Suchergebnisse

De ti forfatterne er Stein Reegård, Jarle Trondal, Noralv Veggeland, Ole Gunnar Austvik, Bjørg Marit Andersen, Per Kristian Mydske, Per Halvor Vale, Torill Nyseth, Helene Bank og Dag O. Hessen. Temaene de skriver om er EUs Statsstøtteregel, den solbergske staten som reformstat, norsk energipolitikk, konsekvenser av helseforetaksreformen, regional styring. norsk landbrukspolitikk, New Public Management, miljøkrisa og Coronapandemie

Il presente lavoro prende in esame gli Italianismi nella lingua albanese. Le note introduttive al volume presentano un breve profilo linguistico dell'albanese, i momenti salienti della lessicografia albanese, con particolare riferimento ai dizionari bilingui che vedono l'italiano come lingua a confronto, e una rapida esposizione delle ricerche etimologiche nel campo dell'albanese, soffermandosi principalmente sugli studi sugli italianismi. Lo studio si pone l'obiettivo di aggiornare l'apporto lessicale italiano nella lingua albanese. Per questa ragione, il presente lavoro, impostato su un piano diacronico e sincronico, prende in rassegna studi principalmente etimologici, dizionari etimologici, vocabolari bilingui e monolingui, ufficiali normativi) e d'autore (non normativi), dizionari terminologici (musicali, meccanici, ecclesiastici, giuridici, economici, letterari, fisiologici, ecc.) e studi sulla terminologia della comunicazione, della stampa e della radiotelevisione, della cinematografia e della fotografia, dell'arte militare, ecc. Si fa ricorso al mezzo televisivo per lemmi usati comunemente ma non registrati nei dizionari. I riferimenti, pur circoscritti, ai quotidiani, testimoniano la vitalità dei lemmi rintracciati. La conoscenza diretta della lingua ha portato all'inserimento di voci che non hanno riferimenti bibliografici. Non mancano citazioni d'autore per dimostrare che le attestazioni nei dizionari non coincidono con la prima attestazione del lemma. Si attua il principio della concordanza fonologica, morfologica e semantica e si cerca di dare un panorama, pur sommario, delle dinamiche lessicali, rilevando la differenza tra lemma accolto e lemma vitale, poiché gli italianismi fanno stabilmente parte della contemporanea realtà linguistica albanese.

Hver måned leter en halv million nordmenn etter kjærligheten på nettet. Karoline Hjorth var selv blant dem, noe som ledet til både kjæreste og barn. I ettertid lot hun seg fascinere av dannelsesreisen gjennom dating-appene, og hvordan de førte henne til kjærligheten - enten på tross av, eller på grunn av, algoritmene. I denne boken har Hjorth intervjuet 14 mennesker som også har benyttet nettet og apper. Noen av dem leter fremdeles etter kjærligheten, noen har tatt en pause fra å sveipe, og noen har funnet den de søkte. Intervjuene gjennomføres som overnattingsbesøk hos hver av de 14, med portrettfotografier skutt i den tandre oppvåkningsfasen. Boken kan leses som et portrett av norsk kjærlighetsjakt anno 2019, med særlig blikk for selvfremstillingen, miljøene og idéene om kjærligheten, som former hva man finner. Omtalen er utarbeidet av BS

Il presente studio prende in esame il Dittionario italiano-albanese del frate francescano Francesco Maria Da Lecce (1702). Egli è il primo cultore di lingua albanese che inaugura la stagione dei dizionari bilingui di autori italiani. Con diligenza l'Autore registra il patrimonio lessicale albanese della fine del XVII sec. La sua opera diventa un prezioso documento linguistico che, in un contesto culturale di tarde e non copiose attestazioni scritte, assume un rilievo particolare per la storia della lingua albanese. In tal senso, egli è il prosecutore della tradizione, è l'anello congiuntivo con la linguistica e la lessicografia ottocentesche. L'indagine si sofferma particolarmente sui prestiti lessicali italiani nel seicento albanese. La valutazione degli italianismi del Da Lecce porta necessariamente alla individuazione di due tipologie di voci: la prima, riguarda i lemmi già attestati nei testi antichi (Buzuku, Budi, Bardhi e Bogdani); la seconda, le voci che risultano ad oggi attestate per la prima volta proprio nel dizionario del Da Lecce. Rintracciarle nel dizionario rappresenta una novità, poiché esso è rimasto inedito fino al 2009 (non è stato possibile agli albanologi consultarlo per i loro studi pubblicati nel XIX e XX secolo). Di tutte le occorrenze riportate si ripercorre la storia, segnalando la prima attestazione e accezione, e si rintracciano puntualmente gli interventi del Da Lecce. Rispetto ai recenti studi sugli italianismi nella lingua albanese, il presente saggio segnala nuovi apporti di àmbito botanico, storico, geologico, religioso, gastronomico, militare e inoltre nomi di oggetti e di professioni e uffici. Le considerazioni finali riguardano la vitalità degli italianismi rintracciati nel dizionario.

Menjehere mbas viteve te luft es se dyte boterore, studimet mbi paqen dhe mbrojtjen nga konfl iktet e ndryshme, jane berë perhere e më të rendsishme duke arritur në një ndryshim rrenjesor të paradigmave në vitet '70. Vemendja e studiuesve u perqendru në konceptin "paqe" (negative) jo më si ekuilibër internacjonale diametralisht i kundërt me gjendjen e luft es por si raport që ka të bejnë me "mungesën e dhunës" (structurale o kulturale). Nje paqe e ndertuar vetëm nepermjet ndryshimit rrenjesor të shoqerisë, të zhvillimit politik e ekonomik, si dhe zhdukjes se pabarazinave. Ne brendesi te ketij projekti që permbledh shumë fusha studimi ne te cilin ishte e rendsishme krij imi i nje shoqerij e te re në sferën politike, ekonomike e kulturore perfshihet edhe një mendim i ri mbi ate te quajturën "Peace Economics". Çfare do te thotë: "Peace Economics"? Duke perdorur thenjet e Jurgen Brauer dhe ato të Raul Caruso mund te themi që ajo përfshin studimin ekonomik, projektimin dhe themelimin e nocjoneve kryesore dhe istitucionet perkatse politike, ekonomike dhe kulturore; bashkëveprimi i tyre, dhe politikat per të parandaluar, lehtësuar o zgjidhjen e çdo lloj violence aktuale, dhe fshehur, o konfl ikte të tjera shkaterruese brenda shoqerive ose mes shoqerive te ndryeshme". Cilat jane krakteristikat e Peace Economics? Dhe çfare lidhje egziston mes Peace Economics dhe procesit te integrimit europjan? Ky përpunim do te tregojë se fi llimi i këtij studimi i ka rrenjet në procesin e integrimit që ka sjelle krij imin e istituteve europjane. Mund te themi që zhvillimi i njeres ka ndihmuar e kondiscionuar zhvillimin e tjetres dhe gjithashtu në te kundert. Shembulli dhe historia e komunitetit europjan (Europes se bashkuar) dëshmojnë qe bashkpunimi dhe integrimi politik, ekonomik shoqeror kan qenë elemente të domodoshme te nje politike qe ka ndyshuar fetyuren e botes

Le présent volume, résolument multilingue (français, italien, anglais, espagnol, arbëresh/albanais), tout comme la communauté linguistique étudiée, est à la fois le produit de l'intérêt des coordinateurs de l'ouvrage pour la langue arbëresh (ou albanais d'Italie), et l'aboutissement d'un projet de sociolinguistique sur l'aménagement linguistique ' de par en bas ' (ou bottom-up: par la société civile et le tissu associatif) de cette importante langue minoritaire du sud-est européen, déposé auprès du Conseil Scientifique de l'Université Paul-Valéry Montpellier 3 à l'automne 2019. Il a pour vocation d'ouvrir des perspectives et des pistes de réflexion future, opposant les processus de pulvérisation et de perdurance du lien socioculturel et de la langue arbëresh, sur son état des choses sociolinguistique et géopolitique, dans son contexte non seulement européen, mais mondial, car cette langue, historiquement transplantée depuis les Balkans vers l'Italie, a connu ces deux derniers siècles une diaspora dans la diaspora par l'émigration. Le cas arbëresh est métonymique d'une situation sociolinguistique historique qui déjoue bien des idées reçues sur les politiques linguistiques et la question des langues minoritaires. Un cas d'école ' à rebours ', que ce volume se propose d'explorer ' de par en bas '

The essay is part of a research contained in the volume Lessico degli italianismi nella lingua Albanese, in press, which updates the works in this field through a systematic scrutiny of bilingual dictionaries by both Albanian authors, from Bardhi (1635) to Bashkimi (1908), and Italian authors, from Da Lecce (1702) to Cordignano (1938). The research has also taken into account monolingual dictionaries from 1954 up to the most recent ones, both normative and non normative ones (2006), in order to trace the presence of new Italianisms introduced since the democratic turn. It is important to notice that italianizëm starts being recorded in 2002. Etymological studies by Miklosich (1871) and E. Çabej (1974-2006), besides Meyer's etymological dictionary (1891), have also been referred to. The present research makes use of literary works, the first translations, some contemporary novels and newspapers in order to witness the vitality of the new entries. The research also includes specific vocabulary traced in terminological dictionaries in the field of music, mechanics, church, law, economy and cookery: altogether words which, although not fully accepted in normative dictionaries, are now part of the language use.

Russlands rebeller skildrer den russiske protestbevegelsen, som først så dagens lys i 2011, og viser hvordan myndighetene har reagert på de russiske aktivistenes protester og krav om reformer. Bokens første del gir en kronologisk gjennomgang av protestbevegelsens fremvekst, og de nye politiske aktivistenes forsøk på å bygge en ny politisk allianse på restene av det som utgjorde 1990-tallets liberale og demokratiske partier. Forfatteren gir inngående beskrivelser av de viktigste aktørene i protestbevegelsen, først og fremst bloggeren og opposisjonslederen Aleksej Navalnyj, og viser hvordan ulike politiske grupperinger har benyttet sosiale medier og ulike protestaksjoner som plattformer for å lansere større politiske ambisjoner. I bokens andre belyser forfatteren hvordan og hvorfor protestbevegelsen gradvis gikk i oppløsning. Han skildrer blant annet hvordan regimet stadig har justert lovgivningen og innført nye tiltak for å avskrekke og stagge opposisjonen, nærmest som et kappløp mellom opposisjon og regime. Selv om den organiserte opposisjonen i Russland i stor grad ble nøytralisert i løpet av 2019, har det vokst frem et omfattende protestpotensial i det russiske samfunnet, særlig blant unge. Avslutningsvis trekker forfatteren opp noen av de utfordringene og dilemmaene som vil prege Russlands politiske utvikling fremover

Il volume presenta la storia del testo del romanzo Dimri i vetmisë së madhe (1973) di Ismail Kadare. I reali eventi storici narrati sulle controversie nel blocco comunista hanno posto in primo piano l'atteggiamento del partito comunista albanese. La critica ufficiale dell'epoca ha stigmatizzato l'opera per motivi che esulano dall'àmbito letterario. Il romanzo ha avuto quattro edizioni. La seconda (1977) con il titolo Dimri i madh è dovuta soprattutto ai severi richiami della critica letteraria, che considerava l'opera non conforme al canone del realismo socialista. Il rifacimento per l'edizione dell'Opera omnia (1983) segna un'altra tappa del suo iter con un aggiornamento dei fatti politici e conseguente rivisitazione dei personaggi. L'ultima rielaborazione, affrancata dalle censure del regime, che riprende il titolo della prima edizione, è pubblicata in piena libertà, in Francia (1999), con poche aggiunte che definiscono in modo più articolato la figura del dittatore. La rassegna contrastiva di tutte le edizioni mira anche a stabilire il testo alla base della pubblicazione di Parigi. I notevoli ampliamenti, le trasposizioni, nonché le eliminazioni della seconda edizione (1977), che hanno reso più compatta la struttura e più snello lo stile del romanzo, permangono fino alla quarta redazione (1999). I numerosi e significativi interventi linguistici costituiscono un lavorìo infaticabile di adesione alla norma letteraria, di riscoperta della ricchezza polisemica dei lemmi e di sostituzione dei forestierismi e, nel contempo, una diligente ricerca di eleganza stilistica.

Begrepet siida er kjent over hele Sápmi. Så langt tilbake i tid vi kan vite, har siidaer vært der som noe som vi kan forstå som samiske lokalsamfunn. Det som i dag gjenstår av videreførte næringsutøvende og levemåtepraktiserende siidaer, er siidaer som har arbeidet med reinflokker som sitt sammenbindende element. Denne siidatradisjonen har vært levende frem til i dag spesielt i Kautokeino- og Karasjokområdet i Norge, det vil si i det området hvor det foreliggende studiet er gjort. Imidlertid lever den fortsatt i krysspresset mellom representasjonen av tidligere østlige siidaer i litteraturen og den forvaltningsmessige praktisering av reindriftsloven. Bildet av en fasttømret organisering i de østlige siidaer og opphør av de såkalte veidesiidaene har usynliggjort forbindelseslinjene mellom tidligere og dagens siidaer og også ført til oppfattelse av siidasystemet som ikke-eksisterende. Reindriftslovgivningen har på sin side skapt og utviklet et alternativt reinbeitedistriktssystem. Etter at siidaen i prinsippet ble anerkjent ved reindriftsloven av 2007, har problemstillinger og forvaltningspraksis med opphav i reinbeitedistriktssystemet allikevel fått lov til å prege tilnærmingen til siidasystemet. For å kunne rehabilitere siidaer og siidasystemet er det ingen veg utenom å plukke opp og ta utgangspunkt i forbindelseslinjene som ligger i videreføringen av siidaer gjennom tidene. Det går ut på å ta utgangspunkt i siidasystemets egne begreper, forståelsesformer og prioriteringer. I dag dreier det seg først og fremst om å ekstrahere og fremlegge siidaers felles begrepsbruk og tradisjonelle kunnskaper i arbeidet med reinflokker, men også å rette blikket mot tradisjonelle anskuelsesformer som ligger bak praksisene i siidautøvelsen. Blant annet ligger i dette et grunnlag for å synliggjøre settinger og tilpasning i forholdet mellom siidautøvelsen og dens naturgitte omgivelser, og også problemstillinger og sider ved avklaring av forhold mellom siidaer i prosessen mot rehabilitering av siidasystemet. Fastsettelse av ytre rammer for reinbeitedistrikter og siidaer har tematisk sett vært et møtepunkt mellom reineierne og offentlig forvaltning, et møte som så langt ikke har hatt siidaers tradisjonelle kunnskaper og tenkemåter som sitt utgangspunkt og sentrum for oppmerksomhet. Det foreliggende studiet tar for seg eksempler på tradisjonell samisk livsanskuelse og måter å nærme seg siidaer ut fra deres egne begreper og praksiser. Som reingjeteren forholder seg til kantene av flokken så forholder disse tekstene seg til betydningsfulle aspekter av siidaer generelt og ikke til det indre liv i noen spesifikk siida. ; Siidadoaba lea oahpis miehtá Sámi. Siiddat leat leamaš juo nu áigá go mii oba diehtit. Dat siiddat mat leat buolvvas bulvii doalahuvvon otnážii birgejumi ja eallinlági vuođđun, lea dat siiddat main boazoealut dahket siiddastallama. Dát siidavierut lea leamaš eallevaččat gitta otná rádjái, Norgga bealde erenoamážit Guovdageainnus ja Kárášjogas. Dat dattege ain almmolašvuođas cahket duvdahuvvan dilis, girjjálašvuođa dološ nuortalaš siiddaid ja boazodoallolága hálddahuslaš meannudeami gaskkas. Nuortalaš siiddaid čavga organiserema ja bivdosiiddaid bieđganeami govat leat jávkadan ovdalaš ja dálá siiddaid čanastagaid ja dagahan vel dan ipmárdusa ahte siidavuogádat ii leat šat doaimmas. Boazodoallolágaiguin fas lea ásahuvvon ja ovddiduvvon boazoguohtundistriktavuogádat dasa buohta. Maŋŋel go 2007 boazodoallolágain siida vuođđojurdagis dohkkehuvvui leat buorrin ieš sadjásis, leat aŋkke boazoguohtundistriktavuogádaga vuolggahan áššečoavdimušat ja hálddahuslaš doaibmavuogit beassan báidnit vugiid mainna lágiin ipmirdišgoahtit siidavuogádaga. Jus galgat máhttit fastain árvvosmuhttit siidda ja siidavuogádaga, de eat sáhte garvit bargamuša geaži gávdnat dain čanastagain mat leat doalahan siiddaid áiggiid čađa. Das ii leat earágo vuođđun atnit siidavuogádaga iežas doahpagiid, ipmárdusvugiid ja vuoruhemiid. Dálá dilis ovddemussan fertet lavdit ja ovdan bidjat siiddaid oktasaš doabageavaheami ja árbevirolaš máhtu eallogohkkema birra, muhto maiddái geahččalit čalbmat ipmárdusvugiid mat leat dagolaš siiddastallama duohken. Earret eará lea dás vejolaš oidnosii dahkat siiddastallama ja eatnamiid gaskavuođa meriid ja heivehusaid, ja nu maiddái siiddaid gaskavuođa gažaldagaid ja čilgejumi dárbbuid das go galgat bargagoahtit fastain árvvosmuhttit siidavuogádaga. Siiddaid ravdameriid čilgejupmi lea leamaš boazoeaiggádiid ja almmolaš hálddahusa deaivvadeami sáhkafáddán, deaivvadeapmi mas dán rádjái eai leat adnon siiddaid árbevirolaš máhtut ja jurddavuogit sáhkavuođđun. Čállagiin maid dás bijan ovdan, guorahalan ovdamearkkaid das maid sápmelaččat leat árbevirolaččat diđoštan ja vugiid beassat siiddaid lagabuidda alddeset doahpagiid ja doaibmavugiid bokte. Dáid čállagiid lean jurddahan lohkamuššan sihke siiddaid olbmuide ja earáide. Nugo guođoheaddjit bissot ealloravddain, de dáid tevsttaid guorahallamat nai bissot siidaravddaid diđošteapmin, eaige mana guđege siidda sisa. ; The concept of siida is well-known throughout the Sápmi. Far back in time there have been local Sámi communities called siidas. Siidas having reindeer herding as their unifying element are today the only ones representing a continuous practice of traditional siida livelihood and way of life. They represent an ongoing siida tradition up to now, especially the siidas in Guovdageaidnu and Kárášjohka in Norway, i.e. in the region where the present research has been carried out. This tradition, however, still lives under pressure from the representation of the eastern siidas in literature on the one side and the administrative way of practicing the Reindeer Husbandry Act on the other side. The image of a stable organization in the eastern siidas and the end of the hunting siidas has veiled the connecting lines between the past and present siidas and also led to an understanding of the siida system as non-existent. On the other hand, legislation on reindeer husbandry has led to construction and development of an alternate organization, the Reindeer Herding District system. The new Reindeer Husbandry Act now has acknowledged the siida as a basic unit, but issues and governing practices originating from the reindeer herding district system have still been allowed to shape the approach to the siida system. The process towards rehabilitation of siidas and the siida system contains no ways round the method of picking up the connecting lines between past and present siidas and taking them as our starting points. This implies taking the siida system's own concepts, premises of thought and priorities as our starting point. Today it means primarily to extract and present the siidas' shared concepts and traditional herding knowledge, but also to look towards the traditional world view behind the siida practices. This provides, among other things, a basis to elucidate settings and adaptation in the relationship between siida and its natural surroundings, and also issues and ways of settling different matters in the process of rehabilitation of the siida system. Determination of outer limits for reindeer herding districts and siidas has been a thematic meeting point between reindeer herders and government. So far these meetings have not taken the siidas traditional knowledge and ways of thinking as their primary starting point and focus of attention. The present research examines examples of traditional Sámi beliefs and ways to approach siidas based on their own concepts and practices. These texts are meant to be read by both siida members and others. As the reindeer herder primarily relates to the edges of the herd, likewise these texts relate to important aspects of all siidas and not to the inner life of any specific siida.

Master i styring og ledelse ; I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvorfor Haugesund og Karmøy har kommet frem til ulikt utfall i kommunereformen. Haugesund ønsker en storkommune på Haugalandet, mens det politiske flertallet i Karmøy, vil at Karmøy skal være egen kommune også i fremtiden. Kommunene er store i norsk sammenheng med rundt 40.000 innbyggere hver. De har en rekke likhetstrekk, likevel er de ulike på noen sentrale punkt. Haugesund er en sentralisert by, mens Karmøy er desentralisert, med tre byer og flere bygder. Reformen er initiert nasjonalt, mens gjennomføringen skjer lokalt. Regjeringens argumentasjon ligger hovedsakelig i reformens mål og virkemidler. Tidligere undersøkelser viser imidlertid at ulike lokale forhold også kan virke inn på sammenslåingsprosesser lokalt. Hensikten med undersøkelsen har vært å finne ut hvorfor kommunene har kommet frem til ulikt utfall i reformen, om Regjeringens argumentasjon har hatt ulik betydning i beslutningsprosessene, og hvilken betydning lokale forhold har hatt for utfallet. Undersøkelsen har vært gjennomført som en komparativ casestudie, med personlige intervjuer. Informasjonen fra intervjuene danner grunnlaget for analysen. Reformens målsettinger har vært vesentlige for begge kommunene. Særlig aktuell er målsettingen om en mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Kommunene er en del av det Regjeringen kaller flerkommunale byområder. Kommunegrensene samsvarer ikke med de funksjonelle samfunnsutviklingsområdene. Dette gir utfordringer i forhold til arealplanlegging. Haugesund er regionsenter med regionsenter-utfordringer, den mangler eksempelvis areal til videre vekst. Kommunen ser kommunesammenslåing som løsningen på mange av sine utfordringer. Det politiske flertallet i Karmøy, ser ikke at reformens målsettinger nås ved kommunesammenslåing. Karmøy er en stor, veldreven kommune. Den har lite å hente på å inngå i en storkommune. De interkommunale problemene løses gjennom interkommunalt samarbeid. Når det gjelder styringsvirkemidlene har disse hatt liten betydning for utfallet. De fleste informantene etterlyser hardere virkemiddelbruk for å lykkes med reformen. Alle informantene beskriver at lokale forhold har vært viktige i reformprosessen. Langvarige, historiske og kulturelle konflikter mellom kommunene har gjort sammenslåing vanskelig. Lokale forhold som ulik kommuneøkonomi, forholdet by-land, identitet og til dels tjenestelokasjon har bidratt til det negative utfallet i Karmøy. Til tross for at Karmøy er større enn Haugesund, ser det ut for at sentrum-periferi konflikten har vært viktig for utfallet i de to kommunene. ; In this study, I have tried to find out why Haugesund and Karmøy have reached different outcome in the local government reform. Haugesund wanted one large municipality in the region, while the political majority in Karmøy, wanted Karmøy to remain as one municipality, further on. The municipalities are big in a Norwegian scale, with approximately 40.000 citizens. They are very much alike, but differ at some points. Haugesund is a city with centralized structure, while Karmøy is decentralized, consisting of three villages and several rural centres. The reform is a national initiative from the government, but is carried out locally. The arguments from the government contain both political goals and -instruments. According to previous studies, several local conditions may influence on local merging- processes. The intention of the study is to find out why the two municipalities have reached different outcomes in the reform, whether political goals and instruments have different impact on the local decision making processes, and whether local conditions have influenced on the outcome. The study is a comparative case study using personal interviews. Information from the interviews is used in the analysis. According to the political goals, they seem to have been important to both municipalities. Most relevant is a more holistic and coordinated community development. The municipalities are a part of what the government calls multi-communal city areas. These are areas where the administrative boundaries no longer reflect people's daily-life areas. This gives certain challenges according to spatial planning. Haugesund is the center of the region with some typical city-problems. One is lack of space to further growth. Haugesund sees the reform as the solution to their problems. The political majority in Karmøy do not think that the reform will contribute to goal achievement. Karmøy is large, and does well. It will not have much to gain by joining a merged municipality. Inter-municipal cooperation solves regional problems. The political instruments of the reform, have been quite unimportant to the outcome in the municipalities. Most informants believe that the instruments should be harder, for the government to succeed. All informants report that local conditions have been important to the outcome. Longlasting historical and cultural conflicts have complicated the process. Differences in economy, the center-periphery relation, identity and partly location questions, have contributed to the negative outcome in Karmøy. Even though Karmøy is the largest of the two, it seems that the center-periphery conflict has been important in both municipalities. ; acceptedVersion