews with eighteen Norwegian English teachers about the learning value of films in the lower secondary classroom. The films that these teachers talk about are mostly fiction films about conditions in the English-speaking world or film adaptations of literary texts. This article focuses on the teachers' reasoning about fiction films. I use perspectives from critical discourse analysis (CDA) to explore how the teachers justify their choices and what notions of films they can be seen to rely on. There appears to be some sort of general agreement in the field of English teaching that films deserve a place in the classroom. Still, notions about the value of classroom film use might represent a blind spot that has escaped scrutiny.Keywords: fiction films, EFL teaching, critical discourse analysis, teachers' discursive practices

Politik og religion i romanen: klosteret som politisk-religi?s topos i J.-K. Huysmans? og Johs. J?rgensens romaner. De politiske konflikter i Frankrig mellem katolicisme og sekularisering o. ?r 1900 aff?dte en helt ny romangenre, den katolske roman, som blev et v?sentligt forum for diskussion og refleksion over religionens status og funktion i samfundet. Genren udsprang blandt politisk reaktion?re, nykatolske intellektuelle med forfattere som L?on Bloy, J.-K. Huysmans og Paul Bourget, som i romanform polemiserede heftigt imod den tredje republiks radikalisme og antiklerikalisme og udviklede antidemokratiske samfundsmodeller baseret p? forestillingen om en gylden middelalder, hvor kirke og krone garanterede det kristne enhedssamfund. ? I Danmark var den samtidige Johannes J?rgensen, ligeledes nykatolsk antiradikal efter konverteringen i 1896, st?rkt inspireret af Bloys og Huysmans? romaner. Men der er en bem?rkelsesv?rdig forskel mellem J?rgensens og de franske nykatolske forfatteres samment?nkning af politik og religion: J?rgensens kritik af radikalismens og liberalismens individualisme er grundet i socialistiske sympatier; han er demokrat og finder derfor efter konverteringen sit politisk-religi?se st?sted i den demokratiske, sociale kristendom, som pave Leo d.13?s encyklika Rerum Novarum (1891) om kirkens sociale rolle ?bnede for. Den sociale kristendom, som udvikledes af bla. den engelske kardinal Manning og var drivkraft i den franske Marc Sangniers bev?gelse Le Sillon, vandt dog f?rst litter?rt indpas i den franske katolske roman i mellemkrigstiden hos f.eks. Fran?ois Mauriac. Men i Johannes J?rgensens katolske romaner har vi alts? et tidligt eksempel p? moderne, demokratisk og social katolsk t?nkning. Denne forskel i politisk og religi?s t?nkning vil jeg belyse ud fra Huysmans? En route (1895) og Johs. J?rgensens Vor Frue af Danmark (1900). Begge romaner er omvendelsesfort?llinger, som tr?kker p? selvbiografisk stof, og i begge romaner materialiseres en ideel samfundsmodel ud fra samme litter?re og religi?se topos: klosteret. Klosteret er romanernes omdrejningspunkt for forfatternes historiefortolkninger af middelalder og samtid, for deres sociale og politiske kritik og for deres visioner om relationen mellem kristendom og politik i samfundet.

Andelen kvinner i politiet er økende, og kjønnsbalanse i alle typer stillinger et uttalt mål, men politiet er samtidig kjønnssegregert internt. Formålet med denne artikkelen er å undersøke hvordan lederes oppfatninger om kvinnelige og mannlige arbeidstakeres kompetanse og tidsbruk kan bidra til interne kjønnssegregeringsprosesser. Empirien er kvalitative intervjuer med 11 avdelingsledere innen to kjønnsdelte spesialiseringer: etterforskning og ordenstjenesten. Tesen om at ledere foretrekker kvinnelige eller mannlige ansatte med utgangspunkt i kulturelle forestillinger om kjønnet kompetanse, har vært viktig for å forklare horisontal kjønnssegregering. Men tesen er ikke undersøkt empirisk. Denne artikkelen viser at ledernes oppfatninger om kjønnet kompetanse primært inngår i argumenter for å øke kjønnsbalansen i politiet. Videre, at praksis og oppfatninger vedrørende tidsbruk i form av redusert arbeidstid, fulltid, overtid, turnus og ugunstig arbeidstid er vesentlig for den interne segregeringen. Arbeidstidsorganiseringen ved ordenstjenesten fremstår som en viktig forklaring på at mange kvinner søker seg fra ordenstjenesten til etterforskning, hvor lederne mener tilrettelegging er lettere gjennomførbart. Men å benytte muligheten for tilrettelegging har karrierekonsekvenser. Kjønnede tilpasninger av arbeidstid kan bidra til at politiet blir klarere kjønnsdelt, samtidig som kvinneandelen i politiet øker. ; The proportion of women in the police is rising. Achieving gender balance in all categories is an explicit goal, but the police are gender segregated. This article examines how managers' perceptions of female and male employees' competence and use of time contribute to internal gender segregation processes. The empirical data comprises qualitative interviews with 11 departmental managers in two gender-segregated specialisations: investigations and patrolling. The thesis that managers prefer female or male employees based on cultural notions of gendered competence has been important in explaining horizontal gender segregation, but has not been empirically examined. This article shows that the managers' perceptions of gendered competence are primarily used as arguments for improving gender balance in the police. It also shows that practices and perceptions concerning time consumed in the form of reduced working hours, full-time, overtime, shifts and inconvenient hours are essential to the internal segregation. Furthermore, the shifts patrol officers work appear to be an important explanation for why women apply for transfer to investigations, where managers believe adaptation is easier. However, doing this has career consequences. Gendered adjustments to working hours appear to be contributing to the police becoming more clearly gendered-segregated at the same time as the proportion of women in the police is increasing. ; publishedVersion

I sin polemik mod Sartres opfattelse af ?valgholdning? som etisk imperativ for den menneskelige tilv?relse generelt og for forfatterens virke specifikt, insisterer Adorno p? kunstens form som engagementets sted ( essayet ?Engagement? (1962), her citeret efter Kritiske modeller, Rhodos 1972). Sartes forestilling om holdning forbliver, mener Adorno, upr?gnant og subjektiv og fremmed over for kunstens egentlige forpligtelse. Den bestemmer han som en vilje, der ikke er lagt ind i v?rket, men er v?rkets ?egen gestus over for virkeligheden? og siger i forbindelse med sin analyse af Beckett, at ?ethvert engagement over for verden m? opsiges, for at ideen om et engageret kunstv?rk kan opfyldes?. Det drejer sig imidlertid hos Adorno ikke blot om at privilegere formen over indholdet, men ogs? om, at kunsten m? respektere sagforholdene, tilskuerens umiddelbare tilfredshed ved at se en j?disk pige i Chaplins Diktatoren sl? SA-m?nd i hovedet med en stegepande ? uden et modangreb, bliver for let en sejr, satiren er for letk?bt. Kunstv?rkets gestus er hos Adorno performativ, sp?rgsm?let er her som i alle andre diskussioner om relationen mellem kunst og politik, p? hvilke ?stetiske pr?misser denne handlen kommer til veje, og hvad og hvordan den betyder. Det sidste sp?rgsm?l implicerer ogs? l?sningen og kunstens sociale liv, herunder, formidlingen, kritikken, undervisningen og f.eks. biblioteket. Jeg vil diskutere engagementet som ?stetisk form, handling og reception gennem en l?sning af Sofi Oksanens prisbel?nnede roman Renselse (2008, d.u. 2010), der i sin tematik l?gger et dobbeltspor. Den handler om passionerne, om seksuel lidenskab, jalousi, angst, hemmeligheder ? og den handler om overgreb og forbrydelser, begge dele i t?t forbindelse ? men hvilken? ? med en politisk historie om nazisme, kommunisme og mafiaernes bev?gelser gennem det befriede, men i mange henseender stadig besatte, ?steuropa i de f?rste ?r efter murens fald. Handlingen bes?tter ogs? l?seren, med element?r sp?nding, med t?t og fysisk sansning og med en privilegeret men n?je udm?lt adgang til hovedpersonernes erindring og bevidsthed. Den handler ikke blot om, den handler med l?seren, og man kan sp?rge, med dens passionshistorier in mente, p? hvilken m?der engagement og politik indg?r som del af det litter?re v?rk og dets realisation i l?serens bevidsthed og litteraturens sociale liv.