Suchergebnisse

"Post-war expansion of the welfare state is one of the most central changes in Norwegian society
today and is often a topic in public debate. When certain conceptions about the welfare state
are developed and they are no longer based on systematic analyses but rather ideas and attitudes,
they can turn into myths. However, to be termed myths requires documentation, and
here social research plays an important role. This book rejects and elaborates central myths in
the public debate about the welfare state. The book is structured as an anthology, written by six
welfare sociologists at the University of Bergen. The first article introduces the history of The
Myth of the Welfare State, a book published by Pax in 1970, then revised a few years later, and
with a follow-up version in 1995, 25 years after that. The book became a flaming light within
the social policy debate, because it criticized the welfare state for not solving the problem of
poverty. Although this problem, relatively seen, is reduced, the following five articles show
that, within the framework of the welfare state, there is room for new important critical discussions.
One myth focuses on the idea that a combination of a comprehensive state and an active
civil society with much voluntary work is not possible. Another concerns the idea that welfare
results in dependency. A third is about the "Elder Boom". A fourth concerns single mothers
and assumes that these unlawfully try to get access to welfare. And finally, the last discusses
the ideas that crime should result in punishment and "prison pain". Together, the articles are a
contribution to make the debate about the welfare state richer and more dynamic." - "Utbyggingen av velferdsstaten i etterkrigstiden hører til en av de mest sentrale endringer i
det norske samfunn, og er ofte et tema i den offentlige debatt. Når bestemte forestillinger om
velferdsstaten utvikles og de ikke lenger bygger på systematiske analyser, men på ideer og
holdninger, kan de bli til myter. At det er snakk om myter, må imidlertid dokumenteres, og her
spiller samfunnsforskningen en viktig rolle. Denne boken tilbakeviser og nyanserer sentrale
myter i den offentlige debatt om velferdsstaten. Boken er bygget opp som en antologi, skrevet
av seks velferdssosiologer fra Universitetet i Bergen. Den første artikkelen gir en innføring
i historien om Myten om velferdsstaten, en bok utgitt av Pax i 1970, siden revidert noen år
etter og med en oppfølger i 1995, 25 år etter. Boken ble en brannfakkel i den sosialpolitiske
debatt, fordi den kritiserte velferdsstaten for ikke å håndtere fattigdomsproblemet. Selv om
dette problemet, relativt sett, er redusert, utgjør de etterfølgende artiklene om fem aktuelle
velferdsmyter en argumentasjon for, at det, innenfor velferdsstatens rammer, er rom for nye
viktige kritiske diskusjoner. Én myte handler om at en sterk stat ikke kan forenes med et aktivt
samfunn med stor grad av frivillighet. En annen handler om at velferd skaper avhengighet. En
tredje handler om eldrebølgen. En fjerde handler om at alenemødre antas å lure til seg velferd.
Og endelig handler en siste myte om at kriminalitet må møtes med straff og 'fengselspine'.
Artiklene er samlet sett et bidrag til å gjøre debatten om velferdsstaten rikere og mer dynamisk."

Ord som identitetspolitik, krænkelseskultur og politisk korrekthed er blevet en fast del af den offentlige debat. Men ofte ender diskussionerne i et polariseret os mod dem: Mændene imod kvinderne, folket imod eliten og ytringsfrihedsforkæmperne imod de krænkelsesparate. Enten er du med dem, eller også er du med os, og du køber altid hele pakken. Os og dem træder et skridt tilbage. Med aktuelle eksempler ? både de store geopolitiske og de nære fra hverdagen ? giver bogen en introduktion til identitetspolitiske kampe inden for køn, race, nationalitet og socialklasse. Hvilke positioner strides på feltet, og hvad er deres vigtigste pointer, idéer og uenigheder? Os og dem fortæller også historien om dengang, da en højskolesang om en blond pige sendte CBS ud i shitstorm og satte den danske debat i brand. For at forstå, hvorfor en sang kunne få så meget opmærksomhed og skabe så dyb splittelse, analyserer bogen det meningsmiljø, de debatter foregår i, hvor unuancerede spidsvinklinger og polariserende fortællinger trives i jagten på kliks og viralitet. Os og dem viser, hvordan vi kan få en bedre offentlig samtale om identitetspolitiske emner, diskrimination og magtforhold ? med nuancerne, proportionerne og sandheden i behold

I 2016 og 2017 skabte kvindesvømning – et tilbud, der tiltrækker mest, men ikke udelukkende etniske minoritetskvinder – intens debat i hele Danmark. Denne artikel fokuserer på den politiske debat i Aarhus Byråd, der førte til en beslutning om, at der i kommunens svømmehaller ikke må være kønsopdelt svømning i den offentlige åbningstid. Formålet med artiklen er at undersøge, hvordan en fritidsaktivitet som kvindesvømning blev til et problem i 2016, som krævede en langvarig debat og et politisk indgreb. Med udgangspunkt i Nira Yuval-Davis' begreber om politisering af tilhørsforhold viser vores analyse, hvordan forestillinger om danskhed og dertilhørende danske værdier gøres til centrale argumenter i den politiske debat, som fører til politisk regulering af en velbesøgt sundhedsfremmende fritidsaktivitet. Debatten om kønsopdelt svømning understreger, at værdier såsom individuel valgfrihed eller religionsfrihed, som indtil for nyligt prægede den politiske praksis i nordiske velfærdsregimer, afløses af danskhed som den altoverskyggende værdiramme.


ENGELSK ABSTRACT

Verena Lenneis & Sine Agergaard:
The debate about gender-segregated swimming: belonging and Danishness

In 2016 and 2017, women-only swimming – an initiative that attracts mostly, but not exclusively minority ethnic women – caused considerable discussion across Denmark. This article focuses on the year-long political debate in the city council of Aarhus which subsequently led to a ban on women-only swimming activities during public opening hours in the municipality's indoor swimming pools. The aim of this article was to examine why a leisure time activity such as women-only swimming became a 'problem' in 2016, and how it became subjected to political regulation. Drawing on Nira Yuval-Davis' politics of belonging, our analysis shows how imaginations of 'Danishness' and, in particular, Danish values became central arguments in the political debate that led to the regulation of a well-attended and health-promoting leisure activity. The debate on gender-segregated swimming emphasizes that values such as freedom of choice or freedom of religion, which until recently have dominated the political practice in Nordic welfare regimes, are replaced by 'Danishness' as the paramount political concern.

Keywords: gender, ethnicity, religion, belonging, integration

Artiklen tager teoretisk afsæt i den franske, pragmatiske sociologi og demonstrerer, hvordan denne kan benyttes til at skitsere en pluralitet af forskellige moralske positioner i danske offentlige debatter om aktivering af arbejdsløse. Et bredt uddrag af den offentlige debat om såkaldt nytteaktivering analyseres, og på baggrund heraf skitseres fire forskellige forståelser af den legitime sociale orden, som aktører trækker på i den pågældende debat. Det drejer sig om henholdsvis en industriel, en markedsorienteret, en projektorienteret og en orden orienteret mod medborgerskab. Artiklen demonstrerer, hvordan aktører, der trækker på forskellige moralske principper, gør positive moralske domme over nytteaktivering som praksis. Hermed udfordrer artiklen en af feltets hidtidige antagelser, nemlig at de forskellige positioner i aktiveringsdebatter fungerer som gensidigt begrænsende.


ENGELSK ABSTRACT:

Mathias Herup Nielsen: Activation of the Unemployed Seen Through the Lens of Pragmatic Sociology

This paper demonstrates how French pragmatic sociology can be applied to grasp a plurality of orders of worth that come into play when actors engage in disputes about activation policy programs targeting unemployed people. Drawing on an archive consisting of around 300 articles from a Danish public dispute about a specific activation policy program, the article describes four different sets of principles of justice that actors rely on in the actual dispute. These four sets of principles are described as the industrial polity, the market polity, the projective polity and the civic polity. The article shows how a pragmatic sociological approach can serve as an alternative to monistic approaches, stressing that a plurality of orders of worth are present in contemporary workfare debates. In addition, the article concludes that actors, relying on very different orders of worth, all seem to justify the specific activation policy program.

Keywords: pragmatic sociology, Luc Boltanski, justification, activation, unemployment.

Market reforms have quite notably been used as a solution to increase the quality of public services and efficiency since the 1990s. Sweden has also introduced marketisation in the field of elderly care since 1992 to cope with increasing care needs while maintaining costs at a reasonable level. Yet, the introduction of a market mechanism in the welfare state is subject to increasing political and public debates. Many are sceptical about the purported benefits of a market, such as increased quality and reduced costs, as proposed by New Public Management. There have also been increasing critiques of the profit-making in care services in recent years. After two decades of marketisation, it is worthwhile to map out local politicians' attitude patterns, namely, how they perceive the use of a market or quasi-market in a welfare state, where the market mechanism might challenge traditional principles such as universalism, solidarity, and equality. Complementary to studies on attitudes of public welfare, this research uses a unique survey dataset from 2014 to expand current understandings of politicians' perspectives of marketisation. To be more specific, this study analyses three different aspects of marketisation: production, regulation, and financing. The results show that attitudinal differences between left- and right-wing politicians on private for-profit providers remain distinct. Political orientations of individuals, political majority in municipalities, and the privatisation level already achieved locally are identified as important factors in explaining local politicians' willingness to privatise further. The preference differences continue to exist between the two blocs, and political ideology plays a major role in explaining these differences, more so than individual factors such as age, gender, or working position. Self-reported answers reveal that political ideology influences attitude formation. To a large extent, left- and right-wing politicians agree on welfare principles such as universalism, and they both recognise potential impacts that the market could have on society, such as inequality. It seems plausible that welfare state pluralism is the direction of the future. This case study serves as a solid example for examining the market development of public welfare in advanced welfare states and also contributes to the discussion of the potential role of political ideology in post-austerity welfare reforms. ; Marknadsreformer har i ökande grad använts som en lösning för att öka effektiviteten och kvaliteten på offentliga tjänster sedan 1990-talet. I Sverige har också en gradvis marknadsanpassning ägt rum från tidigt 1990-tal med syfte att klara av ökade vårdbehov och för att upprätthålla kostnaderna på en rimlig nivå. Införandet av marknadsmekanismer i välfärdsstaten har blivit föremål för en livlig offentlig debatt. Många debattörer har varit klart skeptiska till de påstådda fördelarna med en marknadsanpassning, såsom förbättrad kvalitet och reducerade kostnader, som bland annat hävdats av New Public Managementskolans anhängare. Samtidigt har också skett en växande kritik av vinstuttagen och vinsttillväxten inom offentligfinansierad vård och omsorg de senaste åren. Efter två årtionden av marknadsanpassning är det motiverat att kartlägga lokalpolitikernas attityder, avseende hur de ser på den ökande marknadsanpassningen av den traditionella välfärdsstaten, där marknadsmekanismen kan utmana principer som universalism, solidaritet och jämställdhet. Förutom tidigare analyser av attityder beträffande offentlig välfärd är denna studie baserad på en unik enkätundersökning riktad till svenska kommunpolitiker genomförd 2014 i syfte att undersöka politikernas syn på de ökade marknadsinslagen inom offentlig äldreomsorg. Studien analyserar tre olika aspekter av marknadsanpassningen: produktion, reglering och finansiering. Resultatet visar att skillnaderna i attityder mellan vänster - och högerpolitiker avseende inslaget av privata vinstdrivande tjänsteleverantörer är mycket tydligt. Individernas politiska tillhörighet, politisk majoritet i kommunerna och privatiseringsnivån identifieras som viktiga faktorer för att förklara lokala politikernas villighet att öka privatiseringsgraden ytterligare. Det finns tydliga preferensskillnader mellan de två blocken och den politiska ideologin spelar en övergripande roll, medan individuella faktorer som ålder, kön eller politisk position spelar en klart mindre roll. Att ideologin är viktig konfirmeras även av politikernas självskattning avseende vilken betydelse olika faktorer har haft för deras attityder. I hög grad finns en samstämmighet mellan vänster- och högerpolitiker avseende välfärdsprinciper som universalism, och både blocken anser att marknaden kan bidra till ökad ojämlikhet i samhället. Det verkar troligt att välfärdsstatspluralismen är riktningen för framtiden. Denna fallstudie kan utgöra ett exempel för studier av marknadsanpassning i offentlig välfärd i avancerade välfärdsstater. Studien kan också bidra till diskussioner om den politiska ideologins potentiella roll för reformer av välfärdsstaten.

Ifølge normative teorier om politisk offentlighed og demokrati bør der i deliberative demokratier som det danske foregå en bred offentlig debat, inden politikere træffer beslutninger. Debatten, der i dagens Danmark hovedsagelig foregår i massemedierne, skal blandt andet sikre, at alle synspunkter og argumenter vendes, og at befolkningen har indflydelse på og dermed ejerskab til beslutningerne. For at belyse hvorvidt medierne bidrager til, at debatten er mangfoldig, undersøgte vi, hvilke aktørgruppers synspunkter der blev gengivet i de store danske avisers dækning af en nutidig politisk begivenhed, nemlig det politiske folkemøde på Bornholm i 2011. Vi fandt, at dækningen var stærkt domineret af politikersynspunkter, og at almindelige borgeres synspunkter spillede en meget lille rolle.

The political debate concerning parent education and parenting support between 1964 and 2009 has been scrutinized in this study in the light of the development of and changes in the welfare state. The investigation is based upon the analysis of official government inquiries and parliamentary papers dealing with parent education and parenting support. This study analyzes the different choices in the organization of welfare relevant to children and the family for which political actors have argued, and it examines the views on the relations between children, parents, family and the welfare state that were expressed in the argumentation. Parent education and parenting support aim at changing the living conditions of children by means of the parents. The study shows that the interest in this type of investment has been shared by both the political left and center-right, but from different arguments and political visions on how welfare for children and families with children should be organized, as well as from different views of the role of parent education and parenting support in the welfare. ; I den här avhandlingen granskas den politiska debatten om föräldrautbildning och föräldrastöd mellan 1964 och 2009 i ljuset av välfärdssamhällets utveckling och förändring. Studien bygger på en analys av betänkanden från statliga utredningar och riksdagstryck i frågan om föräldrautbildning och föräldrastöd. I studien granskas vilka vägval i organiseringen av välfärden kring barn och familj som politiska aktörer har argumenterat för och vilken syn på relationerna mellan barn, föräldrar, familj och välfärdsstat som kommit till uttryck i argumentationen. Föräldrautbildning och föräldrastöd syftar till att förändra barns villkor genom att påverka föräldrarna. Analysen visar att intresset för denna typ av åtgärd har delats av såväl vänster som borgerliga, men utifrån skilda argument och politiska visioner för hur välfärden kring barn och barnfamiljen ska organiseras, såväl som utifrån olika sätt att se på föräldrautbildningens och föräldrastödets roll i välfärden.

Dette essayet tar utgangspunkt i arbeidet med å bygge opp faget Offentlig administrasjon og organisasjonskunnskap i Bergen på slutten av 1960-tallet og ut over 1970-tallet, med Knut Dahl Jacobsen som "the founding father". Arbeidet med å utforme et forskningsprogram og et utdanningstilbud tok sikte på å skape en teori-basert, empirisk tilnærming til studiet av offentlig administrasjon og politisk organisering. Dette innebar utvikling av en relativt unik kombinasjon av organisasjonsteori og demokratisk teori. Arbeidet hadde en solid forankring i statsvitenskapen, men det tok likevel form av en oppbygging av et eget fag og etter hvert et eget institutt. I ti punkter diskuterer jeg noen av de grunnleggende premissene – teoretiske ideer, forskningsspørsmål, normative standarder og faktiske antakelser – som skulle rettferdiggjøre denne spesielle tilnærmingen til studier av offentlig administrasjon og politikk, til forskjell fra det statsvitenskap, sosiologi, økonomi og jus hadde å tilby. Mye er forandret i løpet av det halve århundre som har gått siden oppstarten. Det gjelder både studieobjektet, organisasjonsteorien og demokratisk teori. Faget står derfor nå overfor både teoretiske og praktiske veivalg. For det første, utpensling av en faglig identitet og en akademisk profil som gjør det mulig å videreutvikle fagets teorigrunnlag og rettferdiggjøre et eget institutt. For det andre å frembringe kunnskap praktikere finner nyttig, også i situasjoner hvor det er betydelig uenighet om hva "nyttig" betyr og impliserer. Mitt siktemål med essayet er dels å bidra til den faglig hukommelsen, og dels å bidra til en debatt om mulige veier fremover for et spennende faglig prosjekt. Mer enn noen gang er det viktig å forstå hvordan politisk-administrative organisasjon og organisering kan bidra til demokrati og sivilisert sameksistens i en turbulent verden.

"In recent years, organizations and authorities in Norway have put a critical spotlight on parenting practices among non-Western immigrants, based on a concern for young people's autonomy and self-determination. The purpose of this book – which deals with parenting and social control in immigrant families from Pakistan, Somalia and Sri Lanka – is to shed light on on this collision between different family norms and practices from different perspectives, and thus help to understand why family relations and social control have become a topic of contention in today's multicultural Norway. The books starting point is a sociological perspective on cultural differences, social control and change in a migration context.
A key point of focus in the empirical analyzes are parental restrictions in young people's social life. How common are such restrictions within different groups? What significance do factors such as religiosity and socio-economic resources play in the exercise of social control? And what are the consequences for children's social participation, mental health and well-being? One aim is to contribute systematic quantitative knowledge on such issues.
At the same time, the book contributes to a more qualitative understanding of people's experiences and actions. How do parents from countries like Pakistan, Somalia and Sri Lanka experience raising children and young people in Norway? What concerns have they had regarding their children's encounters with various parts of Norwegian society? And how do young people navigate between different expectations and demands from the families and communities on the one hand and among their peers and the larger society on the other? We focus on the question of social change. Is the organization of family relationships and the exercise of social control within immigrant populations characterized by continuity or change? And what kind of mechanisms drive such changes forward?
The book, which is published as part of the Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway, will illuminate these questions using quantitative data from a comprehensive survey of 16-17 year olds in Oslo and Akershus, as well as qualitative interviews – individually and in groups – with parents, adolescents and young adults with immigrant backgrounds as well as people in public help services and NGOs.
" - "Denne boka tar for seg foreldreskap og sosial kontroll i innvandrede familier fra Pakistan, Somalia og Sri Lanka. Hensikten er å belyse møtet mellom ulike familie- og oppdragelsesidealer fra flere sider, og slik bidra til å forstå hvorfor dette har blitt et hett stridstema i dagens flerkulturelle Norge. Boka tar utgangspunkt i et sosiologisk perspektiv på kulturforskjeller, sosial kontroll og endring i en migrasjonskontekst.

Et siktemål er å bidra med systematisk kvantitativ kunnskap. Hvor utbredt er ulike typer strenge foreldrerestriksjoner i unges sosiale liv? Hvilken betydning spiller faktorer som religiøsitet, sosioøkonomiske ressurser og familiens botid i Norge for utøvelsen av sosial kontroll? Og hvilke konsekvenser har slike foreldrerestriksjoner for barnas sosiale deltakelse, psykiske helse og trivsel?

Et annet siktemål er å bidra til en mer kvalitativ forståelse for hvorfor folk handler som de gjør. Hvordan opplever foreldre det å skulle oppdra barn og ungdom i det som for mange oppleves som et fremmed land? Hvilke bekymringer har de knyttet til ungdommenes møter med det norske samfunnet? Og hvordan navigerer ungdom mellom ulike forventninger og krav fra familie og storsamfunn?

Sosial endring står sentralt. Er familierelasjoner og utøvelse av sosial kontroll innad i innvandrerbefolkningen preget av kontinuitet eller endring? Hva slags mekanismer kan eventuelt bidra til å drive endringer framover? Og i forlengelsen av dette – hvordan kan forskning og offentlig debatt bidra på en konstruktivt måte?

Disse spørsmålene vil belyses ved hjelp av kvantitative data fra en omfattende spørreundersøkelse blant 16–17-åringer i Oslo og Akershus, samt kvalitative intervjuer – individuelle og i grupper – med foreldre, ungdom og unge voksne i de tre gruppene, samt med personer i organisasjoner, hjelpeapparat og førstelinjetjeneste."

Over hele verden har politiske diskusjoner om lærerutdanning og dens rolle for lærerkvalitet en tendens til å fokusere på debatter om lærerutdanningens karakter og behovet for avanserte sertifiseringsordninger for lærere. Vi argumenterer i denne artikkelen for at feltet har behov for et utvalg indikatorer—en rekke sterke, forskningsbaserte indikatorer som kan brukes både på store offentlige universiteter, samt små regionale høyskoler. Disse indikatorene må være relevante for lærersertifisering på tvers av alders- og utviklingsstadier. I denne artikkelen knytter vi oss til en pågående samtale om måter å koble teori og praksis i lærerutdanningen, og andre forskeres arbeid med å identifisere slike kvalitetsindikatorer for lærerutdanning, ved å analysere lærerutdanningsprogram i Finland, Norge, Chile, Cuba og USA. Vi foreslår at lærerutdanning blir designet rundt en klar og felles visjon om god undervisning; den er koherent ved at den kobler teori og praksis og gir muligheter til å lære som er på linje med programmets visjon for god undervisning; og den gir muligheter til å praktisere undervisning. Det er økende enighet i forskningslitteraturen om disse tegnene på kvalitet, og våre analyser viser at det også er et gryende empirisk grunnlag som gir støtte til verdien av dem.Nøkkelord: lærerutdanning, kvalitetsindikatorer, komparativ forskningAbstractAround the world, policy discussions of teacher education in relationship to teacher quality have tended to focus more closely around debates about the nature of teacher preparation and the need for teachers to possess advanced degrees or certification. The field is in need of an array of indicators, we argue in this article—a set of powerful, well-researched indicators that can be applied to large public universities as well as small regional colleges. These indicators need to be relevant for teacher certification across a variety of age-ranges and developmental stages. In this article, we report on a growing conversation about ways of linking theory and practice in teacher education, and efforts on the part of researchers to identify key features of powerful teacher education, analyzing teacher education programs in Finland, Norway, Chile, Cuba and the US. We propose that quality teacher education is designed around a clear and shared vision of good teaching; it is coherent in that it links theory with practice and offers opportunities to learn that are aligned with the vision of good teaching; and it offers opportunities to enact teaching. While these features are supported for the most part by growing consensus in the literature, there is also an emerging empirical base that provides support for the value of them, as suggested from these analyses.Keywords: teacher education, teacher preparation, quality indicators, comparative research

Increasing evidence of anthropogenic climate change and the recognition that warming is likely to go beyond 2°C raises the need for responses that help people cope with the anticipated changes. The rise of attention to so-called climate adaptation on political agendas at the local, national and international scale has come about with a hastily growing field of academic knowledge production. But while adaptation choices are inherently political, adaptation has been largely considered a 'problem free' process and 'tame' challenge; only a relatively small strand of scholarly work engages in critical enquiry into the idea of adaptation, the discursive practices through which it is imagined, and related questions of power and politics. Responding to calls for more attention to the socio-political dimensions of adaptation and for conceptually embedded research, this thesis investigates the creation, interpretation and use of adaptation as a concept in research, policy and practice. Drawing on Poststructuralist Discourse Theory and the so-called Logics of Critical Explanation in particular, it develops a perspective through which the politics of adaptation can be investigated in a theoretically and methodologically consistent and transparent manner. Through a close analysis of official adaptation discourses at the international level, the EU level, and the national level in Germany, the thesis enquires into the discursive practices around adaptation responses and what these different discourses open up or limit in terms of broader implications for political action. The contributions of the thesis are empirical, methodological and conceptual. In addition to providing critical insights into contemporary understandings of adaptation, including revealing some depoliticising 'building blocks' in conventional adaptation discourses, the thesis makes two important conceptual contributions to the growing field of critical adaptation studies: (1) It suggests that the increasing interconnectedness between people and places makes it impossible to know whether adaptation efforts undertaken have in reality reduced net vulnerability or simply shuffled vulnerability across the board. Ignoring the potential for such redistributive effects can have significant consequences in practice and will likely lead to unsustainable and, in the long run, maladaptive outcomes. (2) It argues that non-rational and affective dimensions are vital to the emergence of adaptation responses and that paying attention to them is important if critical scholarship is to understand and intervene in the persistence of techno-managerial approaches to adaptation. Furthermore, to the field of critical policy studies this thesis makes a methodological contribution by developing a new analytical framework for poststructuralist policy analysis. ; Vi ser allt starkare bevis på att de antropogena klimatförändringarna, trots internationella ansträngningar att begränsa utsläppen av växthusgaser, troligen kommer att överstiga tvågradersmålet. Detta kommer att leda till omfattande förändringar av vår livsmiljö, vilket i sin tur kommer att kräva betydande åtgärder för anpassning. Intresset för klimatanpassning har ökat på lokala, nationella och internationella politiska dagordningar, samtidigt som forskningen på området har intensifierats. Men trots att besluten om implementering av specifika åtgärder i grunden är politiska, har klimatanpassningen ofta betraktats som en "problemfri" process, eller en "tam" utmaning. Hittills har endast en relativt liten del av forskningen analyserat den pågående debatten om anpassningen, samt hur de dominerande diskurserna och de föreslagna lösningarna är sammanlänkade med frågor om makt och politik. Den här avhandlingen sätter de socio-politiska dimensionerna av klimatanpassningen i fokus och undersöker empiriskt och teoretiskt hur själva fenomenet "klimatanpassning" uppstår, tolkas och används som ett begrepp inom forskning, politik och praktik. Med avstamp i poststrukturalistisk diskursteori – och i synnerhet det så kallade logikperspektivet (även kallat Logics of Critical Explanation, eller the logics approach)– vidareutvecklas här ett analytiskt ramverk som syftar till att undersöka anpassningspolitiken på ett konsekvent och transparent sätt. Med utgångspunkt i empiriska analyser av officiella anpassningsdiskurser på internationell nivå, europeisk nivå (EU) och nationell nivå i Tyskland undersöks hur olika diskursiva logiker möjliggör eller begränsar förutsättningarna för politiskt handlande. Avhandlingens bidrag är alltså såväl empiriska som begreppsliga och metodologiska. Empiriskt bidrar den med kritiska insikter och visar hur de vanligast förekommande samtida anpassningsdiskurserna innehåller viktiga avpolitiserande aspekter (till exempel genom att inkorporeras i en nyliberal marknadsdiskurs). Dess viktigaste teoretiska bidrag till det växande fältet av kritiska anpassningsstudier är för det första en diskussion om hur den ökande sammankopplingen mellan människor och platser gör det omöjligt att veta om arbetet för anpassning på specifika platser verkligen minskar den totala sårbarheten eller om det bara förflyttar sårbarheten någon annanstans. Att bortse från sådana omfördelningseffekter kan få betydande konsekvenser och kommer troligen att leda till ohållbara strategier – och därmed i längden till missanpassning snarare än anpassning. För det andra visar avhandlingen att icke-rationella och affektiva (känsloladdade) dimensioner är centrala i anpassningspolitiken och att det är viktigt att vara uppmärksam på dem för att förstå och förändra de nuvarande teknik- och managementorienterade anpassningsstrategierna. Avhandlingen bidrar även med metodologiska insikter till forskningsfältet "kritiska policystudier" genom att utveckla ett nytt analytiskt ramverk för poststrukturalistisk policyanalys.

This thesis contributes to the field of political ecology by presenting an empirically driven analysis of the power dynamics between the state and Sámi reindeer herders and the knowledge systems that inform the governance of reindeer husbandry. The phenomenon studied consists of the actors' competing accounts of what reindeer husbandry is and what it ought to be. This phenomenon is addressed through four research questions: 1. What values and knowledge systems inform the actors' presentations about reindeer husbandry? 2. What are the actors' presentations of the 'proper' management of reindeer, herders and land? 3. How do the actors influence and claim authority in decision-making concerning reindeer husbandry? 4. How does the state's governance of reindeer husbandry affect power relations among the actors? The research was qualitative. The core data have been collected from in-depth interviews and informal conversations with herders and government officials in the 2012–2015 period. One of the case studies of the thesis was based on participatory research. The study has also been informed by direct observations of meetings between the actors and written sources such as government documents, letters between the actors and scientific publications. The study used a grounded theory approach to conceptualise the information that was collected. It engages the concepts of governmentality, weapons of the weak, politics of belonging and political ontology – concepts that were useful in the analysis of how policies meet practice, and how state regulations affect power relations between the state and herders, as well as within the herding community. The geographical scope of the study is West Finnmark, in the far north of Norway. This is the largest reindeer-herding region in terms of numbers of reindeer and herders. For more than a century, the Norwegian state has been concerned that there are 'too many reindeer' and 'too many herders' in West Finnmark. The state has therefore used regulations and incentives since the late 1970s to rationalise reindeer husbandry to make it economically efficient. Since 1992, sustainability has been an added objective. To make decision-making more effective, new policies were introduced in 2007 to strengthen the aspect of self-governance within reindeer husbandry. At the same time, it also increased the state's capacity for sanctioning unwanted herding practices. Although the rationalisation policies have been in place for 40 years, government officials state that this objective has not been met. West Finnmark has specifically been identified as a region where herding practices continue to be irrational. At the same time, the region faces an increasing number of land-use conflicts between reindeer herders and other interests such as mining, wind power and hydropower installations, and roads and other types of urban development. The state's destocking efforts and the land-use conflicts form the backdrop of the study. The thesis is built on four separate, but interrelated papers. They explore the actors' narratives about decision-making related to reindeer husbandry, techniques for governing and being governed. The papers also report on the conflicting knowledge systems and competing worldviews that inform the actors' presentations about 'proper' management of reindeer, herders and the land on which reindeer husbandry depends. Further, the papers explore the power structures that affect the actors' ability to present their accounts and their ability to be understood by society at large. They examine how the actors describe the decision-making processes, explain their own actions, and claim authority. The study shows that the herders and government officials hold different and competing narratives about destocking and land-use decisions. However, one collective actor – the government officials – holds more economic and discursive power to legitimise its presentation. Thus, their narrative is perceived as objective and rational, while the herders' counternarratives are labelled subjective and opportunistic. Further, the actors have unequal access to arenas for promoting their stories. The government officials' narratives are repeated in Parliament and by the media and society; the counternarratives are almost invisible in the public debate. Moreover, the persistent dominant narratives have established an undisputed truth about Sámi reindeer herders – that the herders are overstocking the range to maximise their personal benefits and that reindeer husbandry is a bottleneck for the economic development of Finnmark. The thesis identifies four 'techniques of power' – discipline, neoliberal rationality, sovereign power and truth – used by the state to stimulate 'rational' herding practices, together with the techniques of resistance used by the herders to hamper the implementation of the rationalisation policies in West Finnmark. The analysis reveals the forms of resistance that the herders use daily to maintain control of their own livelihoods and practices. A common strategy is to partly adopt and partly avoid state regulations. Individual responses to the rationalisation are determined by personal desires and capacity, as well as relationships with and the behaviour of fellow herders. The thesis argues that the state governance of reindeer husbandry promotes herding practices that are primarily based on Western knowledge and the Western way of understanding the world. The governance regime is in conflict with traditional Sámi reindeer-herding knowledge and worldviews. Despite 40 years of attempting to transform reindeer husbandry by means of policies, the Sámi worldview continues to influence the herders' understanding of the relationship between humans, reindeer and nature and how this relationship should be governed. The conflicting knowledge systems and competing worldviews about what reindeer husbandry is and ought to be undermine the identity and rights of the herders. The state's attempts to control the Sámi reindeer husbandry skews the power relations between the state and the herders to the benefit of the state, and it creates winners and losers within the Sámi herding community. The Sámi herders' ability to engage in reindeer husbandry and claim the right to land has become dependent on their success in adapting to a Norwegianised form of reindeer husbandry. ; Denne avhandlingen bidrar til feltet politisk økologi ved å presentere en empirisk drevet analyse av maktforhold mellom staten og samiske reineiere, og av kunnskapssystemene som ligger til grunn for reindriftsforvaltning. Fenomenet som undersøkes består av aktørenes (reineierne og staten) motstridende narrativer (fortellinger) om hva reindrift er og hva det burde være. Fenomenet utforskes gjennom fire forskningsspørsmål: 1. Hvilke verdier og kunnskapssystemer ligger til grunn for aktørenes narrativer om reindrift? 2. Hvordan forstår aktørene 'god' forvaltning av rein, reineiere og beiteland? 3. Hvordan påvirker aktørene beslutningsprosesser for reindrift, og hvordan styrker de sin egen legitimitet i prosessene? 4. Hvordan påvirker den statlige styringen av samisk reindrift maktforholdet mellom aktørene? Forskningen var kvalitativ. Dataene kom i hovedsak fra dybdeintervjuer og uformelle samtaler med reineiere og myndigheter i årene 2012–2015. En av casene i avhandlingen var basert på deltakende forskning. Studien bygget også på observasjoner av møter mellom aktørene og skriftlige kilder som offentlige dokumenter, brevkorrespondanse mellom reineiere og myndighetene og vitenskapelige artikler. Studien brukte grounded theory (empiribasert teoriutvikling) som tilnærming for å konseptualisere dataene som ble samlet inn. Forskningen dro veksler på begreper som governmentality (styringsmentalitet), resistence (motstand), politics of belonging (tilhørighet) og political ontology (politisk ontologi) – konsepter som var nyttige i analysen av hvordan politikk møter praksis, og hvordan statlig forvaltning påvirker maktforholdet mellom staten og reineiere, samt maktforholdet innad i reindriften. Det geografiske fokuset for avhandlingen er Vest-Finnmark. Dette er den største reindriftsregionen i Norge i antall rein og reineiere. I mer enn et århundre har den norske staten vært bekymret for at det er 'for mange rein' og 'for mange reineiere' i Vest-Finnmark. Og siden slutten av 1970-tallet har staten brukt ulike forskrifter og subsidieordninger for å rasjonalisere reindriften og gjøre den økonomisk effektivt. Siden 1992 har også bærekraft vært et uttalt politisk mål. For å gjøre beslutninger mer effektive, la reindriftsloven av 2007 til rette for internt selvstyre i reindriften, samtidig som den også innførte nye sanksjonsbestemmelser for å håndtere uønsket praksis blant reineierne. Rasjonaliseringspolitikken har eksistert i 40 år, men ifølge myndighetene har målet om rasjonell reindrift ikke blitt oppfylt. Spesielt Vest-Finnmark blir presentert som en region som forsetter å ha et for høyt reintall. Samtidig står denne regionen overfor et økende antall arealbrukskonflikter mellom reindrift og annen type arealbruk som gruvedrift, vindkraft og vannkraft, veier og andre typer infrastruktur. Statens tiltak for å redusere antall rein og arealkonflikter utgjør bakteppe for denne avhandlingen. Avhandlingen er basert på fire individuelle, men relaterte forskningsartikler. Disse undersøker aktørenes narrativer om beslutningsprosesser knyttet til reindrift, styringsteknikker og teknikker som brukes for å motstå å bli styrt. Artiklene beskriver også de motstridende kunnskapsformene og konkurrerende verdensbildene som ligger til grunn for aktørenes narrativer om 'god' forvaltning av rein, reineiere og beiter. Videre ser artiklene på maktstrukturer som påvirker aktørens evne til å kommunisere sine narrativer og til å bli forstått av storsamfunnet. De undersøker hvordan aktørene beskriver beslutningsprosesser, forklarer sine egne handlinger og hvordan de styrker sin egen legitimitet i prosessene. Studien viser at reineiere og myndighetene har ulike og motstridende narrativer om reintallsreduksjonen og beslutninger om arealbruk. Men én av aktørene – myndighetene – har mer økonomisk og diskursiv makt til å fremme og legitimere sine historier. Således blir deres framstillinger oppfattet som objektive og rasjonelle, mens reineiernes narrativer blir oppfattet som subjektive og opportunistiske. Aktørene har også ulik tilgang til arenaer for å fremme sine historier. Myndighetenes narrativer blir gjentatt i Stortinget, i media og blant folk flest, mens reineiernes narrativer er bortimot usynlig i den offentlige debatten. Seiglivetheten til de dominerende narrativene er med på å etablere disse som ubestridte sannheter om samisk reindrift – nemlig at reineiere bygger opp reinflokken for å maksimere egen profitt og dermed nedbeiter vidda, og at reindriften er en flaskehals for Finnmarks økonomiske utvikling. Denne avhandlingen identifiserer fire 'maktteknikker' – disiplin, økonomiske insentiver, suveren makt og sannhet – som staten bruker for å stimulere til en 'rasjonell' reindrift, samt reineierne motstand mot rasjonaliseringspolitikken i Vest- Finnmark. Analysen viser hvordan reineierne bruker ulike former for motstand for å opprettholde kontroll over sin egen reindriftsutøvelse og levevei. En vanlig strategi er å delvis oppta og delvis unngå statlige beslutninger. Reineieres individuelle respons på rasjonaliseringen er imidlertid avhengig av egne ønsker og behov, samt forhold til andre reineiere og responsen deres. Avhandlingen viser at statens styring av reindriften fremmer en reindriftspraksis basert på vestlig kunnskap og et vestlig verdensbilde. Dette styringsregime er i konflikt med tradisjonell samisk reindriftskunnskap og verdensbilde. Til tross for 40 år med politikk for å endre reindriften, fortsetter likevel et samisk verdensbilde å påvirke reineiernes forståelse av forholdet mellom mennesker, rein og natur, samt hvordan dette forholdet bør styres. Men de motstridende kunnskapssystemene og konkurrerende verdensbildene på hva reindrift er og burde være undergraver reineiernes identitet og rettigheter. Den statlige styringen av samisk reindrift forskyver maktforholdet mellom staten og reineierne til fordel for staten, og den skaper vinnere og tapere i den samiske reindriften. Samiske reineieres mulighet for å drive med rein og hevde en rett til beitearealene er betinget av deres evne til å tilpasse seg en 'fornorsket' reindrift. ; Dát dutkkus lea buvtta politihkalaš ekologiijasuorgái dan bokte ahte ovdanbuktá empiralaš analiisa fápmodilis gaskal stáhta ja sámi boazoeaiggádiid, ja máhttovuogádagain, mat leat vuođđun boazodoallohálddašeamis. Fenomena mii guorahallojuvvo leat gilvaleaddji muitalusat maid aktevrrat (boazoeaiggádat ja stáhta) geavahit go čilgejit mii boazoealáhus lea ja mii dat galggašii leat. Fenomena guorahallojuvvo njeallje dutkangažaldaga bokte: 1. Makkár árvvut ja máhttovuogádagat leat vuođđun aktevrraid muitalusaide boazoealáhusa birra? 2. Movt aktevrrat oidnet mii lea "buorre" hálddašeapmi das mii guoská bohccuide, boazoeaiggádiidda ja guohtuneatnamiidda? 3. Mo váikkuhit aktevrrat mearridanproseassaide boazoealáhusa dáfus ja mo nannejit sii autoritehtaset? 4. Mo váikkuha stáhtalaš boazoealáhusa stivrejupmi fápmodillái aktevrraid gaskka? Dutkan lea kvalitatiivvalaš. Dieđut leat čohkkejuvvon vuosttažettiin čiekŋalis jearahallamiid ja eahpeformálalaš sagastallamiid bokte boazoeaiggádiiguin ja eiseválddiiguin 2012-2015 áigodagas. Okta oassi dutkamis lea vuođđuduvvon oassálasti dutkamuša ala. Dutkosis geavahuvvojit maid observeremet aktevrraid deaivvademiin, almmolaš dokumeanttat, reivvet ja čálašeamit boazoeaiggádiid ja eiseválddiid gaskka, dieđalaš artihkkalat ja eará čálalaš gáldut. Dutkkus geavaha grounded theory (vásáhusvuđot teoriijaovdáneami) lahkonanvuohkin ásahan dihte doahpagiid čohkkejuvvon dieđuin. Dutkan ávkkástallá doahpagiid nugo governmentality (stivrenmentalitehta), resistence (vuosteháhku), politics of belonging (gullevašvuohta) ja political ontology (politihkalaš ontologiija) – doahpagat mat ledje ávkkálačča analyseremis das mo politihkka deaivvada práksisiin, ja mo stáhta hálddašeapmi váikkuha fápmodillái stáhta ja boazoeaiggádiid gaskkas, ja maid boazoealáhusa siskkildas fápmodillái. Dutkosa geográfalaš fokus lea Oarje-Finnmárku. Dát lea stuorámus boazodoalloguovlu boazo- ja boazoeaiggádiid loguid dáfus. Badjel 100 jagi lea norgga stáhta fuolastuvvan ahte Oarje-Finnmárkkus leat "beare ollu bohccot" ja "beare ollu boazoeaiggáda". Ja loahpageahčen 1970-logu rájes lea stáhta geavahan iešguđetlágan láhkaásahusaid ja movttiidandoaimmaid rationaliseret boazoealáhusa ja dahkat dan ekonomalaččat beaktileabbon ja – 1992 rájes – maiddái dahkat ealáhusa bistevažžan. Dahkan dihte politihkalaš mearrádusaid beaktileabbon, heivehuvvui 2007 boazodoallolágas siskkáldas iešmearrideapmi boazoealáhussii, seammás go ásahuvvui ođđa ráŋggáštanmearrádus, mii gieđahallá sávakeahtes práksisiid boazoeaiggádiid gaskka. Rationaliserenpolitihkka lea guston 40 jagi, muhto eiseválddiid mielde eai leat joksan mihttu oažžut rašuvnnalaš boazoealáhusa. Earenoamážit ovdanbukto Oarje- Finnmárku guovlun gos ain leat "beare ollu bohccot". Seammás lassánit dán guovllus eanet ja eanet areálariiddut boazoealáhusa ja eará areálageavaheami gaskka, nugo ruvkedoaimmat, bieggamillot ja čáhcefápmu, luottat ja earálágan infrastruktuvra. Stáhta doaimmat unnidit boazologu ja areálariidduid leatge dutkamuša duogážin. Dutkkus lea vuođđuduvvon njeallje individuála, muhto dutkanguoski artihkkaliid ala, mat dutket aktevrraid muitalusaid mearridanproseassaid birra mat leat čadnon boazoealáhussii, stáhta stivrenvugiid ja boazoeaiggádiid práksisiid birra vuostálastit ahte stáhta sin stivre, vuostálasti máhtuid ja gilvaleaddji máilmmigovaid birra, mat leat vuođđun aktevrraid muitalusaide dasa mii lea "buorre" hálddašeapmi bohccuid, boazoeaiggádiid ja guohtoneatnamiid dáfus. Viidáset guorahallá dutkan fápmovuogádagaid, mat váikkuhit aktevrraid návccaide ovdanbuktit muitalusaideaset, ja návccaide oažžut stuoraservodaga sin ipmirdit. Dutkan guorahallá mo aktevrrat govvidit mearridanproseassaid, čilgejit doaimmaideaset ja mo sii nannejit iežaset autoritehta. Dutkan čájeha ahte boazoeaiggádiin ja eiseválddiin leat goabbatlágan ja gilvaleaddji muitalusat boazologu unnideami ja areálageavaheami mearrádusaid birra. Nuppi aktevrras – eiseválddiin – lea eanet ekonomalaš fápmu ja stuorat vejolašvuohta ovddidit ja duođaštit muitalusaideaset. Dainna lágiin ipmirduvvojit sin muitalusat objektiivvalažžan ja ulbmillažžan, dan ektui go boazoeaiggádiid muitalusat ipmirduvvojit subjektiivvalažžan ja opportunisttalažžan. Aktevrrain leat maiddái goabbatlágan vejolašvuohta beassat arenaide gos sáhttet ovddidit muitalusaideaset. Eiseválddiid muitalusat geardduhuvvojit Stuoradikkis, medias ja eanas olbmuid gaskka, dan ektui go boazoeaiggádiid molssaevttolaš muitalusat eai bálljo oidno almmolaš digaštallamiin. Ráđđedeaddji muitalusat, maid lea váttis jávkadit, leat mielde ásaheamen dáid biehttalkeahtes duohtavuohtan sámi boazoealáhusa birra – namalassii ahte boazoeaiggádat stuoridit ealuideaset oažžun dihte alcces eanemus dietnasa ja danin guorbbadit duoddariid, ja ahte boazoealáhus lea hehttehussan Finnmárkku ekonomalaš ovdáneapmái. Dát dutkkus identifisere njeallje "fápmovuogi" – disipliidna, ekonomalaš movttiidandoaimmat, ollisválddálaš fápmu ja duohtavuohta – maid stáhta geavaha stimuleret "rašuvnnalaš" boazoealáhussii, ja mállet maid boazoeaiggádat geavahit eastadit stáda beaktilis rationaliserenpolitihka čađaheami Oarje-Finnmárkkus. Analiisa čájeha mo boazoeaiggádat geavahit iešguđet vuosttaldanvugiid beassat doalahit kontrolla iežaset boazoealáhuslágis ja eallinvuogis. Dábálaš strategiija lea belohahkii čuovvolit ja belohahkii garvit stáhta mearrádusaid. Boazoeaiggádiid individuála responsa rationaliseremii lea dattege čadnon sin iežaset sávaldagaide ja dárbbuide ja maiddái oktavuođaide eará boazoeaiggádiiguin ja sin responssaide. Dutkkus čájeha ahte stáhta boazodoallostivrejupmi ovddida práksisa man vuođđun lea oarjemáilmmi máhttu ja máilmmigovva. Stáhta stivren- ja ráđđenvuogis lea vuostálasvuohta sámi árbevirolaš boazoealáhusmáhttui ja máilmmigovvii. Vaikko 40 jagi lea leamaš politihkka mii lea geahččalan rievdadit boazoealáhusa, de sámi máilmmigovva joatká váikkuhit boazoeaiggádiid ipmárdusa olbmuid, bohcco ja luonddu gaskavuhtii ja mo dát gaskavuohta berrešii stivrejuvvot. Muhto vuostálasti máhttovuogádagat ja gilvaleaddji máilmmigovat das mii boazoealáhus lea ja galggašii leat, goarida boazoeaiggádiid identitehta ja vuoigatvuođaid. Nu movt stáhta stivre sámi boazoealáhusa, de sirddiha dat fápmogaskavuođa stáhta ja boazoeaiggádiid gaskka ovdamunnin stáhtii, ja dat dagaha sámi boazoealáhussii vuitiid ja vuoittuhálliid. Sámi boazoeaiggádiid vejolašvuođat bargat bohccuiguin ja gáibidit vuoigatvuođaid guohtuneatnamiidda eaktuduvvo dasa movt sii nagodit heivehit iežaset "dáruiduvvan" boazodollui.

The Norwegians' construction and use of second homes has been an issue in public planning since the development of its antecedent, the cabin, began to take toll on the beautiful Norwegian landscape in the 1950s and 1960s. Still today, the development of second homes have great impacts on landscape, but maybe more troublesome are impacts to ecology and environmental issues such as energy use and use of materials. Although new environmental issues have been introduced by the continued development and increasing material standards, planning still seem to follow the same principles for spatial allocation and material use that were laid down in combination with the introduction of regulations in the 1965 planning act. Alongside the increased environmental issues, the increased material standards have also introduced other kinds of problems. One consequence is the rising cost of second homes, which secludes many from ownership. Nonetheless, second home ownership is still presented as something truly Norwegian and as a relief from the everyday stress. This thesis contributes by investigating some underlying political-economic structures and mechanisms that seem to drive the continued development of the phenomenon. This approach is entirely new as a research focus. This aim has been followed through three different articles, which the following synthesising chapters reflect upon, while also aligning the methodological, theoretical and empirical methods of the three articles. The first article reflects on the discrepancy between rising second home ownership cost and annual salary, links it to motives for ownership and, based on this, develops a concept of a Norwegian second home ownership paradox. The second article empirically explores the hypothesis of the first article, primarily through a questionnaire survey among second home owners. The third article looks at how planning and development of second homes have changed in an interplay with political changes of society, i.e. how neoliberalism seems to have influenced second home planning and which developments it has resulted in. The thesis adopts a critical realist ontology and the methodology that follows of moving from the concrete to the abstract and back again. It does so through the so-called RRREI(C) schema, which first aims at developing a so-called laminated system of the phenomenon, and then goes on to redescribe components of the laminated system with regards to a chosen theoretical frame. After this, it is a matter of either theoretically explaining antecedent causes to these components, or through retroduction, discover such antecedent causes. Subsequently, the theoretical frame needs to be empirically tested and possibly the frame needs to be altered, accordingly. As a basic theoretical frame, a concept of sustainability that adopt a strong conceptualizing, i.e. an understanding that rejects the notion that nature is substitutable with human-made capital, is chosen. This understanding operates for framing the problem issue in focus throughout the thesis. The main theoretical concepts rest on the mechanisms of the capitalist industrial growth oriented society. Therefore, the thesis is to some extent also a critical analysis of contemporary society and the consumerist practices, which it articulates on a broad spectrum and of which the Norwegian second home phenomenon is an intricate example. Through a questionnaire survey that asks about second home owners' motives for ownership and use as well as whether their second home is financed through debt, the thesis investigates the reality of the Norwegian second home ownership paradox. Through a case study of the municipality of Trysil, applying document and interview analysis, some examples of the influences of neoliberalism on second home planning are investigated. The thesis contributes to research on different levels. First, there is the general contribution of the ontology of critical realism to research on second homes. The thesis shows how the rich ontology and following methodology can contribute to a deeper understanding of underlying structures and mechanisms that have not been seriously questioned before. The thesis also contributes to research by exemplifying how the RRREI(C) model for scientific inquiry of can be carried out, which is very rarely seen before. Second, the thesis contributes to the general knowledge production related to the research field of Norwegian second homes by offering a theorization and conceptualization of the field, which has been predominantly empirically oriented. The conceptualization and empirical confirmation of a second home ownership paradox as well as a description of the transformation of the phenomenon as going from convivial and simple to technocratic and commodified including iatrogenic second home planning, serves as new concepts to the understanding of the Norwegian second home phenomenon in relation to sustainability (environmental, social and economic). The thesis thereby also proves relevant to a wider theoretical debate related to sustainability in general, economic growth and the prospects of ecological modernization. Thirdly, these new concepts, and the analysis that lies behind them, prove valuable because planning needs to take a new direction if second home developments are not to continue the unsustainable practices it rests upon now. To foster a discussion, the thesis develops a set of planning principles, which basically tries to tame the increasing materiality of second home developments. Second home development needs, however, to be further problematized in relation to many different aspects of sustainability and the critical perspective should enter mainstream political discourse if a transition of the phenomenon is to be hoped for. The analysis and concepts put forth here might offer a starting point from which the basic conditions of planning could be discussed. If such basic conditions are not discussed and transformed, the continued reliance on planning for solving the multiplicity of environmental, economic and socio-cultural problems, originated in the modern second home phenomenon, will probably prove insufficient. At least, this is what history tells us. ; Norges bygging og bruk av fritidsboliger har vært et problem i den offentlige planleggingen siden utviklingen av den moderne fritidsboligens forgjenger, hytta, begynte å forandre det vakre norske landskapet på 1950- og 1960-tallet. Utviklingen av fritidsboliger har fortsatt stor innvirkning på landskapet, men kanskje mer problematisk er innvirkningen på økologi og miljørelaterte faktorer som energibruk og bruk av materialer. Selv om nye miljøspørsmål har meldt seg gjennom fortsatt utbygging og økende materialstandarder, synes planleggingen fremdeles å følge de samme prinsippene for lokalisering og materialbruk som ble introdusert i forbindelse med innføringen av forskrifter i bygningsloven av 1965. Sammen med nye typer miljøbelastninger har økt materiell standard også medført andre typer problemer. En konsekvens er det stigende prisnivået for fritidsboliger, som avskjærer mange fra eierskap. Ikke desto mindre blir det å eie fritidsbolig fortsatt sett på som noe ekte norsk og som en utvei fra hverdagens stress. Denne avhandlingen undersøker noen underliggende politisk-økonomiske strukturer og mekanismer som ser ut til å drive den fortsatte utviklingen av fritidsbolig-fenomenet. Denne tilnærmingen er helt ny som forskningsfokus. Dette formålet har blitt fulgt gjennom tre forskjellige artikler som de følgende «kappe»-kapitlene reflekterer over, samtidig som de forbinder de metodologiske og teoretiske tilnærmingene og de empiriske metodene, som de tre artiklene bygger på. Den første artikkelen reflekterer over en stigende uoverensstemmelsen mellom fritidsboligkostnader og folks lønnsnivå og diskuterer denne motsetningen opp imot motiv for eierskap. Med bakgrunn i dette utvikler artikkelen et begrep om et norsk fritidsboligeierskaps-paradoks. Den andre artikkelen undersøker empirisk hypotesen fra den første artikkelen, først og fremst gjennom en spørreskjemaundersøkelse blant eiere av fritidsboliger. Den tredje artikkelen ser nærmere på hvordan planlegging og utvikling av fritidsboliger har endret seg i samspill med politiske samfunnsendringer, dvs. hvordan nyliberalismen ser ut til å ha påvirket planlegging av fritidsboliger og hvilke konkrete utviklingstrekk dette har resultert i. Avhandlingen bygger på kritisk realistisk ontologi og en metodikk basert på denne, der forskningen beveger seg fra det konkrete til det abstrakt og tilbake igjen. Dette gjøres ved å følge det såkalte RRREI(C)-skjemaet, som først tar sikte på å utvikle et såkalt laminert system av fenomenet, og deretter fortsetter ved å beskrive komponentene i det laminerte systemet på nytt ved hjelp av begreper fra en valgt teoretisk ramme. Etter dette handler det om å teoretisk forklare underliggende årsaker til disse komponentene, eller å komme på sporet etter slike underliggende årsaker gjennom såkalt retroduksjon. Deretter må den teoretiske rammen bli empirisk testet. Muligens må rammen så endres i tråd med de empiriske funnene. Som en grunnleggende teoretisk ramme bygger avhandlingen på et begrep for bærekraft med høy vekt på å respektere naturen. Dette innebærer en avvisning av ideen om at naturen er substituerbar med menneskelig kapital. Denne bærekraftforståelsen utgjør en overordnet ramme for arbeidet med problemstillingene gjennom hele avhandlingen. De viktigste teoretiske begrepene dreier seg om mekanismene i det kapitalistiske industrielle vekstorienterte samfunnet. Derfor inneholder avhandlingen til en viss grad også en kritisk analyse av dagens samfunn og forbrukerpraksis som manifesterer seg på en lang rekke områder og som det norske fritidsboligfenomenet er et intrikat eksempel på. Gjennom en spørreskjemaundersøkelse om fritidsboligeieres motivasjon for eierskap og bruk, samt om hvorvidt fritidsboligen(e) er finansiert gjennom gjeld, belyser avhandlingen i hvilken grad det postulerte fritidsboligeierskaps-paradokset eksisterer i blant norske fritidsboligeiere i dag. Gjennom en case-studie av Trysil kommune, basert på dokument- og intervjuanalyse, belyser avhandlingen dessuten eksempler på nyliberalismens påvirkning på fritidsboligplanleggingen. Avhandlingen bidrar til forskningslitteraturen på ulike nivåer. For det første gir den et generelt teoretisk bidrag gjennom å anvende kritisk realistisk ontologi innenfor forskning på fritidsboliger. Avhandlingen viser hvordan denne rike ontologien og tilhørende metodikk kan bidra til en dypere forståelse av underliggende strukturer og mekanismer som i liten grad har blitt undersøkt tidligere innenfor dette forskningstemaet. Tilsvarende bidrar avhandlingen generelt til forskningslitteraturen ved å eksemplifisere hvordan den kritisk-realistiske modellen for vitenskapelig undersøkelse dvs. RRREI(C)-skjemaet, kan brukes i praksis, noe som sjelden er sett før. For det andre bidrar avhandlingen til generell kunnskapsproduksjon innenfor forskningen om fritidsboliger gjennom teoretisering og konseptualisering av dette forskningstemaet, som for tidligere for det meste har vært ensidig empirisk orientert. Avhandlingen bidrar også med nye begreper til forståelsen av det norske fritidsboligfenomenet i forhold til bærekraft (miljø, sosial og økonomisk) gjennom konseptualisering og empirisk bekreftelse av et norsk fritidsboligeierskaps-paradoks, samt en beskrivelse av fenomenets forvandling fra å være samværsorientert og enkelt til å være teknokratisk og varepreget. En iatrogen (dvs. med negative bivirkninger) fritidsboligplanlegging hører også med til denne endringen. Disse begrepene bidrar til en forståelse av fritidsboligfenomenet i forhold til bærekraft. Avhandlingen bidrar derfor også med kritiske perspektiver til en bredere teoretisk debatt rundt bærekraft, økonomisk vekst og økologisk modernisering. For det tredje er avhandlingens sentrale begreper og analysene som ligger bak dem verdifulle i lys av at planleggingen må ta en ny retning hvis utbyggingen av fritidsboliger ikke skal fortsette langs det ikke-bærekraftige sporet den følger nå. For å stimulere til diskusjon utvikler avhandlingen et sett av planleggingsprinsipper som kan bidra til å snu det økende materielle forbruket som fritidsboliger fører med seg. For å få til en overgang til et bærekraftig fritidsbolig-fenomen, er det imidlertid nødvendig med ytterligere problematisering av utbyggingen av fritidsboliger i forhold til de mange forskjellige aspektene av bærekraft. En slik problematisering må også bli en del av den fremherskende politiske diskursen. Analysen og begrepene som presenteres her, kan gi et utgangspunkt for å diskutere de grunnleggende vilkårene for planlegging. Hvis slike grunnleggende forhold ikke blir diskutert og endret, vil planleggingen fortsatt være ute av stand til å løse mangfoldet av miljømessige, økonomiske og sosialkulturelle problemer som det moderne fritidsboligfenomenet gir opphav til. Det forteller historien oss i det minste.