Despite long traditions for contact with Latin America, increasing trade and investments in the region and important contributions to the recent peace process in Colombia, Latin America is often depicted as a "forgotten region" in Norway. Through a series of thematic analyses of the extent of Norway's contacts with Latin America, the authors of this anthology seeks to correct this perceived image of a "forgotten region". - På tross av lange tradisjoner for kontakt med Latin-Amerika, økende handel og investeringer i Latin-Amerika og viktige bidrag og engasjement i fredsprosessen i Colombia, blir ofte Latin-Amerika fremstilt som en glemt region her hjemme. Forfatterne av denne boken søker å korrigere dette inntrykket gjennom en rekke tematiske analyser som viser bredden av vår kontakt med regionen.
The focus of this article is an educational encounter during a social science project at a junior high school in Norway. The topic of the school project was the Norwegian Constitution of 1814. In this Constitution, many of the ideas of the French and American revolutions had been adopted, e.g. popular sovereignty and the separation of power. Nevertheless, the Constitution also reflected intolerant ideas, especially with regards to the so-called Jews-paragraph, whereby Protestantism was proclaimed, and Jews were excluded from the Norwegian state. In the educational encounter analyzed in this article, I argue that the notion of an exceptional Norwegian democracy affects the narrative constructed about the Norwegian Constitution. This notion serves to exclude the Jews-paragraph from the narrative. The postcolonial concept of Nordic exceptionalism constitutes an important theoretical framework for the analyses of the educational encounter. In the contemporary Norwegian society, immigration regulation by laws again has relevance. This article, therefore, discusses the critical classroom conversations thematizing the Jews-paragraph could have led to, by pointing at different historical and present-day topics of relevance. The discussion implicates the importance of recognizing the role and impact state-led control, violations and exclusion of minorities have in Norwegian history. Not recognizing these aspects of history can lead to the production and reproduction of idealized and exceptional national narratives.
'I have so much respect for the women of Africa'. The quotation is taken from a report in the Danish magazine Too dameme in 2011 here follows is the Danish singer Maria Montell, who are visiting the village Kanziko in Kenya, where a Danish water project just so set. The reader is invited to Montell fashion with Kenyans whose life terms shall put her own life back home in Denmark in perspective. The Africans touches Montell deeply and reinforces her that would help (Say 2011: 45). Adapted from the source document.
Professionelles kategoriseringer og retorik har betydning for de konkrete tilbud, som patienter oplever og modtager i sundhedssystemet. I Sundhedsstyrelsens nye anbefaling for den palliative indsats fremgår det, at indsatsen overfor alle mennesker med livstruende sygdomme skal udvikles. Det kan blive en udfordring, når professionelle er bærer af en kultur, hvor kræft og palliation placeres i samme kategori. En måde at bidrage til ændringer i praksis eller grundlag for ændringer er at få øjnene op for kategoriseringsprocessernes logik og tilblivelse. Denne artikel undersøger spørgsmålet: Hvordan begrunder og taler professionelle om deres muligheder for at udøve palliativ indsats til mennesker med kræft og andre livstruende sygdomme som fx kronisk obstruktiv lungelidelse (KOL) og hjertekarsygdomme? Metoden er fokusgruppeinterviews med praktiserende læger, sygeplejersker, social- og sundhedsassistenter samt social- og sundhedshjælpere. Interviewene er analyseret ud fra en socialkonstruktionistisk tilgang og med afsæt i Potters kategoriseringstemaer: a) Ontologiske manipulation, b) hvordan noget gøres ekstremt (stort) eller minimeres (lille), og c) hvordan noget kan normaliseres. Resultaterne viser, hvordan palliation og kræft forbindes med alvor, død og unge mennesker, mens andre livstruende sygdomme forbindes med noget fredeligt, livet, ældre og i mindre grad med palliation. Dette får bl.a. den betydning, at de professionelle oplever, at de møder mennesker med kræftsygdomme med større opmærksomhed og stiller sig fagligt og personligt mere til rådighed. Med henblik på ændring af praksis og udvikling af en mere nuancerede forståelse af kræft, andre livstruende sygdomme og palliation, bliver det væsentligt at påvirke de sundhedsprofessionelle gennem uddannelser, i klinikken og via patientforeninger.
Inden for den kliniske medicin er effektevalueringer og et dertilhørende ideal om evidensbaseret praksis en fremherskende måde at vurdere og reflektere over praksis, som i disse år er ved at sprede sig til andre af velfærdsstatens områder. Det gælder ikke mindst forebyggelsen. Denne artikel ser nærmere på de forestillinger, der knytter sig til effektevalueringer og evidensbaseret praksis. Jeg undersøger, hvilke konsekvenser det har haft i kommunale forebyggelseskredse, at det særlige specialistsprog, jeg kalder evidenssproget, har fået en stigende udbredelse og anerkendelse. På baggrund af etnografisk feltarbejde med kommunale forebyggelsespraktikere (nærmere betegnet deltagelse ved en række møder og seminarer), samt en analyse af udvalgte rapporter om evidens i forebyggelse, diskuterer jeg, hvordan der med evidenssproget breder sig nogle specifikke forestillinger om viden og virkning. Jeg argumenterer afslutningsvis for, at evidenssproget og de dertilhørende forestillinger har nogle uhensigtsmæssige virkninger for relationen mellem forskning og praksis.
"Post-war expansion of the welfare state is one of the most central changes in Norwegian society today and is often a topic in public debate. When certain conceptions about the welfare state are developed and they are no longer based on systematic analyses but rather ideas and attitudes, they can turn into myths. However, to be termed myths requires documentation, and here social research plays an important role. This book rejects and elaborates central myths in the public debate about the welfare state. The book is structured as an anthology, written by six welfare sociologists at the University of Bergen. The first article introduces the history of The Myth of the Welfare State, a book published by Pax in 1970, then revised a few years later, and with a follow-up version in 1995, 25 years after that. The book became a flaming light within the social policy debate, because it criticized the welfare state for not solving the problem of poverty. Although this problem, relatively seen, is reduced, the following five articles show that, within the framework of the welfare state, there is room for new important critical discussions. One myth focuses on the idea that a combination of a comprehensive state and an active civil society with much voluntary work is not possible. Another concerns the idea that welfare results in dependency. A third is about the "Elder Boom". A fourth concerns single mothers and assumes that these unlawfully try to get access to welfare. And finally, the last discusses the ideas that crime should result in punishment and "prison pain". Together, the articles are a contribution to make the debate about the welfare state richer and more dynamic." - "Utbyggingen av velferdsstaten i etterkrigstiden hører til en av de mest sentrale endringer i det norske samfunn, og er ofte et tema i den offentlige debatt. Når bestemte forestillinger om velferdsstaten utvikles og de ikke lenger bygger på systematiske analyser, men på ideer og holdninger, kan de bli til myter. At det er snakk om myter, må imidlertid dokumenteres, og her spiller samfunnsforskningen en viktig rolle. Denne boken tilbakeviser og nyanserer sentrale myter i den offentlige debatt om velferdsstaten. Boken er bygget opp som en antologi, skrevet av seks velferdssosiologer fra Universitetet i Bergen. Den første artikkelen gir en innføring i historien om Myten om velferdsstaten, en bok utgitt av Pax i 1970, siden revidert noen år etter og med en oppfølger i 1995, 25 år etter. Boken ble en brannfakkel i den sosialpolitiske debatt, fordi den kritiserte velferdsstaten for ikke å håndtere fattigdomsproblemet. Selv om dette problemet, relativt sett, er redusert, utgjør de etterfølgende artiklene om fem aktuelle velferdsmyter en argumentasjon for, at det, innenfor velferdsstatens rammer, er rom for nye viktige kritiske diskusjoner. Én myte handler om at en sterk stat ikke kan forenes med et aktivt samfunn med stor grad av frivillighet. En annen handler om at velferd skaper avhengighet. En tredje handler om eldrebølgen. En fjerde handler om at alenemødre antas å lure til seg velferd. Og endelig handler en siste myte om at kriminalitet må møtes med straff og 'fengselspine'. Artiklene er samlet sett et bidrag til å gjøre debatten om velferdsstaten rikere og mer dynamisk."
Denne artikel giver et overblik over en række af de vigtigste bidrag til diskussionen om evidensbaseret praksis. Den tager udgangspunkt i nogle forestillinger, som har bredt sig på det politiske niveau og konfronterer disse forestillinger med de konkrete betingelser for produktion af videnskabelige oversigter over, og analyser af, forskningens resultater. På denne baggrund gennemgår artiklen en række af de kritiske forbehold, der har været fremsat af forskerne, når det drejer sig om evidensbaseret praksis. Artiklen afsluttes med en mere generel diskussion om forholdet mellem forskning og praksis og kommer med nogle konkrete bud på forskningsdesign, som kan løse nogle af problemerne.
