Suchergebnisse
11 Ergebnisse
Sortierung:
Forestillinger om Edward Said og Orientalism's (ikke helt så) store indflydelse på studiet af Mellemøsten
In: Dansk sociologi: tidsskrift udgivet af Dansk Sociologforening, Band 20, Heft 3, S. 11-31
ISSN: 0905-5908
Mens Saids Orientalism selv er en kritisk meta-studie af "vestlige forestillinger om Orienten", har denne artikel til formål at problematisere og nuancere en fremherskende forestilling vedrørende dette værks indflydelse på studiet af Mellemøsten, nemlig at det skulle være svært at overdrive indflydelsen fra Orientalism på Mellemøststudierne (MØS), som nærmest skulle være blevet transformeret af den said'ianske Orientalism-kritik. Artiklens overordnede argument om Edward W. Said og Orientalism's ikke helt så store indflydelse på studiet af Mellemøsten udvikles i tre skridt, hvor det første har til formål at vise, hvordan det snarere er uden for studiet af Mellemøsten, at Saids indflydelse har været størst. Et af de akademiske felter, hvor Said nærmest har været ignoreret, er derimod orientalistikken, som ellers tildeles størstedelen af bogens opmærksomhed. Hvad MØS angår, er det ganske vist muligt at spore en påvirkning fra Orientalism. Den er imidlertid ikke blot mindre end ofte hævdet, men varierer også betragteligt i både karakter og omfang. Det andet skridt har derfor til formål at identificere karakteren af den said'ianske indflydelse, der viser sig at være ganske kompleks og tvetydig. Det kan således være relevant at sondre mellem indflydelsen fra den said'ianske kritik af MØS og fra kritikken af de said-ianske MØS. Endvidere varierer omfanget af denne indflydelse inden for forskellige dele af MØS. Det tredje skridt består derfor af en sammenligning af den said'ianske påvirkning blandt mellemøstforskere med forskellig disciplinær baggrund og inden for forskellige kultur-institutionelle kontekster.
ENGELSK ABSTRACT:
Morten Valbjørn: Conceptions about Edward Said and Orientalism's (Less) Profound Impact on the Study of the Middle East
While Edward Said's Orientalism is a study of "Western conceptions of the Orient", the purpose of this article is to question one of the prevalent conceptions concerning Said's influence on the study of the Middle East. This article examines the claim that it is hard to exaggerate the impact from Said on the field of Middle East Studies (MES), which is supposed to have been almost transformed by his Orientalism critique. The article concludes that this claim is much of an exaggeration itself. The impact of Orientalism appears more profound in academic fields which are not particularly concerned with the Middle East, and its influence within the study of the Middle East appears rather ambiguous. Thus, it is necessary not only to make a distinction between the impact of the Said'ian critique of MES and of the critique of the Said'ian MES, but also to distinguish between the uneven influence of Said among Middle East scholars with different disciplinary training and from different cultural-institutional contexts.
Key words: Edward Said, Orientalism, Middle East, Middle East Studies, sociology of knowledge, European vs. American academia.
Tibet: Nationalisme blokerer for kulturel identitet
In: Udenrigs, Heft 1, S. 48-53
ISSN: 1395-3818
Urealistiske forestillinger om 'nationalitet' og 'demokrati' i moderne vestlig forstand blokerer for at opretholde tibetansk kulturs vitalitet og for dens mulighed for – på egne præmisser – at forny sig i takt med den kinesiske folkerepublik.
"Er det noget med bander?" – Om modstand, andenhed og positioner i et sociologisk feltarbejde
In: Dansk sociologi: tidsskrift udgivet af Dansk Sociologforening, Band 20, Heft 1, S. 45-63
ISSN: 0905-5908
Med udgangspunkt i nyere diskussioner om kvalitativ metode, intersektionalitet og metodeproblemer som datakilde analyserer artiklen de problemer i form af modstand og undvigen, forfatteren har mødt under udarbejdelsen af sin ph.d. afhandling blandt marginaliserede unge mænd med indvandrerbaggrund. Det vises, at de unge mænd gør modstand mod den objektivering, der kan ligge i det sociologiske blik, og at feltrelationerne får en etnisk/racial gennemfarvning, således at det som undviges især er en etnisk/racial forskellighedslogik. De unge antager, at forskningsinteressen drejer sig om kriminalitet og gør følgelig modstand mod det kriminaliserende blik. De påberåber sig normalitet, ligesom de ironiserer over stereotype forestillinger om kriminelle unge indvandrermænd. Modstanden viser noget om de unge mænds forhold til voksne hvide autoriteter og noget om de komplekse identiteter, som produceres blandt de unge. Således problematiserer analysen den teoretiske udlægning, at de unge mænd internaliserer stereotype forestillinger om dem selv.
ENGELSK ABSTRACT:
Sune Qvotrup Jensen: ''Is There Something Special about Bands?'' On Resistance, Otherness and Positions in a Socio-logical Fieldwork
The author addresses the problems of resistance and avoidance encountered in the empirical part of his PhD. project among marginalized young men with immigrant background. This is done through a discussion of qualitative methods, intersectionality and methodological problems as a source of data. The young men resist being seen as objects in the sociological gaze, and the field relations become cast as ethnic and racial, so that what is resisted is in particular a logic of ethnic and racial difference. The young men assume that the researcher is interested in criminal matters, and resist the criminalizing gaze. They claim normality, just as they use irony when playing with the stereotype imaginary of young criminal immigrant men. The resistance casts light on the relation between the young men and adult white authorities. It also illustrates the complex identities constructed by the young people. The article questions the theoretical idea that these young men internalize stereotypical understandings of themselves.
Key words: Qualitative method, intersectionality, field relations, field work, resistance, methodical problems.
Mistede liv og nye chancer: Kropsdelenes komplekse sociale betydninger i
In: Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund: tidsskrift for idéhistorie, Band 6, Heft 11
ISSN: 1904-7975
Denne artikel udforsker gennem empiriske eksempler fra forskning i USA og Danmark de mange betydninger, der knytter sig til kroppens dele i den særlige medicinske teknologi, der omhandler organdonation og transplantation. Formålet er at nuancere den nuværende fremherskende forestilling om og fremstilling af organer som en efterspurgt mangelvare for syge patienter på ventelisterne. Artiklen belyser i stedet hvorledes kroppens organer er komplekse og flertydige symboler på liv og død, der gennem strategiske processer tillægges meningsfulde betydninger af såvel modtagere som donorpårørende. Det diskuteres ligeledes hvordan opfattelsen af kroppens organer bliver afgørende for, hvorledes efterladte pårørende håndterer sorgen over et pludseligt dødsfald, og på hvilke måder donation af organer afføder komplekse sociale relationer i denne medicinske kontekst. Endelig diskuteres det hvordan forskellige opfattelser af ejerskab af kroppens organer og deres betydning for ritualer og praksisser omkring døden kan afstedkomme kontroverser blandt både pårørende og det medicinske personale.
Teknologiers mellemkomst i ambulant behandling og egenomsorg: med fokus på gravide kvinder med diabetes
In: Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund: tidsskrift for idéhistorie, Band 6, Heft 11
ISSN: 1904-7975
Vigtige tendenser i den danske sundhedssektor i disse år er centralisering af behandling og øget egenomsorg. Teknologi ses ofte som en del af denne udvikling omend der eksisterer både dystopiske og utopiske forestillinger om, hvorvidt teknologi fremmedgør eller støtter patienten. I denne artikel belyser vi, ud fra behandling af gravide kvinder med diabetes, hvordan mennesker interagerer med teknologi i udførelse af egenomsorg og i forbindelse med et ambulant behandlingsforløb. To empiriske eksempler, Maja og Ida viser hvordan der iværksættes en række strategier i forsøget på at integrere behandlingen i hverdagen og for at leve op til behandlingsprogrammets krav. Maja indgår i en reciprok, symbiotisk relation til teknologien og oplever den som en ressource og formår omend med omkostninger at integrere behandlingen i sin hverdag. Ida oplever derimod ikke teknologien som en ressource og er på grund af sociale omstændigheder og behandlingsprogrammets ufleksibilitet ikke i stand til at integrere behandlingen i sin hverdag. Artiklen konkluderer, at hvorvidt teknologier fremtræder som en ressource afhænger af den specifikke relation mellem menneske og teknologi. En relation der kan være påvirket af individuelle, ikke-medicinske omstændigheder.
Teknologi Skaper Sykdom - Om teknologi, sykdom og verdier
In: Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund: tidsskrift for idéhistorie, Band 6, Heft 11
ISSN: 1904-7975
Teknologien har endret helsevesenet radikalt de siste 200 år. Den har ikke bare endret mulighetene til å diagnostisere og behandle sykdom. Teknologien har også formet våre oppfatninger av sykdom: Teknologien etablerer de grunnelementer som definerer sykdom (ontologi) og bestemmer sykdommenes tegn (semiologi). Den former vår kunnskap om sykdom (epistemologi), og den genererer sykdommenes praksiser (pragmatikk). Ved å øke den diagnostiske følsomheten, blir flere syke, og sykdommer med avansert teknologibruk har høyere status enn sykdommer uten. Teknologien trekker søkelyset mot det den lar oss måle og manipulere og influerer dermed våre mål. Teknologien påvirker altså ikke bare sykdom gjennom pasienters behov og industriens interesser, men gjennom formingen av helsefagenes rasjonalitet. Ved å forme våre oppfatninger av sykdom, formes våre forestillinger av godt og (v)ondt. Denne artikkelen undersøker hvordan teknologi skaper sykdom og presenterer et rammeverk for å forstå hvordan verdier er involvert i (sam)spillet mellom teknologi og sykdom. Samtidig som teknologien har blitt en stor hjelp i kampen mot lidelse og død, har den blitt en del av vår rasjonalitet og vår vurdering av sykdom, av lidelse og vår død – ja oss selv.
Forsknings kvalitative fundament. Om kvalitativ naturvidenskab og objektivt feltarbejde
In: Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund: tidsskrift for idéhistorie, Band 6, Heft 10
ISSN: 1904-7975
Med udgangspunkt i det forhold, at naturvidenskabelig metode ofte også er kvalitativ – baseret på formbestemmelse og afhængig af fortolkning – diskuteres nogle af de misforståelser, som af og til præger diskussioner af objektivitet og generalisérbarhed i kvalitativ analyse. Kvalitativ forskning kan bestemmes i relation til en række forskellige videnskabelige ræsonneringsstile, men det er kun få ræsonneringsstile der kan anvendes til at vurdere kvaliteten af kvalitativ forskning. Begrebet objektivitet bestemmes med inspiration fra Latour som genstandsfeltets mulighed for at yde modstand mod den analytiske ramme. Dette objektivitetsbegreb er fælles for human, social og naturvidenskab og indebærer et radikalt opgør med forestillingen om at kvalitativ metode er mere 'subjektiv' end kvantitativ metode. Derimod er kvalitativ forskning bedre stillet til at forstå kontekstuelle forhold, herunder forskerens position i forhold til det studerede. Kontekstens rolle hvad angår analysens generelle udsigelseskraft diskuteres i lyset af en skelnen mellem deskriptiv og analytisk kvalitativ forskning, og artiklen argumenterer for, at den grundliggende forskel mellem naturvidenskab og humanvidenskab ikke kan reduceres til forkærlighed for bestemte metoder men primært beror på objektets evne til at reflektere over og reagere meningsfuldt på den menneskelige interaktion, hvori forskningsprocessen indgår. Artiklen afrundes med en diskussion af de seneste tyve års intense interesse for kvalitativ metode og de konsekvenser den har for tværfagligt samarbejde på tværs af ræsonneringsstile indenfor sundhedsforskning.
Boundary construction in mandated science : the case of ICES' advice on fisheries management
The author received the Fishery Research Award (Fiskeriforskningsprisen) at the University of Tromsø 2009, for this doctoral thesis. The papers of the thesis are not available in Munin (mainly) due to publishers' restrictions: 1. Nielsen, Kåre Nolde, and Petter Holm: 'The TAC Machine: On the Institutionalization of Sustainable Fisheries Resource Management' (manuscript) 2. Nielsen, Kåre Nolde and Petter Holm (2007): 'A brief catalogue of failures: Framing evaluation and learning in fisheries resource management', Marine Policy 31: 669-680 (Elevier - publisher's restrictions). Available at http://dx.doi.org/10.1016/j.marpol.2007.03.014 3. Schwach, V., D. Bailly, A.-S. Christensen, A. Delaney, P. Degnbol, W. van Densen, P. Holm, H.A. McLay, K.N. Nielsen, M.A. Pastoors, S.A. Reeves, and D.C. Wilson (2007): 'Policy and knowledge in fisheries management: a policy brief', ICES Journal of Marine Science 64: 798-803 (Oxford University Press - publisher's restrictions). Available at http://dx.doi.org/10.1093/icesjms/fsm020 4. Nielsen, Kåre Nolde: 'Risking Precaution: Framing Uncertainty in Fisheries Advice' (manuscript) 5. Hauge, K.H., K.N. Nielsen, and K. Korsbrekke (2007): 'Limits to transparency— exploring conceptual and operational aspects of the ICES framework for providing precautionary fisheries management advice', ICES Journal of Marine Science 64: 738-743 (Oxford University Press - publisher's restrictions). Available at http://dx.doi.org/10.1093/icesjms/fsm058 6. Holm, Petter and Kåre Nielsen (2007): 'Framing fish, making markets: the construction of Individual Transferable Quotas (ITQs)', in 'Market Devices' edited by Michel Callon, Yuval Millo and Fabian Muniesa (Blackwell - publisher's restrictions). Check availability ; What is the relationship between science and politics? What should it be? How are their respective roles conceived and acted out in practice? Should science and politics be clearly separated? How? Are there cases in which they can be usefully mixed? What cases are those, and are there some ways of mixing that are better than others? This project explores such questions by examining relationships between ICES fisheries advice and decision-making in fisheries management. While traditional conceptions portray science as a rather autonomous entity, this case examines a context in which such conceptions are particularly prone to be challenged. First, scientific advice that forms direct inputs into policy-making is better characterized as 'research' or 'mode-2 science' than as autonomous science. Second, advisory science on fisheries management is 'post-normal' insofar as its knowledge claims are uncertain, values disputed and decisions urgent. Here, fact and values easily become entangled, which in turn challenges conceptions of autonomous science. How is the science-politics boundary constructed here? Since ICES advice constitutes the formal and highly important link between science and politics in fisheries, it offers a concrete location for studying boundary dynamics. Although this project mainly mobilizes Science and Technology Studies theory (in particular Actor Network Theory) it not only seeks to contribute to this literature, but considers how insights generated from such perspectives may contribute to the ongoing discourses on fisheries science and management. The thesis demonstrates that a comprehensive understanding of the construction, maintenance and transgression of the boundary between fisheries advisory science and management cannot be limited to studies of 'boundary work' as discursive practices; it also requires examinations of practices in scientific knowledge production, the material embodiment of this knowledge, its use in policy-making, and conditions on which its stability depends. Forms of uncertainty in ICES fisheries advice are explored and are demonstrated to challenge conceptions of a clear-cut science-politics boundary. The thesis proposes ways in which the science and politics of fisheries can be reconsidered by the development of a framework for enabling evaluations of fisheries management systems. This is expected to enhance communication across disciplines concerned with fisheries management, and to promote systemic learning. ; Hva er forholdet mellom politikk og vitenskap? Med et utgangspunkt i Science and Technology Studies teori (primært ANT), undersøker jeg dette forhold i en case, nemlig forholdet mellom det Internasjonale Havforskningsråds (ICES) fiskerirådgivning og fiskeriforvaltning, der forestillingen om en uavhengig vitenskap er særlig utfordret. ICES vitenskap er 'post normal' for så vidt at kunnskapsgrunnlaget er usikkert, verdiene diskutable og beslutningene haster – en situasjon der verdier og fakta fort sammenfiltres. Jeg viser at en grundig forståelse av grenselinjene mellom rådgivende fiskeriforskning og politisk forvaltning krever en undersøkelse av vitenskapens metoder, hvordan de former politiske beslutningsprosesser, og hvilke antagelser de bygger på. Forskjellige former for usikkerhet i ICES rådgivning undersøkes og vises at utfordre forestillingen om en klar grense mellom politikk og vitenskap. Avhandlingen inviterer til refleksjon over politikk og vitenskap gjennom utviklingen av et rammeverk, som kan muliggjøre en systematisk evaluering av fiskeriforvaltningssystemer, og stimulere systematisk læring.
BASE
Når kritikken tager magten. Samfundskritik og magtforskydninger ifølge Foucault, Boltanski og Chiapello
In: Dansk sociologi: tidsskrift udgivet af Dansk Sociologforening, Band 19, Heft 2, S. 109-126
ISSN: 0905-5908
Artiklen forsøger at begrebsliggøre det teoretiske forhold mellem magtrelationer og kritik, men uden at formulere en ekstern, normativ målestok for den rette samfundskritik. Argumentet er derimod, at eftersom magtrelationer selv rummer muligheden for at internalisere kritikken, må effektiv magtkritik være intern og stå i et intimt forhold til det, der er genstanden for kritik. Dette argument udvikles ved hjælp af en række begreber fra Foucaults magtanalytik, ikke mindst forestillingen om "diskursernes taktiske polyvalens", som desuden kobles til forholdet mellem kritik og gouvernementalitet. Dernæst vises det i en diskussion af Boltanski og Chiapellos værk om kapitalismens nye ånd, at deres analyse rummer en lignende dynamik mellem samfundskritik og omvending af hierarkierne om end der samtidig også er afgørende forskelle til Foucaults perspektiv på magt og kritik.
ENGELSK ABSTRACT:
Lars Thorup Larsen: When the Critics Take Power: Foucault, Boltanski & Chiapello on Critique and the Tactical Displacement of Power Relations
This article seeks to conceptualize the relationship between power relations and critique, but without formulating an external, normative yardstick for critique. On the contrary, the argument put forth here is that since power relations in themselves contain the possibility for internalizing critic, then an effective critique of these power relations must be internal and have a close relation to that which is the object for critique. This argument is developed by connecting the dots between some of Foucault's concepts – in particular the notions of "contre-conduites" and the "tactical polyvalence of discourse" – and a somewhat similar dynamic between hierarchy and critical mechanisms in Boltanski and Chiapello's work on the new spirit of capitalism. Based on this theoretical conceptualization of the dynamic, in which critique leads to a displacement of power relations, one can better understand the anti-authoritarian thrust of social critique after 1968. While this has not led to a replacement of power with pure self-government, it has however created an internalization of anti-authoritarian critique into new relations of power and government.
Key words: Critique, power, governmentality, Foucault, Boltanski.
Skrækken for kulturel forskellighed. Inspirationen fra Edward Said i dansk indvandrerforskning
In: Dansk sociologi: tidsskrift udgivet af Dansk Sociologforening, Band 20, Heft 3, S. 51-76
ISSN: 0905-5908
I dansk forskning om forholdet mellem indvandrere og danskere er det ganske udbredt at fremføre, at danskerne lider af skræk for indvandrernes kulturelle anderledeshed. Artiklens hovedtese er, at det i virkeligheden er de anklagende forskere selv, der lider af skræk for kulturelle forskelle. På det teoretiske plan skyldes dette i høj grad et ønske om ikke at virke essentialistisk, et ønske, hvis teoretiske inspiration ikke mindst har en kilde i Edward Saids anti-essentialisme, som den udlægges i bogen Orientalisme. Artiklen argumenter for, at det er Saids formaninger imod brugen af kultur til at forklare et fænomen i forbindelse med Orienten og islam, der har gjort en række danske forskere bange for at anerkende og italesætte kulturelle forskelle. Artiklen fremfører, at danske forskere må tage kulturelle forskelle mellem danskere og indvandrere alvorligt og gentænke den populære forestilling om, at danskernes reaktioner imod kulturel anderledeshed altid handler om racisme, fordomme, stereotyper, skræk og panik. Inddragelsen af alternative teorier for at analysere interaktionen mellem danskere og indvandrere, ikke mindst danskernes forskellige reaktionsformer over for indvandrere, vil gavne sociologisk forskning.
ENGELSK ABSTRACT:
Mehmet Ümit Necef: Fear of Cultural Difference. Inspiration from Edward Said in Danish Research on Immigrants
Danish researchers who study the relations between Danes and Immigrants commonly claim that Danes suffer from the fear of immigrants' cultural difference. The main thesis of this article is that it is really the researchers themselves who suffer from these cultural differences. At the theoretical level, this fear stems primarily from a desire of not being essentialist. This desire, and in particular its theoretical inspiration, stems in part from Edward Said's anti-essentialism as it is constructed in his book Orientalism. This article argues that Said's admonitions against employing the concept of culture to explain a phenomenon related to the Orient and Islam have contributed to a number of Danish researchers' fear of recognizing and articulating cultural otherness. The article argues that Danish researchers should take cultural differences between the Danes and immigrants seriously, and not simply subscribe to the widespread idea that the reactions of Danes to cultural differences are always about racism, prejudice, stereotypes, fear and panic. Furthermore, the article argues that our sociological understanding of the relations between the Danes and the immigrants would be enriched by involving additional and alternative theories in analyses.
Key words: Orientalism, Edward Said, honour killing, essentialism, difference, racism.