Suchergebnisse

Temaet for oppgaven er parter i jordskifteretten, og hvordan relasjonene deres blir påvirket av forhandlingsprosessen i rettsmøter i forbindelse med bruksordning for vei etter jskl. av 1979 § 2 første ledd bokstav c. Hovedproblemstillingen er: Har forhandlingene om bruksordning for vei bedret relasjonene mellom partene? Oppgaven vinkles i første delproblemstilling mot utviklingen av relasjonene til partene. I andre delproblemstilling undersøkes partenes oppfattelse av forhandlingsprosessen i rettsmøtene. Deretter undersøkes det i delproblemstilling tre, hvordan dagens bruksordning fungerer for partene. Delproblemstillingene er følgende: 1. Hvordan var relasjonene mellom partene før jordskiftesaken, under forhandlingsprosessen og etter jordskiftesaken? 2. Hvordan oppfattet partene forhandlingsprosessen? 3. Hvordan fungerer dagens bruksordning for partene? Funnene viser at partens relasjoner blir påvirket både positivt og negativt av forhandlingsprosessen. Årsaken er hovedsakelig at jordskifteretten har skapt en arena hvor partene kan møtes, på godt og vondt. Den positive påvirkningen for relasjonene skyldes rom for diskusjoner på en saklig måte, slik at partene får forståelse for hverandres interesser, samt at partene møtes og blir bedre kjent. De negative påvirkningene for relasjonene skyldes synliggjøring av andre parters oppførsel og baktanker, slik at konflikter blir tilspisset. For flertallet av partene er likevel relasjonene upåvirket av forhandlingsprosessen. Funnene våre viser at bruksordningen, i ettertid av jordskiftesakene, har hatt en større positiv påvirkning på relasjonene til partene, sammenlignet med forhandlingsprosessen. Bakgrunnen er at ordningen medfører bedre samhold, på grunn av årsmøter og dugnader. Samtidig gir vedtektene rammer for partene og fungerer som et grunnlag for videre samarbeid. I tillegg medfører vedtektene færre konflikter, da de gir rammer for hva som er lovlig. ; The theme for this thesis are the parties in The Norwegian Land Consolidation Court, and how their relationships ...

Part II of this thesis is not available in Munin: Historien fremstilt i bilder. Knut Ljøgodt. Oslo, Pax Forlag, 2011, ISBN 9788253033211. ; Avhandlingen Historiemaleriet i Norge omhandler historiemaleri – eller nærmere bestemt historisk-mytologiske fremstillinger – med vekt på norsk kunst fra 1800-tallet, sett i sammenheng med spesielt skandinavisk og generelt vestlig kunsthistorie. Avhandlingen består av ialt fem tekster. Del 1, Introduksjon, gjør rede for avhandlingens tema, omfang og formål og knytter sammen de forskjellige tekstene. Introduksjonen redegjør for eksisterende forskning, samt for tilnærmingsmåter og mål med avhandlingen. Videre gis en oversikt over forståelsen av historiemaleriet gjennom tidene ,og det gjøres rede for ettertidens behandling av historiemaleriet og dermed genrens status i tidligere kunsthistorieskrivning. Del 2, boken Historien fremstilt i bilder, er den mest omfattende av tekstene og er å betrakte som avhandlingens kjerne. Dette utgjør den første større studien om fenomenet her til lands. Boken gir en oversikt over norsk historiemaleri på 1800-tallet, sett på bakgrunn av skandinaviske og europeiske strømninger. I boken vektlegges det videre å gå nærmere inn på valg av motivkretser, samt å se disse i forskjellige samtidige sammenhenger. I tillegg består avhandlingen tre artikler. Den første av disse er «Knud Baade als Historienmaler». Her får man et eksempel på én norsk kunstner på 1800-tallet som søkte å spesialisere seg som historiemaler. Deretter følger «'… nordiske Marmorguder'». Artikkelen tar for seg utsmykninger og planlagte, men ikke gjennomførte, utsmykninger ved Universitetet i Oslo på 1800-tallet og frem til Munchs aulamalerier. Hovedinteressen i de prosjekterte utsmykningene lå på historisk-mytologiske motiver. Artikkelen gir dermed et innblikk i hvilke muligheter som forelå, men også hvilke hindre som lå i veien for å utviklet et norsk historiemaleri. Den femte og siste av tekstene er «'Northern Gods in Marble'», som handler om 1800-tallets anvendelse av emner fra norrøn mytologi – og gir således muligheten for en mer fokusert studie av én sentral motivgruppe. Historiemaleriet i Norge gir således den første, brede oversikt over norsk historiemaleri på 1800-tallet. Tilnærmingen er empirisk idet avhandlingen for en stor del er basert på grunnforskning. Samtidig benyttes en ikonografisk tilnærmingsmåte for å se nærmere på motivgruppene. Videre benyttes en resepsjonshistorisk tilnærming for å se hvordan genren er blitt mottatt. Generelt søkes det å sette historiemaleriet inn i en større idéhistorisk og politisk-historisk sammenheng. Avhandlingen demonstrerer at historiemaleriet som genre var adskillig mer utbredt i norsk kunst på 1800-tallet enn tidligere antatt, og at en rekke sentrale kunstnere befattet seg med det. Videre demonstreres det at norsk historiemaleri må sees på bakgrunn av datidens politisk-historiske situasjon og at motivene for en stor del velges utfra nasjonale idealer. Som det kommer frem, dominerer motiver fra norrøn historie og mytologi. Avhandlingen stiller også spørsmål ved genrens marginaliserte posisjon i norsk og vestlig kunsthistorie og knytter således an til en revisjonistisk kunsthistorieskrivning.

Master i styring og ledelse ; I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvorfor Haugesund og Karmøy har kommet frem til ulikt utfall i kommunereformen. Haugesund ønsker en storkommune på Haugalandet, mens det politiske flertallet i Karmøy, vil at Karmøy skal være egen kommune også i fremtiden. Kommunene er store i norsk sammenheng med rundt 40.000 innbyggere hver. De har en rekke likhetstrekk, likevel er de ulike på noen sentrale punkt. Haugesund er en sentralisert by, mens Karmøy er desentralisert, med tre byer og flere bygder. Reformen er initiert nasjonalt, mens gjennomføringen skjer lokalt. Regjeringens argumentasjon ligger hovedsakelig i reformens mål og virkemidler. Tidligere undersøkelser viser imidlertid at ulike lokale forhold også kan virke inn på sammenslåingsprosesser lokalt. Hensikten med undersøkelsen har vært å finne ut hvorfor kommunene har kommet frem til ulikt utfall i reformen, om Regjeringens argumentasjon har hatt ulik betydning i beslutningsprosessene, og hvilken betydning lokale forhold har hatt for utfallet. Undersøkelsen har vært gjennomført som en komparativ casestudie, med personlige intervjuer. Informasjonen fra intervjuene danner grunnlaget for analysen. Reformens målsettinger har vært vesentlige for begge kommunene. Særlig aktuell er målsettingen om en mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Kommunene er en del av det Regjeringen kaller flerkommunale byområder. Kommunegrensene samsvarer ikke med de funksjonelle samfunnsutviklingsområdene. Dette gir utfordringer i forhold til arealplanlegging. Haugesund er regionsenter med regionsenter-utfordringer, den mangler eksempelvis areal til videre vekst. Kommunen ser kommunesammenslåing som løsningen på mange av sine utfordringer. Det politiske flertallet i Karmøy, ser ikke at reformens målsettinger nås ved kommunesammenslåing. Karmøy er en stor, veldreven kommune. Den har lite å hente på å inngå i en storkommune. De interkommunale problemene løses gjennom interkommunalt samarbeid. Når det gjelder styringsvirkemidlene har disse hatt liten betydning for utfallet. De fleste informantene etterlyser hardere virkemiddelbruk for å lykkes med reformen. Alle informantene beskriver at lokale forhold har vært viktige i reformprosessen. Langvarige, historiske og kulturelle konflikter mellom kommunene har gjort sammenslåing vanskelig. Lokale forhold som ulik kommuneøkonomi, forholdet by-land, identitet og til dels tjenestelokasjon har bidratt til det negative utfallet i Karmøy. Til tross for at Karmøy er større enn Haugesund, ser det ut for at sentrum-periferi konflikten har vært viktig for utfallet i de to kommunene. ; In this study, I have tried to find out why Haugesund and Karmøy have reached different outcome in the local government reform. Haugesund wanted one large municipality in the region, while the political majority in Karmøy, wanted Karmøy to remain as one municipality, further on. The municipalities are big in a Norwegian scale, with approximately 40.000 citizens. They are very much alike, but differ at some points. Haugesund is a city with centralized structure, while Karmøy is decentralized, consisting of three villages and several rural centres. The reform is a national initiative from the government, but is carried out locally. The arguments from the government contain both political goals and -instruments. According to previous studies, several local conditions may influence on local merging- processes. The intention of the study is to find out why the two municipalities have reached different outcomes in the reform, whether political goals and instruments have different impact on the local decision making processes, and whether local conditions have influenced on the outcome. The study is a comparative case study using personal interviews. Information from the interviews is used in the analysis. According to the political goals, they seem to have been important to both municipalities. Most relevant is a more holistic and coordinated community development. The municipalities are a part of what the government calls multi-communal city areas. These are areas where the administrative boundaries no longer reflect people's daily-life areas. This gives certain challenges according to spatial planning. Haugesund is the center of the region with some typical city-problems. One is lack of space to further growth. Haugesund sees the reform as the solution to their problems. The political majority in Karmøy do not think that the reform will contribute to goal achievement. Karmøy is large, and does well. It will not have much to gain by joining a merged municipality. Inter-municipal cooperation solves regional problems. The political instruments of the reform, have been quite unimportant to the outcome in the municipalities. Most informants believe that the instruments should be harder, for the government to succeed. All informants report that local conditions have been important to the outcome. Longlasting historical and cultural conflicts have complicated the process. Differences in economy, the center-periphery relation, identity and partly location questions, have contributed to the negative outcome in Karmøy. Even though Karmøy is the largest of the two, it seems that the center-periphery conflict has been important in both municipalities. ; acceptedVersion