Suchergebnisse

Author and journalist Halvor Tjønn reviews Erik Kulavig's book, Face to Face with the Russians: From the Middle Ages to the Present (Pantheon, 2020).

The aim of the article is to discuss similarities and differences between the two towns from their establishment until around 1300, primarily based on archaeological evidence, but also taking into account the written sources. According to the written sources, the origins of the two towns are very different, but archaeological investigations show many similarities. The two towns developed much in the same way, having similar habitation structure, roughly the same number of churches and monasteries. Oslo got the bishop's see for Eastern Norway around 1100, but Tønsberg might have been the most important site for the vikverjabiskup in the late 11th C. Both had royal palaces and fortifications. Although similarities are the most striking, there were also some differences due to natural conditions. Tønsberg had an advantage of its location on the main shipping lane along the Norwegian coast. This meant that the town at an earlier stage became part of the foreign trade network and became an important military stronghold. Oslo was innermost in the fjord but had a much larger catchment area. Nevertheless, none of the towns had a share in the most important economy in their time, like Bergen and in part Trondheim: the trade with stock fish. Economically, they remained towns where the elite converted their land rent products.

Dagens og middelalderens kriger er åpenbart forskjellige på en rekke felter - fra ideologi og teknologi til globalisering og statsutvikling. Hvorfor da sammenlikne dem? Fordi vår oppfatning av krig, at kriger er noe som utkjempes mellom stater, at de har en klar begynnelse og slutt og kan kontrasteres til en tilstand av fred, har vært preget av hvordan krig er blitt utkjempet de siste 3-400 år i Vesten. Men de siste 30 år har de aller færreste kriger vært statskriger, og de unndrar seg de motsetningene vi setter opp mellom krig og fred, soldater og sivile, soldater og kriminelle. For å forstå disse «nye krigene» kan sammenlikningen med middelalderen være relevant - altså perioden før staten ble dominerende. I middelalderen var kriger vanskelig å avgrense fra fred, og selv om konger førte kriger, var dette noe i prinsippet hele overklassen hadde rett til. Krig foregikk mindre som store slag og felttog, og mer som feider, plyndring og forhandlinger. I en verden der krigen har endret karakter fra de klassiske krigene som preget Vesten fra Trettiårskrigen til den andre verdenskrig, er det viktig å finne fram til nye forståelser og perspektiver på krigføring