Dette er introduksjonsartikkelen til fokusnummeret "Når krig blir hverdag. Militæraktivisme i de skandinaviske landenes utenriks- og sikkerhetspolitikk".
Abstract in English: When War Becomes Daily LifeThis is the introductory article for the special issue "When War Becomes Daily Life. Military activism in the Scandinavian Countries Foreign and Security Policies".
I 2012 udkom Kulturmøder ved Kap Farvel, som var den første samlede fremstilling om Kap Farvel-områdets befolkning i 1800-tallet. Forfatterne bag bogen modtog som de første nogensinde Kulturministeriets nystiftede forskningspris, Julius Bomholt Prisen. Nu foreligger bogen i en kortere og lettere tilgængelig udgave med et rigt billedmateriale. 'Rejsen til landets ende. Historier om 1800-tallets indvandring fra Østgrønland til Kap Farvel' fortæller historien om, hvordan hovedparten af den sydøstgrønlandske befolkning i løbet af det 19. århundrede indvandrede til Vestgrønland og slog sig ned i området omkring Kap Farvel. Her blev de og deres efterkommere en del af den danske koloni og kom under indflydelse af danske myndigheder og handelsfolk. Men også mødet med den tyske Brødremenighed, der havde etablerede en missionsstation i området, fik stor betydning for det nye liv, der ventede østgrønlænderne. Der findes intet skriftligt kildemateriale fra de østgrønlandske indvandrere selv, da de hverken kunne læse eller skrive. Bogens skildringer baserer sig derfor primært på materiale fra de danske kolonimyndigheder og den tyske Brødremission, heriblandt kirkebøger og mandtalslister. I disse gemmer sig mange finurlige detaljer og historier om familieliv og traditioner fra den østgrønlandske kultur. Bogen bygger også på indvandrernes egne overleverede fortællinger om livet i Østgrønland. Bl.a. berettes der om den berygtede åndemaner Aaddaaridaad, der efter at have taget del i en række dramatiske mord på østkysten rejser til Vestgrønland og lader sig kristne
Fremstilling av utenrikspolitiske beslutningstakeres psykologi støter på utfordringer. I denne artikkelen argumenteres det for at analyser av politisk psykologi kan komplettere studiet av utenrikspolitikk, både ved å avdekke nye, kausalt betydningsfulle variabler og ved at tilgjengelige fremstillinger av årsakssammenhenger får høyere oppløsning. Gjennom en avgrenset analyse av hvordan konformisme internt i Bush-administrasjonen i kjølvannet av terrorangrepene 11. september 2001 bidro til mangelfull tanke- og meningsutveksling, tilbyr artikkelen en praktisk illustrasjon av dette synspunktet. Illustrasjonen ledsages av prinsipielle argumenter.
Abstract in EnglishPolitical Psychology and the Study of International PoliticsOutlining the mental life of foreign policy decision makers is fraught with challenges. In this article, it is argued that studies of political psychology may supplement foreign policy analysis by revealing undetected causal variables and by giving available interpretations improved micro-level accuracy. The methodological viability of the presented arguments is illustrated through a confined examination of how the psychological mechanism of conformism contributed to deficient sharing of views among members of the Bush-administration in the wake of 9/11. The illustration is backed by principal arguments.
Som svar på Karsten Friis' kritik af Fokkusspalten, "Når krig blir hverdag", formulerer denne replik en kort begrebslig, empirisk og normativ afklaring af spaltens anvendelse af begrebet militæraktivisme. Begrebsligt påpeger replikken, at militæraktivisme allerede er hyppigt anvendt i litteraturen om skandinaviske landes øgede engagement i internationale militære operationer efter Den Kolde Krig. Empirisk set, er det korrekt, at udviklingen ikke har været lineær, og man kan argumentere for, at Danmark og Norges militæraktivisme var (endnu) større, da Afghanistankrigen var på sit højeste. Dog er begge lande fortsat engageret særligt i NATO-regi, og det er væsentligt at bemærke, at de direkte kampe på landjorden i internationale militære operationer i stigende grad udliciteres til mindre privilegerede lokale og internationale kombattanter. Replikken påpeger, at Friis' påstand om, at militæraktivisme som begreb udgør en slet skjult kritik af Danmark og Norges militære engagement, beror på en misforståelse. Tværtimod stammer aktivisme fra den danske udenrigspolitiske debat, hvor begrebet anvendes politisk med en række positive konnotationer forbundet med at være aktiv (Pedersen & Ringsmose, 2017). I lyset af afpolitiseringen af Danmarks og Norges krigsdeltagelse velkommer vi fremadrettet yderligere forskningsmæssig og politisk diskussion af militæraktivismen.
Abstract in EnglishReply: Military Activism RevisitedIn response to Karsten Friis' critique of the special issue When War Becomes Daily Life, this reply outlines a brief conceptual, empirical and normative clarification of the special issue's use of the concept, military activism. Conceptually, the reply points out that military activism is already a frequently used concept in the academic literature on Scandinavian countries increased engagement in international military operations after the Cold War. Empirically, it is correct that this development has not been linear, and arguably, Denmark and Norway's military activism was (even more) pronounced, when the war in Afghanistan was at its zenith. However, both countries continue to be engaged particularly in NATO, and significantly, direct battles on the ground are increasingly outsourced to local actors to less privileged local and international combatants. The reply points out, that Friis's claim that military activism is a concealed critique of Denmark and Norway's military engagement, is based on a misunderstanding. On the contrary, activism as a concept derives from the Danish foreign policy debate, where the term is used to connote a series of positive attributes associated with being active (Pedersen & Ringsmose, 2017). Considering the depoliticisation of Denmark and Norway's military activism we welcome further academic and policy discussions about this important issue.
