Suchergebnisse

Ord som identitetspolitik, krænkelseskultur og politisk korrekthed er blevet en fast del af den offentlige debat. Men ofte ender diskussionerne i et polariseret os mod dem: Mændene imod kvinderne, folket imod eliten og ytringsfrihedsforkæmperne imod de krænkelsesparate. Enten er du med dem, eller også er du med os, og du køber altid hele pakken. Os og dem træder et skridt tilbage. Med aktuelle eksempler ? både de store geopolitiske og de nære fra hverdagen ? giver bogen en introduktion til identitetspolitiske kampe inden for køn, race, nationalitet og socialklasse. Hvilke positioner strides på feltet, og hvad er deres vigtigste pointer, idéer og uenigheder? Os og dem fortæller også historien om dengang, da en højskolesang om en blond pige sendte CBS ud i shitstorm og satte den danske debat i brand. For at forstå, hvorfor en sang kunne få så meget opmærksomhed og skabe så dyb splittelse, analyserer bogen det meningsmiljø, de debatter foregår i, hvor unuancerede spidsvinklinger og polariserende fortællinger trives i jagten på kliks og viralitet. Os og dem viser, hvordan vi kan få en bedre offentlig samtale om identitetspolitiske emner, diskrimination og magtforhold ? med nuancerne, proportionerne og sandheden i behold

I 2016 og 2017 skabte kvindesvømning – et tilbud, der tiltrækker mest, men ikke udelukkende etniske minoritetskvinder – intens debat i hele Danmark. Denne artikel fokuserer på den politiske debat i Aarhus Byråd, der førte til en beslutning om, at der i kommunens svømmehaller ikke må være kønsopdelt svømning i den offentlige åbningstid. Formålet med artiklen er at undersøge, hvordan en fritidsaktivitet som kvindesvømning blev til et problem i 2016, som krævede en langvarig debat og et politisk indgreb. Med udgangspunkt i Nira Yuval-Davis' begreber om politisering af tilhørsforhold viser vores analyse, hvordan forestillinger om danskhed og dertilhørende danske værdier gøres til centrale argumenter i den politiske debat, som fører til politisk regulering af en velbesøgt sundhedsfremmende fritidsaktivitet. Debatten om kønsopdelt svømning understreger, at værdier såsom individuel valgfrihed eller religionsfrihed, som indtil for nyligt prægede den politiske praksis i nordiske velfærdsregimer, afløses af danskhed som den altoverskyggende værdiramme.


ENGELSK ABSTRACT

Verena Lenneis & Sine Agergaard:
The debate about gender-segregated swimming: belonging and Danishness

In 2016 and 2017, women-only swimming – an initiative that attracts mostly, but not exclusively minority ethnic women – caused considerable discussion across Denmark. This article focuses on the year-long political debate in the city council of Aarhus which subsequently led to a ban on women-only swimming activities during public opening hours in the municipality's indoor swimming pools. The aim of this article was to examine why a leisure time activity such as women-only swimming became a 'problem' in 2016, and how it became subjected to political regulation. Drawing on Nira Yuval-Davis' politics of belonging, our analysis shows how imaginations of 'Danishness' and, in particular, Danish values became central arguments in the political debate that led to the regulation of a well-attended and health-promoting leisure activity. The debate on gender-segregated swimming emphasizes that values such as freedom of choice or freedom of religion, which until recently have dominated the political practice in Nordic welfare regimes, are replaced by 'Danishness' as the paramount political concern.

Keywords: gender, ethnicity, religion, belonging, integration

"In recent years, organizations and authorities in Norway have put a critical spotlight on parenting practices among non-Western immigrants, based on a concern for young people's autonomy and self-determination. The purpose of this book – which deals with parenting and social control in immigrant families from Pakistan, Somalia and Sri Lanka – is to shed light on on this collision between different family norms and practices from different perspectives, and thus help to understand why family relations and social control have become a topic of contention in today's multicultural Norway. The books starting point is a sociological perspective on cultural differences, social control and change in a migration context.
A key point of focus in the empirical analyzes are parental restrictions in young people's social life. How common are such restrictions within different groups? What significance do factors such as religiosity and socio-economic resources play in the exercise of social control? And what are the consequences for children's social participation, mental health and well-being? One aim is to contribute systematic quantitative knowledge on such issues.
At the same time, the book contributes to a more qualitative understanding of people's experiences and actions. How do parents from countries like Pakistan, Somalia and Sri Lanka experience raising children and young people in Norway? What concerns have they had regarding their children's encounters with various parts of Norwegian society? And how do young people navigate between different expectations and demands from the families and communities on the one hand and among their peers and the larger society on the other? We focus on the question of social change. Is the organization of family relationships and the exercise of social control within immigrant populations characterized by continuity or change? And what kind of mechanisms drive such changes forward?
The book, which is published as part of the Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway, will illuminate these questions using quantitative data from a comprehensive survey of 16-17 year olds in Oslo and Akershus, as well as qualitative interviews – individually and in groups – with parents, adolescents and young adults with immigrant backgrounds as well as people in public help services and NGOs.
" - "Denne boka tar for seg foreldreskap og sosial kontroll i innvandrede familier fra Pakistan, Somalia og Sri Lanka. Hensikten er å belyse møtet mellom ulike familie- og oppdragelsesidealer fra flere sider, og slik bidra til å forstå hvorfor dette har blitt et hett stridstema i dagens flerkulturelle Norge. Boka tar utgangspunkt i et sosiologisk perspektiv på kulturforskjeller, sosial kontroll og endring i en migrasjonskontekst.

Et siktemål er å bidra med systematisk kvantitativ kunnskap. Hvor utbredt er ulike typer strenge foreldrerestriksjoner i unges sosiale liv? Hvilken betydning spiller faktorer som religiøsitet, sosioøkonomiske ressurser og familiens botid i Norge for utøvelsen av sosial kontroll? Og hvilke konsekvenser har slike foreldrerestriksjoner for barnas sosiale deltakelse, psykiske helse og trivsel?

Et annet siktemål er å bidra til en mer kvalitativ forståelse for hvorfor folk handler som de gjør. Hvordan opplever foreldre det å skulle oppdra barn og ungdom i det som for mange oppleves som et fremmed land? Hvilke bekymringer har de knyttet til ungdommenes møter med det norske samfunnet? Og hvordan navigerer ungdom mellom ulike forventninger og krav fra familie og storsamfunn?

Sosial endring står sentralt. Er familierelasjoner og utøvelse av sosial kontroll innad i innvandrerbefolkningen preget av kontinuitet eller endring? Hva slags mekanismer kan eventuelt bidra til å drive endringer framover? Og i forlengelsen av dette – hvordan kan forskning og offentlig debatt bidra på en konstruktivt måte?

Disse spørsmålene vil belyses ved hjelp av kvantitative data fra en omfattende spørreundersøkelse blant 16–17-åringer i Oslo og Akershus, samt kvalitative intervjuer – individuelle og i grupper – med foreldre, ungdom og unge voksne i de tre gruppene, samt med personer i organisasjoner, hjelpeapparat og førstelinjetjeneste."

Increasing evidence of anthropogenic climate change and the recognition that warming is likely to go beyond 2°C raises the need for responses that help people cope with the anticipated changes. The rise of attention to so-called climate adaptation on political agendas at the local, national and international scale has come about with a hastily growing field of academic knowledge production. But while adaptation choices are inherently political, adaptation has been largely considered a 'problem free' process and 'tame' challenge; only a relatively small strand of scholarly work engages in critical enquiry into the idea of adaptation, the discursive practices through which it is imagined, and related questions of power and politics. Responding to calls for more attention to the socio-political dimensions of adaptation and for conceptually embedded research, this thesis investigates the creation, interpretation and use of adaptation as a concept in research, policy and practice. Drawing on Poststructuralist Discourse Theory and the so-called Logics of Critical Explanation in particular, it develops a perspective through which the politics of adaptation can be investigated in a theoretically and methodologically consistent and transparent manner. Through a close analysis of official adaptation discourses at the international level, the EU level, and the national level in Germany, the thesis enquires into the discursive practices around adaptation responses and what these different discourses open up or limit in terms of broader implications for political action. The contributions of the thesis are empirical, methodological and conceptual. In addition to providing critical insights into contemporary understandings of adaptation, including revealing some depoliticising 'building blocks' in conventional adaptation discourses, the thesis makes two important conceptual contributions to the growing field of critical adaptation studies: (1) It suggests that the increasing interconnectedness between people and places makes it impossible to know whether adaptation efforts undertaken have in reality reduced net vulnerability or simply shuffled vulnerability across the board. Ignoring the potential for such redistributive effects can have significant consequences in practice and will likely lead to unsustainable and, in the long run, maladaptive outcomes. (2) It argues that non-rational and affective dimensions are vital to the emergence of adaptation responses and that paying attention to them is important if critical scholarship is to understand and intervene in the persistence of techno-managerial approaches to adaptation. Furthermore, to the field of critical policy studies this thesis makes a methodological contribution by developing a new analytical framework for poststructuralist policy analysis. ; Vi ser allt starkare bevis på att de antropogena klimatförändringarna, trots internationella ansträngningar att begränsa utsläppen av växthusgaser, troligen kommer att överstiga tvågradersmålet. Detta kommer att leda till omfattande förändringar av vår livsmiljö, vilket i sin tur kommer att kräva betydande åtgärder för anpassning. Intresset för klimatanpassning har ökat på lokala, nationella och internationella politiska dagordningar, samtidigt som forskningen på området har intensifierats. Men trots att besluten om implementering av specifika åtgärder i grunden är politiska, har klimatanpassningen ofta betraktats som en "problemfri" process, eller en "tam" utmaning. Hittills har endast en relativt liten del av forskningen analyserat den pågående debatten om anpassningen, samt hur de dominerande diskurserna och de föreslagna lösningarna är sammanlänkade med frågor om makt och politik. Den här avhandlingen sätter de socio-politiska dimensionerna av klimatanpassningen i fokus och undersöker empiriskt och teoretiskt hur själva fenomenet "klimatanpassning" uppstår, tolkas och används som ett begrepp inom forskning, politik och praktik. Med avstamp i poststrukturalistisk diskursteori – och i synnerhet det så kallade logikperspektivet (även kallat Logics of Critical Explanation, eller the logics approach)– vidareutvecklas här ett analytiskt ramverk som syftar till att undersöka anpassningspolitiken på ett konsekvent och transparent sätt. Med utgångspunkt i empiriska analyser av officiella anpassningsdiskurser på internationell nivå, europeisk nivå (EU) och nationell nivå i Tyskland undersöks hur olika diskursiva logiker möjliggör eller begränsar förutsättningarna för politiskt handlande. Avhandlingens bidrag är alltså såväl empiriska som begreppsliga och metodologiska. Empiriskt bidrar den med kritiska insikter och visar hur de vanligast förekommande samtida anpassningsdiskurserna innehåller viktiga avpolitiserande aspekter (till exempel genom att inkorporeras i en nyliberal marknadsdiskurs). Dess viktigaste teoretiska bidrag till det växande fältet av kritiska anpassningsstudier är för det första en diskussion om hur den ökande sammankopplingen mellan människor och platser gör det omöjligt att veta om arbetet för anpassning på specifika platser verkligen minskar den totala sårbarheten eller om det bara förflyttar sårbarheten någon annanstans. Att bortse från sådana omfördelningseffekter kan få betydande konsekvenser och kommer troligen att leda till ohållbara strategier – och därmed i längden till missanpassning snarare än anpassning. För det andra visar avhandlingen att icke-rationella och affektiva (känsloladdade) dimensioner är centrala i anpassningspolitiken och att det är viktigt att vara uppmärksam på dem för att förstå och förändra de nuvarande teknik- och managementorienterade anpassningsstrategierna. Avhandlingen bidrar även med metodologiska insikter till forskningsfältet "kritiska policystudier" genom att utveckla ett nytt analytiskt ramverk för poststrukturalistisk policyanalys.