Suchergebnisse

"This book addresses political conflicts in Norway through an extended time span, from the late autocracy of the 18th century until the democratic challenges of today. The book holds eight articles focusing on historical phases which have been particularly influenced by social and political mobilization. Thus, the book traces an oppositional tradition across borders in time and space. Although the articles are based on limited studies, the authors write with ambition to include their research into this wider context.

In Norway, the Constitution of 1814 marks the shift from autocratic rule to early democracy. 18th century peasant riots may be interpreted as expressions of impotence of the common people, but also as an opportunity for action with the potential to influence the authorities. The 19th century peasant opposition shows the potential for change through parliamentary representation. Around 1850 the first attempts at worker's organizations were criminalized – around 1950, however, the Labour Party dominated Norwegian politics. These trending lines reflect an increasingly developed democracy. The political system is in principle opening for broad popular participation. However, democracy is still being challenged by opposition in ways and by means that occasionally raise concerns about the stability of our political culture.

The book is divided into three parts. Part I is dedicated to the age of late autocracy, part II provides insights into the 19th century democratization processes, while Part III includes articles dealing with opposition and confrontations in the last century, focusing the interwar period, the 1970s, and today's multicultural society.The book is aimed both at researchers, students and the general audience." - "Denne boka tar opp politiske konflikter i Norge gjennom et langt tidsspenn, fra det seine eneveldet til vår tids demokratiske utfordringer. De åtte kapitlene representerer punktnedslag i historiske faser som i særlig grad har vært preget av sosial og politisk mobilisering. Slik bidrar boka til å belyse en opposisjonell tradisjon.

Historikere er blitt kritisert for å fokusere ensidig på avgrensede perioder og hendelser, og være for lite opptatt av å spore linjer på tvers av grenser i tid og rom. Forfatterne av denne boka skriver med bakgrunn i avgrensede studier, men alltid med ambisjon om å sette sine forskningstema inn i en videre kontekst.

I Norge markerer Grunnloven av 1814 skiftet fra eneveldig styre til begynnende demokrati. 1700-tallets bondeopprør kan tolkes som uttrykk for allmuens avmakt, men også som handlingsrom med potensiale til å påvirke myndighetene. 1800-tallets bondeopposisjon viser mulighetene for å nå fram gjennom parlamentarisk opposisjon. Rundt 1850 ble de første forsøk på organisering av arbeidere kriminalisert – rundt 1950 dominerte Arbeiderpartiet norsk politikk. Dette er linjer som speiler et stadig mer utviklet demokrati. Det politiske systemet åpner i prinsippet for bred folkelig medvirkning. Men fortsatt blir demokratiet utfordret av opposisjon i ytringsformer som til tider vekker bekymring for stabiliteten i vår politiske kultur."

Hans Nielsen Hauge established and led at the end of the 18th century Norway's first nationwide popular movement, a low church network that would leave its mark on everyday life, business development and politics in the transition from absolute monarchy to representational government. People called themselves Haugians long after Hauge's death in 1824. It was a spiritual awakening on a scale that deserves considerable room when we write the history of modern Norway.

This book provides a new perspective on the roots of the Hauge movement in the religious mentality of the 18th century, on how it functioned in its most radical phase up to 1814, and on the importance of the network for economic modernization and political mobilization in the subsequent decades. Retrospective interpretations of Hauge's complex endeavor are also explored. In sum, the nine chapters provide a broader understanding of the Hauge movement and the era in which it flourished. We hope that the book also sheds light on the state of Norway's people, government and religiosity today, over 250 years after Hauge's birth.

The book has been edited by research fellow Eli Morken Farstad and associate professor Kristian Holen Nymark, both historians at the University of South-Eastern Norway. - Hans Nielsen Hauge startet Norges første landsomfattende folkebevegelse på slutten av 1700-tallet. Det lavkirkelige nettverket satte sitt preg på hverdagsliv, næringsutvikling og politikk i overgangen fra enevelde til folkestyre. Folk kalte seg haugianere lenge etter Hauges død i 1824. En slik vekkelse må få stor plass når vi skriver historien om det moderne Norge.

Denne boka gir nye perspektiv på Hauge-bevegelsens røtter i 1700-tallets religiøse mentalitet, på hvordan vekkelsen virket i sin mest radikale fase fram mot 1814, og på nettverkets betydning for økonomisk modernisering og politisk mobilisering framover i hundreåret. Ettertidens fortolkning av Hauges mangslungne virksomhet blir også lagt under lupen. I sum gir de ni kapitlene en bredere forståelse av Hauge-bevegelsen og tiden den virket i. Vi håper at boka også kan kaste lys over folk, stat og religiøsitet i dag, over 250 år etter Hauges fødsel.

Boka er redigert av stipendiat Eli Morken Farstad og førsteamanuensis Kristian Holen Nymark, begge historikere ved Universitetet i Sørøst-Norge.

A large contrast between European Union and the United States still exists when it comes to how the countries influence the world. Whereas the United States is still obsessed with military might, Europe's focus is on economic, cultural and legitimate influence. In the early 20th century it would have been almost impossible to imagine millions of peaceful Europeans demonstrate against a foreign war, but in the early 21st century it is commonplace. Many authors have argued that this change was caused by developments in weapon technology, democratization of the continent, and realization that war is primitive. A theory developed by James Sheehan argues that wars ended due to developmental historic conditions. For example, democracy allows both the war mobilization of the whole population, but it also gives them the opportunity to vote for peace. L. Pitkaniemi

"This anthology concerns the many local elections held throughout Norway on 9 September 2019. Based on voter surveys carried out after every local election since 1995, the ten chapters in this book explore a variety of election-related topics such as voting behaviour and election campaigns, as well as political participation and political trust between elections. It is at the municipal level that most citizens can influence policy, and what occurs at the local level often plays a vital role in people's daily lives. One of the objectives of this book is therefore to better understand how local democracy functions, both in and between elections.

The 2019 local elections were marked by mobilization, protest, and high turnout, due to the focus on politically charged issues such as the toll roads, climate change, and municipal amalgamation. Amalgamation was not just a campaign issue, but a part of the institutional context; the 2019 elections took place in newly merged municipalities. This is therefore a dominant topic throughout this book. How citizens feel about municipal reform and its potential consequences, for example, is explored. Several chapters examine the significance of amalgamation on various aspects of local democracy: local party systems, turnout and voting behaviour, the parties' candidate selection, and representation in municipal councils. Taken as a whole, this anthology represents a status report on local democracy in the first election held in the merged municipalities.

This book will be of interest to anyone following developments in local democracy in Norway, especially students, researchers, journalists, and politically active citizens." - "Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene.

Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen.

Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive."