Suchergebnisse

This article discusses the steadily stronger emphasize on diversity arguments which underscore 'gender difference' and diversity's 'utility' as arguments in support of gender equality in Norwegian public debate. In both party political, femocratic and media mediated debates on gender equality, rights-based justifications seem largely to be replaced by a discourse prioritizing utility/profitability arguments. The article provides a series of examples of these strands of arguments in support of gender equality policies, and outlines a set of normative problems connected with the mixture of gender difference and utility based justifications. In contrast, we argue that comprehensions of 'gender equality' rather must be based on a principle of rights where understandings of gender differences are restricted to conditions for access: 'an equal right to equal participation'. This discussion is supplemented with an analysis of attitudinal data from two surveys conducted as part of the Norwegian Power and Democracy Study (1998-2003), a large scale Elite Survey and a corresponding omnibus. One set of questions in both of these surveys asks people how they prioritize between different types of arguments in support of gender equality. The analysis indicates that the 'diversity pays' line of argumentation combined with a 'rhetoric of difference' mainly receives support on elite levels of Norwegian society.

This article discusses the steadily stronger emphasize on diversity arguments which underscore 'gender difference' and diversity's 'utility' as arguments in support of gender equality in Norwegian public debate. In both party political, femocratic and media mediated debates on gender equality, rights-based justifications seem largely to be replaced by a discourse prioritizing utility/profitability arguments. The article provides a series of examples of these strands of arguments in support of gender equality policies, and outlines a set of normative problems connected with the mixture of gender difference and utility based justifications. In contrast, we argue that comprehensions of 'gender equality' rather must be based on a principle of rights where understandings of gender differences are restricted to conditions for access: 'an equal right to equal participation'. This discussion is supplemented with an analysis of attitudinal data from two surveys conducted as part of the Norwegian Power and Democracy Study (1998-2003), a large scale Elite Survey and a corresponding omnibus. One set of questions in both of these surveys asks people how they prioritize between different types of arguments in support of gender equality. The analysis indicates that the 'diversity pays' line of argumentation combined with a 'rhetoric of difference' mainly receives support on elite levels of Norwegian society.

De artiklar som samlats i denna antologi har skrivits åren 2000-2003 inom ramen för forskningsprojektet Media Societies Around the Baltic Sea vid Södertörns högskola. De berör alla på olika sätt rysk kulturdebatt i olika medier under perestrojkan (1985-91) och den postsovjetiska perioden. Perestrojkadebatten och 90-talets postsovjetiska debatt skiljer sig starkt från varandra. 90-talet saknar målmedvetenheten och de klara politiska motsättningarna, det liberala lägrets kamp för yttrandefrihet och demokrati i tron på ordets, den uttalade sanningens, läkande förmåga. Med ett citat anfört ur en liberal artikel 1991: "Perestrojkan som började med en anti-alkoholkampanj har avslutats med en svår baksmälla." Det postsovjetiska 90-talet är präglat av övergångens svårigheter, av identitetssökande som tar sig många olika uttryck. Ett av dessa uttryck är att den ryska intelligentsians roll och egenskaper blir ett av huvudämnena i debatten under den första hälften av decenniet. Det är denna debatt som fokuseras i antologins artiklar om den postsovjetiska perioden.

Denna studie fäster intresset vid de senaste årens ökade uppmärksamhet runt femomenet hedersrelaterat våld. En uppmärksamhet som tagit sig uttryck i exempelvis statliga satsningar och offentlig debatt. Det övergripande syftet med denna licentiatavhandling är att studera det samtal som förts i den medierade offentligheten, för att däri finna uttryck för idéer och ståndpunkter om hur staten skall reagera på hedersrelaterat våld. För att kunna uppnå det övergripande syftet var det nödvändigt att med hjälp av tidigare teori konstruera ett analysinstrument, detta är studiens andra syfte. Analysverktyget som användes i undersökningen bestod av fyra olika socialpolitiska åtgärder för att komma till rätta med hedersvåld: reglering typ 1, reglering typ 2, exit (ingenting alls) och dialog. De socialpolitiska åtgärderna i analysverktyget betraktas som operationaliserade visioner om det multikulturella samhället. Det multikulturella samhällsidealet assimilationism, där det ivras för gemensamma värderingar och där gruppens betydelse tonas ner, ligger bakom den socialpolitiska åtgärden reglering typ 1. Kosmopolitism är det multikulturella ideal vilket åtgärdsformen reglering typ 2 är en yttring av. Här betonas tolerans för skillnader och mänskliga rättigheter, men ovilja inför omständigheter då individer ställs inför gruppers tvång till anpassning och underkastelse. Den multikulturella formen som benämns fragmentiserad pluralism och där gruppgemenskap, respekt för grupprättigheter och gruppers särart är viktiga ståndpunkter, reflekteras i interventionsformen exit (ingenting alls). I den sista varianten av multikulturalism, interaktiv pluralism, påtalas betydelsen av samspel mellan grupper och ömsesidig förståelse av olikheter, interventionsformen som speglar denna form av multikulturalism är dialog. Ett ytterligare mindre syfte med licentiatavhandlingen består i att belysa hur socialtjänstens arbete med hedersrelaterat våld lyfts fram i medierna. Licentiatavhandlingen är vetenskapsteoretiskt grundad i kritisk realism och teoretiskt är studien förankrad i tankegångar om multikulturalism. Speciellt betydelsefulla är de teoretiska diskussioner där man fokuserar på konflikten mellan jämställdhetsideal och frihetsideal i multikulturella västerländska stater. Följande frågor söker jag svar på: I vilken omfattning återspeglas olika multikulturella idéer, i form av åtgärder eller socialpolitiska interventioner mot dem som utför hedersrelaterat våld, i den medierade offentligheten? Vilken betydelse har faktorer som tidningsartikelkaraktär, tidningens utgivningsområde och publiceringstidpunkt på vilka socialpolitiska interventioner som lyfts fram? Hur ser skillnaden mellan olika aktörer ut vad gäller vilken socialpolitisk åtgärd som lyfts fram och finns det skillnad mellan aktörer i vilken omfattning som de förekommer i tidningsartiklarna? I vilken mån har dikotomin multikulturalism/assimilationism någon bäring och relevans i den svenska debatten om hedersvåld? I vilken grad och på vilket sätt skildras socialtjänsten i debatten om hedersrelaterat våld? Empirin består i grunden av 1755 artiklar ur fem av Sveriges största dagstidningar (i några av analyserna har endast vissa delar av detta material används). Tidningsartiklarna har behandlats utifrån den textanalysiska metoden innehållsanalys. Som hjälp har använts ett speciellt datorprogram (QDA Miner) som utvecklats bl.a. för detta ändamål. Vissa delar av analysen har utförts genom manuell kodning medan andra delar har datorn genom instruktioner automatiskt sökt och hämtat specifika ord. Viss enklare deskriptiv statistisk beräkning har skett. Resultaten redovisas i frekvenstabeller och i vissa fall även med exemplifierande citat hämtade från tidningsartiklarna. Resultaten i studien visar att: (1) intresset för hedersvåld har ökat de senaste åren och att detta tycks ha sammanfallit med de två hedersmorden på Fadime Sahindal och Pela Atroshi; (2) det går att påvisa fyra olika former av socialpolitiska åtgärder i artikelmaterialet samt att en av dessa, reglering typ 2 (dvs. den kosmopolitiska visionen) tycks ha en särställning genom att vara den mest förekommande, även då man testar mot variabler som tidningsartikelkaraktär, tidningens utgivningsområde och publiceringstidpunkt; (3) dikotomin multikulturalism/ assimilationism stämmer dåligt i de sammanhang där hedersrelaterat våld diskuteras; (4) de socialpolitiska åtgärderna förefaller oftast vara reaktiva; (5) politiker och debattörer utgör aktörer som man oftast finner bakom uttalanden om socialpolitiska åtgärder; och slutligen (6) socialtjänsten nämns i ringa grad i förhållande till andra myndigheter samt framställs i tämligen negativ dager. En central implikation av studiens resultat är att resta krav på statliga ingripanden mot dem som utövar hedersvåld inte nödvändigtvis innebär en assimilationistisk ståndpunkt. Den springande punkten är hur "kraven på ingripanden" motiveras. Ur en assimilationistisk ståndpunkt ämnas statliga åtgärder mynna ut i en delad "livsstil", medan det utifrån en kosmopolitisk ståndpunkt snarare handlar om att åtgärderna skall säkerställa efterlevnad av lagar och mänskliga rättigheter. Det gäller således att inte förväxla dessa två på ytan lika men ändå i grunden olika ställningstaganden. ; This study focuses its interest on recent years' increased attention, in Sweden, to the phenomenon of honour violence. The attention has taken the shape of, for example, government actions and public debate. The overall purpose of this dissertation is to study the discourses that have been held in the public sphere and therein find expressions of ideas and positions regarding how the state should react to honour violence. To achieve the overall objective, it was necessary to use previous theories to construct an analytical tool. The analytical tool consists of four different sociopolitical measures used to handle honour violence: regulation type 1, regulation type 2, exit (nothing) and dialogue. In the analysis tool, the various types of intervention are regarded as operational visions of the multicultural society. The multicultural ideal assimilation, which eagerly supports common values and where the group's importance is toned down, is behind the sociopolitical action regulation type 1. Cosmopolitanism is the multicultural ideal of which regulation type 2 is a manifestation. It stresses tolerance for differences and human rights, but is reluctant to accept circumstances in which individuals are forced to submit to group pressure. For fragmented pluralism, group solidarity and respect for the rights of the group are important and this view is reflected in the intervention exit (nothing). The final version of multiculturalism, interactive pluralism, calls attention to the importance of interaction between groups and mutual understanding of differences. The intervention which mirrors this form of multiculturalism is a dialogue. A further objective of this study is to highlight how social work with honour violence is presented in the media. The dissertation has its epistemological basis in the critical realism and theoretically the study is rooted in ideas about multiculturalism. Especially important have been the theoretical discussions focused on the conflict between equality and liberty in multicultural western states. Among other things I have searched for answers to the following questions: To what extent are the different multicultural ideas reflected as action or social policy interventions against perpetrators of honour violence, in the mediated public sphere? Does the dichotomy multiculturalism/assimilation have any bearing and relevance in the Swedish debate on honour violence or are there second positions behind the binary split? To what extent and by what means are the social services described in the debate on honour violence? The empirical material basically consists of 1755 articles taken from five of Sweden's largest daily newspapers (in some of the analyses, only certain parts of this material are used). The news articles have been treated on the basis of a content analytical method. To help, a special computer program (QDA Miner), developed among other things for this purpose, has been used. Some parts of the analysis have been carried out by manual coding while other parts are made by computer automated searching and downloading of specific words. Some simple descriptive statistical calculations have been made. The results are reported in frequency tables and, in some cases, with illustrative quotations from the newspaper articles. The results of the study show that: (1) there has been an increasing interest in honour violence the last few years and this seems to coincide with the two honour killings of Fadime Sahindal and Pela Atroshi, (2) it is possible to detect four different forms of social action, and one of them, regulation type 2 (that is the cosmopolitan vision), seems to have a special status in that it is most common, (3) dichotomy multiculturalism/assimilation hardly corresponds to the context in which the honour violence is discussed (4) the social policy measures most often seem to be reactive, (5) agents behind the statements on social policy are most often politicians and commentators, and finally, (6) social services, in relation to other authorities, are mentioned rarely and presented in a fairly negative way. A key implication of the study results is that when people called for government action against those who practice honour violence, this does not necessarily mean they have an assimilationistic view. The key question is how "demand for intervention" is justified. From an assimilationistic standpoint, governmental actions should lead to a single "lifestyle," while they from a cosmopolitan viewpoint should rather ensure compliance with laws and human rights. It is therefore important not to confuse these two perspectives.

This thesis focuses on the Cod Recovery Plan that was implemented in the Irish Sea in 2004. The plan was constructed within the Common Fisheries Policy, and applied to several European cod stocks that was fished unsustainably. It involved a system of measures including drastic reduction in TACs, closed spawning area, technical conservation measures and effort restriction in the form of "Days at Sea." This was not new to the fisheries in this area since the three former measures had been applied from 2000 as ICES gave warnings about the poor state of this particular stock. The implementation process has been characterised by conflicts, horse-trading and lack of evaluation. For many in the industry the measures have been draconian, others will claim they should have been tougher. Many differing but entangled factors and interests are involved and together with a high degree of complexity and unclear objectives the lack of legitimacy may be undermining the plan. This work sets out to evaluate the implementation process of the Cod Recovery Plan ; Mange fiskebestander er i dag så overfisket at de trenger hjelp til å kunne gjenoppbygges til et bærekraftig nivå. Det er i den senere tid introdusert program som innebærer diverse tiltak som skal iverksettes når en bestand går under et visst nivå. Slike tiltak kan for eksempel være reduserte kvoter, nedskalering av flåte, begrenset fiskerett, stengte gyteområder og selektivt fiskeutstyr. EU har siden 2004 iverksatt slike program blant annet på torsk i Nordsjøen, Irskesjøen og vest for Skottland. Siden slike program sannsynligvis vil ble mer og mer aktuelle over større og større områder, er det viktig å gjøre evalueringer underveis, særlig siden dette er ganske nytt. Denne oppgaven har som mål å gjøre en helhetlig vurdering og evaluering av et slikt program. Grunnlaget er gjort gjennom et feltarbeid og litteraturstudie av gjenoppbyggingsplanen for torsk i Irskesjøen med åpne intervju som den viktigste informasjonskilden. Implementeringsprosessen her har vært svært kontroversiell, og det viser seg at det er svært mye bakenforliggende som virker inn på i hvor stor grad man faktisk får gjennomført tiltakene i praksis. Historisk urettferdig fordeling av kvoter, tiltak som treffer belastede segmenter av flåten uten å kompensere for dette etc. I tillegg er ikke kontrollen intensivert i særlig grad selv om det er vanlig at svart fiske øker når kvotene reduseres. Problemene med gjennomføringen har ført til en situasjon hvor næringen konfronterer forskningen og det har gått så langt at de fysisk har nektet forskere adgang til fangst. Forskerne har svart med å ikke ville stille opp til debatter, og noen forskere mener at svaret på det problemet er å utelukke avhengigheten til fiskerne ved å endre kartleggingsmodeller. Dette har ført til en vond sirkel hvor mangelen på tillit er en fellesnevner og det opprinnelige målet overskygges av masse bråk. Taperen til syvende og sist er torskebestanden taperen. Det hjelper ikke på saken at selve planen er vag når det gjelder mål og virkemidler noe som videre fører til at evaluering av effekt på selve bestanden ikke er gjennomførbart. EU´s opprettelse av RAC (Regional Advisory Councils) har kommet inn med nytt håp om samarbeid og utprøving av tiltak. Som bakgrunn for evalueringen ligger Martin Nie´s artikkel Drivers of Natural Resource-based Political Conflicts.

Omsorg er mer enn et begrep for filosofer. I samfunnsvitenskapen har det stått sentralt i analyser av omsorgs- og pleieyrkene, men også i mye kjønns- og velferdsstatsforskning. I den første artikkelen i dette nummeret om omsorg, peker Arnlaug Leira og Chiara Saraceno på at analysen av omsorg, med sitt spenn av aktører, relasjoner og kontekster, ikke er en lineær eller additiv prosess. Snarere er det en reflekterende prosess som hele tiden er skiftende både når det gjelder empirisk fokus, perspektiver og analysenivåer. Utvalget av artikler i dette nummeret av Sosiologi i dag viser dette mangfoldet innenfor omsorgsforskningen. Bidragene spenner fra Leira og Saracenos forsøk på å nettopp vise omsorgsforskningsfeltets mangfold de siste 30 årene, via Nicole Hennums analyse av hvordan rådende diskurser rundt barneomsorg slår inn i likestillingsdiskursen på kompliserte og delvis uheldige måter, til henholdsvis Juritzen/Heggen og Højlunds forsøk på å etablere ulike analyseapparat som kan åpne for refleksjon rundt hvordan omsorgstrengende eldre myndiggjøres og ansvarliggjøres innenfor rammen av den nyliberale velferdsstaten. Et viktig bidrag til å analysere dette mangfoldige feltet, var Kari Wærness artikkel "On the rationality of caring" (1984/1992) hvor hun utviklet begrepet om omsorgsrasjonalitet. Denne forskningen bidro også til generelle debatter i norsk samfunnsvitenskap. Hun ble blant annet kritisert av Rune Slagstad for sin bruk av rasjonalitetsbegrepet. Slagstad mente Wærness begrenset sin analyse av omsorgsrasjonalitet fordi hun i sin rasjonalitetsutlegging la til grunn dikotomien etter det parsonianske begrepsparet instrumentell/ekspressiv, eller rasjonalitet/emosjonalitet. Hun overså derfor nyere forskningsdiskusjoner om ulike rasjonalitetsformer, slike som for eksempel instrumentell-, kommunikativ-, normativ- og strategisk rasjonalitet (Slagstad 1995: 37-38). Diskusjonen som fulgte aktualiserte blant annet spørsmål om implikasjonene av at Wærness hadde én dikotomi, og involverte problemer knyttet til det vanskelige forholdet mellom empirisk forpliktelse og teoretisk stringens, begrepets potensielle (kvinne) kjønnethet, og dets relasjon til vitenskapelig rasjonalitet. Når Wærness-´ begrep om omsorgsrasjonalitet likevel er blitt betegnet som banebrytende (se for eksempel Leira 1992), har vært hyppig sitert og fortsatt blir det, er dette med god grunn. Hun satte med sin utarbeiding av begrepet ord på sider ved menneskelig praksis og samhandling i en avhengighetsrelasjon som ikke mange hadde snakket om tidligere. Utgangspunktet for analysen er omsorgsarbeidet der den som mottar omsorg er avhengig av den som gir omsorg. Begrepet er blant annet inspirert av Arlie Russell Hochschilds begrep om "the sentient actor", og har som grunnlag for tenkning om handling den aktive blandingen av følelser/medfølelse og rasjonalitet hos omsorgsutøveren. Når Wærness problematiserer omsorgsrasjonaliteten i forhold til pleiearbeidets organisatoriske/byråkratiske rammebetingelser viser hun både nødvendigheten av at omsorgsarbeideren har en omsorgsrasjonell orienterting, samtidig som hun advarer mot at denne orienteringen i økende grad blir forsøkt fortrengt. Omsorg i spenningsfeltet mellom arbeid og kjærlighetI artikkelen "Care: Actors, relationships, contexts" viser Leira og Saraceno hvilke utfordringer omsorgsforskningen har stått overfor og fortsatt står i. Med omsorg som empirisk og teoretisk fokus, som benevner for deler av innholdet i både private og offentlige relasjoner, som analytisk omdreiningspunkt for forholdet mellom stat, marked, familie, og som redskap for systematisk tenkning om betydningen av kvinners betalte og ubetalte arbeid, viser de hvordan begrepet har åpnet for analyser på underteoretiserte felt som 'sosial reproduksjon' og 'husarbeid'. Dermed har en kunnet dekonstruere termer som 'medborgerskap' og 'velferdsstat' blant annet ved å vise hvordan kjønn gjør seg gjeldende. Til tross for flere tiår med forskning og større likhet mellom kjønnene, står en fortsatt tilbake med substansielle teoretiske (og empiriske) utfordringer. De mener at dersom omsorgsforskningen ikke strekker seg mot generell sosialteoretisk analyse som problematiserer individuelle rettigheter og muligheter, samtidig som den validerer det faktum at det fortsatt er slik at kvinner bærer de største omsorgsbyrdene, så risikerer vi en tilbakevending til utgangspunktet. Dvs. der omsorg blir forstått innenfor rammen av kjærlighet og hvor en mister både arbeids- og kjønnsdimensjonen av syne. Nicole Hennums utgangspunkt er barneomsorg og likestilling. Hennes argument er at diskursene rundt barneomsorgen, eller det hun kaller barneprosjektet; den gode barndom, det gode moderskap og rolleforventningene til mor og far, slår inn i likestillingsdiskursen på kompliserte og delvis uheldige måter. Hun henter sin empiri fra forskning på barn og ungdom i institusjoner, hvor de kulturelle forventningene om det riktige og normale foreldreskapet trer fram når behandlere konfronteres med situasjoner der noe har gått galt. Gjennom disse situasjonene viser hun for eksempel hvordan forestillinger om den empatiske og nærende mor og den autoritative far fortsatt er aktive forventninger. Aktiviseringen av den omsorgstrengende innen den nyliberale velferdsstatenHvordan står det så til med omsorgsutøvelsens vilkår innen den moderne nyliberale, markeds- og managementpregede velferdsstaten? Dette er et spørsmål de to siste artiklene på hvert sitt vis forsøker å kaste lys over. Analyser av det nyliberale samfunnet viser hvilke dilemmaer og utfordringer som oppstår innen omsorgsfeltet når omsorgsrasjonaliteten underordnes mer instrumentelle rasjonalitetsformer (Vike et al, 2004; Nafstad et al. 2004). Ved at for eksempel budsjettansvar og lønnsomhetskrav blir gjort gjeldende for nivået hvor omsorgsrasjonaliteten i utgangspunktet burde råde, oppstår det dilemmaer som ofte skaper mer avmakt enn myndiggjøring av velferdsstatens omsorgsarbeidere og mottakere for den saks skyld. Både Juritzen/ Heggen og Højlunds prosjekter er å ta denne analysen et skritt videre, gjennom å forsøke å etablere et analyseapparat som er i stand til å synliggjøre mulighetene for en reell myndiggjøring av både omsorgsutøvere og -mottakere innenfor den nyliberale velferdsstaten. Juritzen og Heggen peker på hvordan maktutredningens diagnose av velferdsstatens førstelinjetjenere som avmektiggjort av et system som ikke klarer å håndtere dilemmaer mellom omsorg og økonomi, bidrar til å tildekke mikromaktrelasjonene som utspiller seg mellom pleier og pleietrengende. Ved hjelp av et av Focaults maktbegrep forsøker de å utvikle et analyseapparat som kan trenge gjennom og utforske den gjensidige maktutfoldelsen som skjer blant pleiere og pleietrengende. Højlund er i sin artikkel opptatt av hvordan vi inkluderes som brukere av den moderne velferdsstatens tjenester. Artikkelen analyserer adgangspremissene i eldreomsorgen i Danmark, med sikte på å demonstrere den intrikate dialektikken mellom identitetsskaping, kommunikasjonsformer og beslutningspremisser som gjør seg gjeldende når eldre borgere blir en del av omsorgsapparatet. Den moderne velferdsstatens blanding av fagstyrt ekspertvelde og brukernes rett og plikt til både å ha myndighet, men også ansvar for sin egen velferd som pleietrengende, blir avdekket ved hjelp av en systemteoretisk analyse av tre ulike møteplasser mellom velferdsstatens representanter og den fremtidige pleietrengende. Artikkelen gir med andre ord et bilde av den profesjonelle omsorgsutøvelsens vilkår i den nyliberale nordiske velferdsstaten. Her får borgeren, forbruker av omsorg, en rolle som ikke er passiv og gitt, men som aktivt defineres gjennom de hybride inklusjonsmekanismene som innlemmer den enkelte omsorgsmottaker i det profesjonelle omsorgsapparat. Gjennom en Luhman-basert systemteoretisk analyse av det nye danske systemet for inklusjon av eldre i velferdsstatens tjenester viser Højlund hvordan både velferdsstatens førstelinjetjenere og de eldre har rom for å utforme sine respektive roller. Men han peker også på baksiden av disse myndiggjørende inklusjonsmekanismene, hvor det i større grad enn tidligere forventes av omsorgsmottakeren å ta ansvar for sitt eget pleiebehov, dels ved å definere det og dels ved å håndtere det på egenhånd. Til slutt i dette nummeret har vi med to bokmeldinger. Gro Ween har anmeldt Knut Odners frodige bok om Thorstein Veblens liv og virke, og Ragnhild Skogheim har lest Kirsten Simonsens bok om byen med kritisk blikk.God lesning! LitteraturLeira; Arnlaug (1992) Welfare state and working mothers. Cambridge; Cambridge University pressNafstad, Hilde (red) (2004) Det omsorgsfulle mennesket. Oslo: Gyldendal akademiskSlagstad, Rune (1995) "Feminisme som normative teori" Arbeidsnotat nr. 4. Senter for kvinneforskning. Universitetet i Oslo.Vike, Halvard, m/fl (2002) Maktens samvittighet. Om politikk, styring og dilemmaer I velferdsstaten. Oslo: Gyldendal akademisk. Wærness, Kari (1992/1984) "On the rationality of caring". I: Anne Showstack Sasson (red.): Woman and the state. London: Routledge.