Suchergebnisse

Kriger vinnes i det kognitive domenet. Denne hypotesen er utgangspunkt for denne analysen av krigen mot terrorisme og dens tilhørende strategiske narrativer. Artikkelen gir støtte til hypotesen og understreker sammenhengen mellom krigens faktiske utvikling, og dens narrativer. Artikkelen analyserer selve narrativet om en krig mot terrorisme. Hvordan oppstod dette master-narrativet? Hvordan utviklet det seg over tid? Hva ble det erstattet av, og hvilke aktører var sentrale i å utfase frasen «krig mot terrorisme»? To nøkkelaktører i å avslutte både krigen mot terrorisme og narrativet om den er ISIL og president Barack Obama. ISIL overtok rollen som verdens mest fryktede og mektige terrorgruppe, og stilte dermed Al Qaida i skyggen. Mens Obama helt systematisk valgte å ikke benytte frasen «krig mot terror». En krig som aldri nevnes av USAs commander-in-chief er ikke lenger et operasjonelt militært konsept. Med likvideringen av bin Laden i 2011 gav Obama USA en slags «closure» for 9/11-traumet. For krigen mot terror var alltid president George W. Bush sin krig. Han etterlot seg to bakkekriger som man vanskelig kan påstå at USA kunne vinne. Men Bush sin strategi-omlegging i Irak i 2007, «The Surge», skaffet USA nok pusterom til å trekke seg ut. Men med ISILs hurtige fremvekst ble gleden kortvarig, ettersom de opprettet en pseudo-stat i Levanten.
Abstract in English:Narratives from the War on TerrorWars are decided in the cognitive domain. This hypothesis is supported by this article on the war on terrorism and its strategic narrative. The analysis emphasizes how the physical warfighting is inextricably linked to the strategic narratives of the war. Special consideration is given here to the master narrative establishing the war on terror. How was this narrative constructed? How did it develop over time? What replaced it, and what actors were crucial in retiring the phrase 'war on terror'? Two key actors in this respect were ISIL and President Barack Obama. ISIL eclipsed Al Qaida as the world's most feared and infamous terror group. Whereas Obama systematically avoided using the phrase 'war on terror' altogether. A war that is never mentioned by the USA's Commander-in-Chief is no longer an operational military concept. Equipped with the targeted killing of Osama bin Laden in 2011, Obama brought closure to the national trauma of 9/11. Because the war on terrorism was always George W. Bush's war. He left behind two large scale ground wars with little prospect of success in either of them. He did provide a temporary change of fortune in Iraq with 'the Surge' of fresh troops in 2007. But these gains were soon enough erased as ISIL grew and developed into a pseudo-state in northern Iraq and Syria.

I denne fokusspalten tar vi for oss hvordan den norske nordområdepolitikken har blitt kommunisert gjennom bruk av politiske «narrativer». Ved bruk av narrativ politisk analyse belyser vi bruk av ideer om fortid, nåtid og fremtid i og som «nord». Innenriks har dette betydd en gjenfortelling av identitet og økt oppmerksomhet på elementer som hav- og kysthistorie, og utenriks har det betydd en reevaluering av Norges posisjon i verden. Ikke minst har landets internasjonale rolle i dette narrativet blitt karakterisert av ideer om lederskap, bærekraft og ansvar. Vi konkluderer med at nordområdenarrativet har utviklet seg over tid, men at fortellingen slett ikke er over ennå. Den fortsetter i ubrutt takt nordover – og mot havrommet.
Abstract in English:Norwegian High North Narratives and Identity Construction in the NorthIn this short article we consider how Norwegian High North policies have been communicated through political "narratives". Through Narrative Political Analysis, we highlight the use of ideas about past, present and future in and as "the north". Domestically, this has meant a renarrativisation of identity and an increased focus on elements such as ocean and coastal histories; and internationally, it has meant a reassessment of Norway's position in the world. No least the country's international role has in this narrative been characterised by ideas of leadership, sustainability, and responsibility. We conclude that the High North narrative has evolved over time, but that the story is far from over; it continues at steady pace northwards – and towards the ocean.

Denne artikkelen er en oppmuntring til min generasjon av bosniere i diasporaen om å løsrive forsoningen med fortiden fra kontemporære politiske narrativer og nasjonsbyggingsprosesser i Bosnia. Artikkelen er således et forsvar for anvendelse av krigens mørke kapitler som momenter i narrativer som overskrider de allerede etablerte, og den legger frem et argument for at Bosnias urealiserte fellesskapspotensial utgjør diasporaens mest potente arv etter krigen.
Abstract in English: Stories of Bosnia
This essay is an encouragement for my generation of Bosnians in the diaspora to emancipate processes of consolidation with the past from the contemporary political narratives and nation-building processes in Bosnia. Furthermore, the essay provides a justification for the appropriation of the darker chapters of the Bosnian war as moments in narratives which transcend those already established, and argues that the unrealized communal potential in Bosnia constitutes the diaspora's most potent heritage after the war.

Denne artikel foretager en diskursanalyse af en række centrale tekster fra partierne Nye Borgerlige og Dansk Folkeparti med fokus på disses brug af den populistiske figur hjertelandet: Et narrativ om det altid allerede tabte eller truede harmoniske fællesskab, der skal forsvares imod folkets fjender. Det konkluder-es, at idéen om hjertelandet er stærkt til stede i partiernes respektive diskurser, og at det i Nye Borgerliges diskurs i lige høj grad trues af de fremmede og eliten, mens det i Dansk Folkepartis diskurs mest trues af de fremmede, og antagonismen til eliten er nedtonet. ; This paper analyzes a series of central texts from the Danish parties The New Right and the Danish People's Party with emphasis on their use of the populist figure of the heartland: A narrative about the always already lost or threatened harmonic community that needs to be protected against enemies of the people. The paper concludes that the idea of the heartland is strongly present in the discourses of both parties, and that in The New Right's discourse the heartland is equally threated by foreigners and the elite, while in the discourse of the Danish People's Party it is mostly threatened by immigrants whereas the antagonism to the elite is downplayed.

I dette fokusnummeret ser vi tilbake på utviklingen på noen utvalgte områder innenfor internasjonal politikk (temaet) og Internasjonal Politikk (faget) i løpet av de 20 årene som har gått siden 11. september, 2001. Dette innledningsessayet presenterer de fire bidragene som belyser hvert sitt konkrete tema: bruken av narrativer i internasjonal politikk, faget Internasjonal Politikk, forholdet mellom USA og Russland, og folkeretten. Essayet tar et skritt tilbake og ser på helheten i arven fra 11. september og krigen mot terror som fulgte, med fokus på internasjonal politikk og internasjonal sikkerhet. I tillegg gir essayet et overblikk over de målbare kostnadene knyttet til krigen mot terror, status for krigen i dag, og status for fienden man har kjempet mot de siste 20 årene. Angrepene og responsen på dem gikk naturlig nok også på bekostning av noe, og visket ut andre, alternative handlingsforløp. Dette essayet beskriver noen av disse tapte mulighetene, og belyser også utfordring med å gjøre opp et «regnskap» 20 år etter 11. september-angrepene.
Abstract in English:International Politics and the Legacy of 9/11This special issue looks back at the developments within international relations since the terrorist attacks on 9/11, 2001, with a particular focus on four specific themes: the use of strategic narratives in international relations, International Relations as academic discipline, US-Russian relations, and international law. This introductory essay present the four contributions to the issue, while also zooming out to present a panoramic view of the many legacies of the 9/11 attacks and the subsequent War on Terror that were to make an imprint on both international relations and international security in general. The essay presents the measurable costs associated with the War on Terror, its current status, as well as that for the enemy against which the two-decades long campaign has been fought. The 9/11 attacks and the forceful response resulted in other potential opportunities being passed up or neglected, making it difficult to chart the actual cost of the war. Finally, the essay examines the difficulty in arriving at an agreed-upon metric for assessing whether the war has been a success.

Hvordan håndterer Norge sin militæraktivisme og sitt NATO-medlemskap når landet vil presentere seg selv som en fredsnasjon? Problemstillingen ble aktuell i det norske utenriksdepartementets nylige kampanje for å få Norge valgt inn i FNs sikkerhetsråd, hvor ideen om Norge som fredsnasjon stod sentralt. I denne artikkelen bruker vi nasjonsbranding som et analytisk rammeverk for å forstå hvordan Norge bygget opp sin kampanje som fredsnasjon og håndterte det konkurrerende narrativet om sin rolle i krig. Som et sekundærfokus ser vi også på hvordan Norges to konkurrenter, Irland og Canada, fremstilte seg på disse to dimensjonene – som er av særinteresse da Irland ikke er NATO-medlem. For å utforske disse spørsmålene analyserer vi taler og tekster fra det norske diplomatiet og regjeringen vedrørende kampanjen, samt ser på kampanjematerialet til de tre landene. Gitt at de tre landenes profil er påfallende lik, fant vi at alle måtte forsøke å finne en måte å brande seg på som uttrykket ens særtrekk og høynet ens relevans i sammenligning med de to andre landene. I analysen av Norge ser vi at militæraktivisme stadig ble hvisket ut i løpet av den norske kampanjen og at andre tematikker ble brukt i brandingen – som for eksempel likestilling og bidrag til internasjonal utvikling. Dette skulle dermed skulle legitimere ideen om fredsnasjonen Norge, et land som alle andre kan stole på.
Abstract in English:Military Activism Branded as Peace Activism? Norway's Campaign for a Seat on the UN Security CouncilIn seeking to present itself as a peace nation, how has Norway sought to address its military activism and NATO membership? This tension was apparent in Norway's recent campaign for a seat on the UN Security Council, where the idea of the country as a peace nation stood central. Using nation branding as an analytical framework, we ask how Norway built and sustained this peace narrative and managed the competing narrative of its role in controversial armed conflicts. As a secondary focus, we ask how Norway's two competitors, Ireland and Canada, presented themselves on these two axes of peace and military activism. Ireland posed a particular threat as it is not a NATO member. To explore these questions, we analyse speeches and texts from Norwegian officials regarding the campaign and examine the official campaign material from all three countries. Given that the image of all three countries was generally similar, we find that each country sought to find unique ways to brand themselves as well as countering the few specific advantages of the others. In the case of Norway, we find that during the campaign the country's military activism was downplayed and other themes were foregrounded in the branding, such as gender equality and international development cooperation. This would legitimate the idea of Norway as a peace nation, a reliable partner that all states could trust.

Modernism;Ethics;Semiotics - Inter-lektualitet. Læsningens semiotik og etik kombinerer Mikhail Bakhtins dialogismeteorier med Roland Barthes' dynamiske læsnings-teorier. Disse samler sig om formbegreber og et syn på det litterære fænomen, der dels medgiver litteraturen dens medfødte flertydighed, dels er i stand til at opfange tekstens særlige æstetiske udtryk og måde at kommunikere på gennem hver enkelt læsnings naturlige forsøg på at forbinde det læste med læserens eget liv og hverdag. Inter-lektuel semiotik er en tegnfølsom tekstualitetsoptik, der hviler på den opfattelse, at der ved læsningen af en litterær tekst etableres et kom-plekst rum af dialogiske forbindelser mellem en læserinstans og skribent-instans, som gør dem i stand til at kommunikere med hinanden. Til den dobbelthed, der altid må være forbundet med det at skrive litteratur, nemlig det at spørge under dække af at påstå, svarer den dobbelthed, der er forbundet med det at læse eller analysere litteratur, nemlig det at svare under dække af at spørge. Det er som et sådant gensvar eller an-svar, at Inter-lektualitet. Læsningens semiotik og etik forstår karakteren af den kreative, dialogiske og etiske læsning af litteratur.

Bogen indeholder en række læsningsbaserede analyser af litterære tekster af forfatterne Virginia Woolf og Samuel Beckett samt analyser af andre tegntætte, kulturelle performativiteter fra vores kropslige hverdag.

Hermed skitseres en egentlig krops-semiotik og en narrativ terapi på baggrund af det overordnede inter-lektualitetsbegreb.