Suchergebnisse

This article discusses the steadily stronger emphasize on diversity arguments which underscore 'gender difference' and diversity's 'utility' as arguments in support of gender equality in Norwegian public debate. In both party political, femocratic and media mediated debates on gender equality, rights-based justifications seem largely to be replaced by a discourse prioritizing utility/profitability arguments. The article provides a series of examples of these strands of arguments in support of gender equality policies, and outlines a set of normative problems connected with the mixture of gender difference and utility based justifications. In contrast, we argue that comprehensions of 'gender equality' rather must be based on a principle of rights where understandings of gender differences are restricted to conditions for access: 'an equal right to equal participation'. This discussion is supplemented with an analysis of attitudinal data from two surveys conducted as part of the Norwegian Power and Democracy Study (1998-2003), a large scale Elite Survey and a corresponding omnibus. One set of questions in both of these surveys asks people how they prioritize between different types of arguments in support of gender equality. The analysis indicates that the 'diversity pays' line of argumentation combined with a 'rhetoric of difference' mainly receives support on elite levels of Norwegian society.

"Post-war expansion of the welfare state is one of the most central changes in Norwegian society
today and is often a topic in public debate. When certain conceptions about the welfare state
are developed and they are no longer based on systematic analyses but rather ideas and attitudes,
they can turn into myths. However, to be termed myths requires documentation, and
here social research plays an important role. This book rejects and elaborates central myths in
the public debate about the welfare state. The book is structured as an anthology, written by six
welfare sociologists at the University of Bergen. The first article introduces the history of The
Myth of the Welfare State, a book published by Pax in 1970, then revised a few years later, and
with a follow-up version in 1995, 25 years after that. The book became a flaming light within
the social policy debate, because it criticized the welfare state for not solving the problem of
poverty. Although this problem, relatively seen, is reduced, the following five articles show
that, within the framework of the welfare state, there is room for new important critical discussions.
One myth focuses on the idea that a combination of a comprehensive state and an active
civil society with much voluntary work is not possible. Another concerns the idea that welfare
results in dependency. A third is about the "Elder Boom". A fourth concerns single mothers
and assumes that these unlawfully try to get access to welfare. And finally, the last discusses
the ideas that crime should result in punishment and "prison pain". Together, the articles are a
contribution to make the debate about the welfare state richer and more dynamic." - "Utbyggingen av velferdsstaten i etterkrigstiden hører til en av de mest sentrale endringer i
det norske samfunn, og er ofte et tema i den offentlige debatt. Når bestemte forestillinger om
velferdsstaten utvikles og de ikke lenger bygger på systematiske analyser, men på ideer og
holdninger, kan de bli til myter. At det er snakk om myter, må imidlertid dokumenteres, og her
spiller samfunnsforskningen en viktig rolle. Denne boken tilbakeviser og nyanserer sentrale
myter i den offentlige debatt om velferdsstaten. Boken er bygget opp som en antologi, skrevet
av seks velferdssosiologer fra Universitetet i Bergen. Den første artikkelen gir en innføring
i historien om Myten om velferdsstaten, en bok utgitt av Pax i 1970, siden revidert noen år
etter og med en oppfølger i 1995, 25 år etter. Boken ble en brannfakkel i den sosialpolitiske
debatt, fordi den kritiserte velferdsstaten for ikke å håndtere fattigdomsproblemet. Selv om
dette problemet, relativt sett, er redusert, utgjør de etterfølgende artiklene om fem aktuelle
velferdsmyter en argumentasjon for, at det, innenfor velferdsstatens rammer, er rom for nye
viktige kritiske diskusjoner. Én myte handler om at en sterk stat ikke kan forenes med et aktivt
samfunn med stor grad av frivillighet. En annen handler om at velferd skaper avhengighet. En
tredje handler om eldrebølgen. En fjerde handler om at alenemødre antas å lure til seg velferd.
Og endelig handler en siste myte om at kriminalitet må møtes med straff og 'fengselspine'.
Artiklene er samlet sett et bidrag til å gjøre debatten om velferdsstaten rikere og mer dynamisk."

Ord som identitetspolitik, krænkelseskultur og politisk korrekthed er blevet en fast del af den offentlige debat. Men ofte ender diskussionerne i et polariseret os mod dem: Mændene imod kvinderne, folket imod eliten og ytringsfrihedsforkæmperne imod de krænkelsesparate. Enten er du med dem, eller også er du med os, og du køber altid hele pakken. Os og dem træder et skridt tilbage. Med aktuelle eksempler ? både de store geopolitiske og de nære fra hverdagen ? giver bogen en introduktion til identitetspolitiske kampe inden for køn, race, nationalitet og socialklasse. Hvilke positioner strides på feltet, og hvad er deres vigtigste pointer, idéer og uenigheder? Os og dem fortæller også historien om dengang, da en højskolesang om en blond pige sendte CBS ud i shitstorm og satte den danske debat i brand. For at forstå, hvorfor en sang kunne få så meget opmærksomhed og skabe så dyb splittelse, analyserer bogen det meningsmiljø, de debatter foregår i, hvor unuancerede spidsvinklinger og polariserende fortællinger trives i jagten på kliks og viralitet. Os og dem viser, hvordan vi kan få en bedre offentlig samtale om identitetspolitiske emner, diskrimination og magtforhold ? med nuancerne, proportionerne og sandheden i behold

Artiklen analyserer politiske processer og politiske, faglige og offentlige debatter om religionsundervisningen i Danmark og hvordan disse har influeret de normative bestemmelser for religionsfagene og religionslæreruddannelserne i historisk og nutidig lys. ; Religion education (RE) in the public school in Denmark, as in many countries, is often subject to political, public and professional debate, relating not only to different ideas about RE's potential contribution to Allgemeinbildung, religious and/or moral formation and citizenship education, but also to reactions or responses to what is perceived as challenges posed by supranational processes such as globalization, individualization, and migration, including a new and growing Muslim presence. Based on an academic Study of Religions approach, defined in contrast to confessional RE, the article outlines relevant political processes and political, public and professional debates on RE, and analyzes the way they have set their mark in past and present Danish education legislation, national curricula and guidelines issued by the state for RE and for the training of RE teachers. Whereas a study-of-religions approach has long been seen as a 'natural' framework for RE in the upper-secondary school, RE in the compulsory school (as well as in teacher education for these schools) has traditionally been linked to theology, and is often seen as an instrument in political and ideological efforts to promote and secure a social and national-cultural identity, an identity defined with reference to the majority religion. RE is thus thrust into a key role in on-going 'culture wars'.

På basis av en just avslutad jæmførande studie av dansk, hollændsk och svensk transportpolitik som visar att miljømæssig hållbarhet (bæredygtighet) inførts som ett mål i alla tre lænderna men att få framsteg har gjorts diskuteras i uppsatsen om man kan, på nationell nivå, identifiera politiska møjligheter (policy options), som bidrar till en minskning av den nuvarande bristen på hållbarhet. Att nuvarande transportsystem inte ær långsiktigt hållbara tycks de flesta vara ense om. Argumenteringen går ut på att det krævs ett medborgerligt engagemang i transportsystemets førændring. Fyra møjligheter till konkret handling føreslås før offentlig debatt:- sænkta hastighetsgrænser och sænkta faktiska hastigheter- økad anvænding av icke-fossila brænslen- en stabilisering av transportvolymerna æven under perioder av ekonomisk tillvæxt- en minskning av anvændingen av privata bilar

This study contributes to a growing number of critical studies of reading that are seeking to understand how reading is constructed socially and politically. It addresses issues concerning why certain types of reading are deemed more appropriate than others in various contexts and historical eras. The aim of the study is to explore constructions of reading, reading promotion, and readers that can be identified in Swedish literature policy 2012-2013 in order to make explicit the implicit assumptions embedded in the politics of reading. This is achieved through a discourse analysis of the Swedish Government Commission report on Literature from 2012 and the subsequent Government Bill from 2013. The analysis focuses on the construction of the 'problem' that reading is supposed to solve, the subject-position of the reader, and the knowledge practices that underpin the construction of the 'problem'. The analysis reveals that the main 'problem' is the changing reading habits of the Swedish population and the decline in the reading ability of Swedish children and youth. This is seen as a threat to several important societal values, such as children's learning and development, democracy, "the culture of reading", Sweden's economic competitiveness, and the market for literature. Responsibility for the problem is placed on the school system, parents, and the use of computers and the Internet. The remedy is seen as the promotion of the right kind of literature. Furthermore, the analysis illustrates how the subject position of the appropriate reader is formed around the notion of the harmful non-reader. Similar dividing practices are constructed around youth/adult, pupil/teacher, child/parent, and son/father where the latter is expected to make the former a reader and thereby a desirable subject. The analysis also shows how two contradictory knowledge practices are joined together in the policy texts, where seemingly rational, objective, and empirical research is paired with humanistic Bildung values. ; Att skapa den läsande medborgaren. Offentlig debatt och politik 1945-2017

Market reforms have quite notably been used as a solution to increase the quality of public services and efficiency since the 1990s. Sweden has also introduced marketisation in the field of elderly care since 1992 to cope with increasing care needs while maintaining costs at a reasonable level. Yet, the introduction of a market mechanism in the welfare state is subject to increasing political and public debates. Many are sceptical about the purported benefits of a market, such as increased quality and reduced costs, as proposed by New Public Management. There have also been increasing critiques of the profit-making in care services in recent years. After two decades of marketisation, it is worthwhile to map out local politicians' attitude patterns, namely, how they perceive the use of a market or quasi-market in a welfare state, where the market mechanism might challenge traditional principles such as universalism, solidarity, and equality. Complementary to studies on attitudes of public welfare, this research uses a unique survey dataset from 2014 to expand current understandings of politicians' perspectives of marketisation. To be more specific, this study analyses three different aspects of marketisation: production, regulation, and financing. The results show that attitudinal differences between left- and right-wing politicians on private for-profit providers remain distinct. Political orientations of individuals, political majority in municipalities, and the privatisation level already achieved locally are identified as important factors in explaining local politicians' willingness to privatise further. The preference differences continue to exist between the two blocs, and political ideology plays a major role in explaining these differences, more so than individual factors such as age, gender, or working position. Self-reported answers reveal that political ideology influences attitude formation. To a large extent, left- and right-wing politicians agree on welfare principles such as universalism, and they both recognise potential impacts that the market could have on society, such as inequality. It seems plausible that welfare state pluralism is the direction of the future. This case study serves as a solid example for examining the market development of public welfare in advanced welfare states and also contributes to the discussion of the potential role of political ideology in post-austerity welfare reforms. ; Marknadsreformer har i ökande grad använts som en lösning för att öka effektiviteten och kvaliteten på offentliga tjänster sedan 1990-talet. I Sverige har också en gradvis marknadsanpassning ägt rum från tidigt 1990-tal med syfte att klara av ökade vårdbehov och för att upprätthålla kostnaderna på en rimlig nivå. Införandet av marknadsmekanismer i välfärdsstaten har blivit föremål för en livlig offentlig debatt. Många debattörer har varit klart skeptiska till de påstådda fördelarna med en marknadsanpassning, såsom förbättrad kvalitet och reducerade kostnader, som bland annat hävdats av New Public Managementskolans anhängare. Samtidigt har också skett en växande kritik av vinstuttagen och vinsttillväxten inom offentligfinansierad vård och omsorg de senaste åren. Efter två årtionden av marknadsanpassning är det motiverat att kartlägga lokalpolitikernas attityder, avseende hur de ser på den ökande marknadsanpassningen av den traditionella välfärdsstaten, där marknadsmekanismen kan utmana principer som universalism, solidaritet och jämställdhet. Förutom tidigare analyser av attityder beträffande offentlig välfärd är denna studie baserad på en unik enkätundersökning riktad till svenska kommunpolitiker genomförd 2014 i syfte att undersöka politikernas syn på de ökade marknadsinslagen inom offentlig äldreomsorg. Studien analyserar tre olika aspekter av marknadsanpassningen: produktion, reglering och finansiering. Resultatet visar att skillnaderna i attityder mellan vänster - och högerpolitiker avseende inslaget av privata vinstdrivande tjänsteleverantörer är mycket tydligt. Individernas politiska tillhörighet, politisk majoritet i kommunerna och privatiseringsnivån identifieras som viktiga faktorer för att förklara lokala politikernas villighet att öka privatiseringsgraden ytterligare. Det finns tydliga preferensskillnader mellan de två blocken och den politiska ideologin spelar en övergripande roll, medan individuella faktorer som ålder, kön eller politisk position spelar en klart mindre roll. Att ideologin är viktig konfirmeras även av politikernas självskattning avseende vilken betydelse olika faktorer har haft för deras attityder. I hög grad finns en samstämmighet mellan vänster- och högerpolitiker avseende välfärdsprinciper som universalism, och både blocken anser att marknaden kan bidra till ökad ojämlikhet i samhället. Det verkar troligt att välfärdsstatspluralismen är riktningen för framtiden. Denna fallstudie kan utgöra ett exempel för studier av marknadsanpassning i offentlig välfärd i avancerade välfärdsstater. Studien kan också bidra till diskussioner om den politiska ideologins potentiella roll för reformer av välfärdsstaten.

The political debate concerning parent education and parenting support between 1964 and 2009 has been scrutinized in this study in the light of the development of and changes in the welfare state. The investigation is based upon the analysis of official government inquiries and parliamentary papers dealing with parent education and parenting support. This study analyzes the different choices in the organization of welfare relevant to children and the family for which political actors have argued, and it examines the views on the relations between children, parents, family and the welfare state that were expressed in the argumentation. Parent education and parenting support aim at changing the living conditions of children by means of the parents. The study shows that the interest in this type of investment has been shared by both the political left and center-right, but from different arguments and political visions on how welfare for children and families with children should be organized, as well as from different views of the role of parent education and parenting support in the welfare. ; I den här avhandlingen granskas den politiska debatten om föräldrautbildning och föräldrastöd mellan 1964 och 2009 i ljuset av välfärdssamhällets utveckling och förändring. Studien bygger på en analys av betänkanden från statliga utredningar och riksdagstryck i frågan om föräldrautbildning och föräldrastöd. I studien granskas vilka vägval i organiseringen av välfärden kring barn och familj som politiska aktörer har argumenterat för och vilken syn på relationerna mellan barn, föräldrar, familj och välfärdsstat som kommit till uttryck i argumentationen. Föräldrautbildning och föräldrastöd syftar till att förändra barns villkor genom att påverka föräldrarna. Analysen visar att intresset för denna typ av åtgärd har delats av såväl vänster som borgerliga, men utifrån skilda argument och politiska visioner för hur välfärden kring barn och barnfamiljen ska organiseras, såväl som utifrån olika sätt att se på föräldrautbildningens och föräldrastödets roll i välfärden.

Dette essayet tar utgangspunkt i arbeidet med å bygge opp faget Offentlig administrasjon og organisasjonskunnskap i Bergen på slutten av 1960-tallet og ut over 1970-tallet, med Knut Dahl Jacobsen som "the founding father". Arbeidet med å utforme et forskningsprogram og et utdanningstilbud tok sikte på å skape en teori-basert, empirisk tilnærming til studiet av offentlig administrasjon og politisk organisering. Dette innebar utvikling av en relativt unik kombinasjon av organisasjonsteori og demokratisk teori. Arbeidet hadde en solid forankring i statsvitenskapen, men det tok likevel form av en oppbygging av et eget fag og etter hvert et eget institutt. I ti punkter diskuterer jeg noen av de grunnleggende premissene – teoretiske ideer, forskningsspørsmål, normative standarder og faktiske antakelser – som skulle rettferdiggjøre denne spesielle tilnærmingen til studier av offentlig administrasjon og politikk, til forskjell fra det statsvitenskap, sosiologi, økonomi og jus hadde å tilby. Mye er forandret i løpet av det halve århundre som har gått siden oppstarten. Det gjelder både studieobjektet, organisasjonsteorien og demokratisk teori. Faget står derfor nå overfor både teoretiske og praktiske veivalg. For det første, utpensling av en faglig identitet og en akademisk profil som gjør det mulig å videreutvikle fagets teorigrunnlag og rettferdiggjøre et eget institutt. For det andre å frembringe kunnskap praktikere finner nyttig, også i situasjoner hvor det er betydelig uenighet om hva "nyttig" betyr og impliserer. Mitt siktemål med essayet er dels å bidra til den faglig hukommelsen, og dels å bidra til en debatt om mulige veier fremover for et spennende faglig prosjekt. Mer enn noen gang er det viktig å forstå hvordan politisk-administrative organisasjon og organisering kan bidra til demokrati og sivilisert sameksistens i en turbulent verden.

De artiklar som samlats i denna antologi har skrivits åren 2000-2003 inom ramen för forskningsprojektet Media Societies Around the Baltic Sea vid Södertörns högskola. De berör alla på olika sätt rysk kulturdebatt i olika medier under perestrojkan (1985-91) och den postsovjetiska perioden. Perestrojkadebatten och 90-talets postsovjetiska debatt skiljer sig starkt från varandra. 90-talet saknar målmedvetenheten och de klara politiska motsättningarna, det liberala lägrets kamp för yttrandefrihet och demokrati i tron på ordets, den uttalade sanningens, läkande förmåga. Med ett citat anfört ur en liberal artikel 1991: "Perestrojkan som började med en anti-alkoholkampanj har avslutats med en svår baksmälla." Det postsovjetiska 90-talet är präglat av övergångens svårigheter, av identitetssökande som tar sig många olika uttryck. Ett av dessa uttryck är att den ryska intelligentsians roll och egenskaper blir ett av huvudämnena i debatten under den första hälften av decenniet. Det är denna debatt som fokuseras i antologins artiklar om den postsovjetiska perioden.

"The premise of Elected Officials and Political Leaders is that every elected politician is a political leader. This anthology looks at political leadership in Norwegian local governments and explores how to understand this form of leadership. Passing resolutions is an important part of an elected official's job, and public discourse can suggest that such work is itself the essence of political leadership. This is a central concern in the book, which argues that political leadership also consists of grasping and understanding issues, setting agendas, proposing solutions and mobilizing support for them.

With this broad view of political leadership, the book is organized around four paradoxes associated with the political-administrative system in Norwegian municipal government: the conflict paradox, the administration paradox, the transparency paradox and the democracy paradox. The chapters describe and discuss these paradoxes, the tensions they are based on and how opposing interests can be balanced in a constructive way, both for the local public sector as a whole as well as the individual councils and councilors.

The book provides examples of how elected leaders can strengthen their political leadership, not least through a systematic comparison with Danish municipal governments. Important points in each chapter are also emphasized in interviews with political and administrative leaders who share their experiences with the authors. The book concludes with a discussion of how political leadership can be further developed and strengthened, both through changes in the institutional framework for Norwegian local governments and through dialogue and reflection within the individual municipal councils." - "Folkevalgt og politisk leder tar utgangspunkt i at enhver folkevalgt politiker er en politisk leder. Boken handler om politisk lederskap i norske kommuner, og den diskuterer hvordan vi kan forstå denne formen for lederskap. Å fatte beslutninger er en viktig del av folkevalgtes hverdag, og den offentlige debatten kan gi inntrykk av at dette er selve essensen i det politiske lederskapet. Boken problematiserer dette, og den argumenterer for at politisk lederskap også handler om å fange opp og forstå problemer, sette dagsorden, foreslå løsninger og skape oppslutning om disse.

Med dette brede perspektivet på politisk lederskap er boken organisert rundt fire paradokser knyttet til det politisk-administrative systemet i norske kommuner: konfliktparadokset, administrasjonsparadokset, åpenhetsparadokset og demokratiparadokset. I bokens kapitler diskuteres innholdet i disse paradoksene, hvilke spenninger som ligger til grunn for dem, og hvordan motstridende hensyn kan balanseres på en konstruktiv måte, både for norsk kommunesektor som helhet, for det enkelte kommunestyret og for den enkelte folkevalgte.

Boken gir eksempler på hvordan folkevalgte kan styrke sitt politiske lederskap, ikke minst basert på bokens systematiske sammenlikninger med danske kommuner. Viktige poeng i hvert kapittel blir også understreket i intervjuer med en kommunepolitiker eller en kommunedirektør som deler sine erfaringer med oss. Boken avsluttes med en diskusjon av hvordan det politiske lederskapet kan utvikles og styrkes, både gjennom endringer i rammebetingelsene for norske kommuner og gjennom diskusjoner og refleksjoner i det enkelte kommunestyret."

The services for people with addiction and mental health problems and have received increasing attention, both in the public debate, among users and professionals and not least from political authorities. There is political agreement on the importance of prioritizing the field, when at the same time there is disagreement on whether the services will actually be better by present-day reforms.

In National Policies and Local Challenges, the authors explore the organization of services for people with addiction and mental health illness, from initiatives to improve the services at the level of national government to implementing changes in local service provision by municipalities. We discuss one of the most challenging questions in the modern welfare state: How should services be organized so that both users and service providers experience them as coordinated and integrated? The authors address these issues by referring to key features of national policy and change processes that can be observed in a selection of municipalities. The book also refers to analyses of experiences with various measures and services related to work, housing and prison care and correctional services.

The anthology is based on a research project that studies the coordination and integration of services for people with complex addiction and mental disorders. The book is based on political science and organizational theoretical perspectives, and aims to provide insight into the usefulness of such perspectives in the analysis of welfare state's challenges when complex needs are addressed. The target group for the book is researchers, students and employees in local government – as well as practitioners who work with users with complex and complex needs.

The book is edited by Catharina Bjørkquist, professor at Østfold University College, and Helge Ramsdal, professor emeritus at Østfold University College. - Tjenestene til personer med psykiske lidelser og ruslidelser har fått stadig større oppmerksomhet, både i den offentlige debatten, blant brukere og fagfolk og ikke minst fra politiske myndigheter. Det er stor politisk enighet om betydningen av å prioritere feltet, samtidig som det er uenighet om hvorvidt tjenestene faktisk blir bedre.

I Statlig politikk og lokale utfordringer ser forfatterne på organisering av tjenestene til mennesker med samtidige ruslidelser og psykiske lidelser, fra de politiske føringene sentralt til kommunale tjenester lokalt. Spørsmålet som stilles er et av de mest utfordrende i den moderne velferdsstaten: Hvordan skal en organisere tiltak og tjenester slik at både brukere og tjenesteytere opplever dem som samordnet og integrerte? Forfatterne diskuterer dette gjennom å vise til sentrale trekk ved den nasjonale politikken, de endringsprosessene en kan observere i et utvalg kommuner og erfaringer med ulike tiltak og tjenester knyttet til arbeid,
bolig og kriminalomsorg.

Antologien har sitt utgangspunkt i et forskningsprosjekt som studerer samordning og integrering av tjenester til mennesker med sammensatte rus- og psykiske lidelser. Boka bygger på statsvitenskapelige og organisasjonsteoretiske perspektiver, og har som mål å gi innsikt i nytten av slike perspektiver i analysen av velferdsstatens utfordringer. Målgruppa for boka er forskere, studenter og ansatte i lokal forvaltning – samt tjenesteutøvere som jobber med brukere med sammensatte og komplekse behov.

Political and public focus on equity and justice outcomes of public policies is on the rise all over the world. Equity is both philosophically motivated and often decreed by law and in planning directives to be monitored when policies are changed, however oftentimes these equity assessments are vague, qualitative and carries low weight in policy decision processes. For the public transport administrator, all decisions on operations, fare management and subsidies have distributional consequences forming the equity outcomes of public transport provision. In this thesis distributional outcomes of public transport subsidies, fare schemes, transport quality provision and public transport accessibility are studied quantitatively. New methodology is developed with regard to assignment of subsidy level per individual trip, graphics on geographical fare distribution and a measure of vertical distribution. Some findings are that public transport subsidies have low horizontal but high vertical equity, that flat fares – contrary to much of the literature- have high vertical equity when cities have high income residents living centrally. Women place higher weight on crowding as a quality issue, older passengers put both higher weight and higher satisfaction on low time variability while young passengers are less satisfied with and places lower weight on personnel attitude. And that accessibility, controlled for how densely populated and central the residence-area is, has a vertically equitable distribution. ; Världen över ökar intresset för jämlikhet och rättvis fördelning, inte minst inom forskning och politisk debatt kring kollektivtrafik. Många aktörer argumenterar utifrån hur rättvisa åtgärdsförslag uppfattas vara, och för behovet av rimliga fördelningseffekter av beslut och förslag inom kollektivtrafiken. Ett viktigt skäl till detta är att kollektivtrafik innehåller stora delar offentlig finansiering samt att beslut kring kollektivtrafik tas på en politiska och offentlig arena. Principiellt är det även högst försvarbart ...

"In recent years, organizations and authorities in Norway have put a critical spotlight on parenting practices among non-Western immigrants, based on a concern for young people's autonomy and self-determination. The purpose of this book – which deals with parenting and social control in immigrant families from Pakistan, Somalia and Sri Lanka – is to shed light on on this collision between different family norms and practices from different perspectives, and thus help to understand why family relations and social control have become a topic of contention in today's multicultural Norway. The books starting point is a sociological perspective on cultural differences, social control and change in a migration context.
A key point of focus in the empirical analyzes are parental restrictions in young people's social life. How common are such restrictions within different groups? What significance do factors such as religiosity and socio-economic resources play in the exercise of social control? And what are the consequences for children's social participation, mental health and well-being? One aim is to contribute systematic quantitative knowledge on such issues.
At the same time, the book contributes to a more qualitative understanding of people's experiences and actions. How do parents from countries like Pakistan, Somalia and Sri Lanka experience raising children and young people in Norway? What concerns have they had regarding their children's encounters with various parts of Norwegian society? And how do young people navigate between different expectations and demands from the families and communities on the one hand and among their peers and the larger society on the other? We focus on the question of social change. Is the organization of family relationships and the exercise of social control within immigrant populations characterized by continuity or change? And what kind of mechanisms drive such changes forward?
The book, which is published as part of the Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway, will illuminate these questions using quantitative data from a comprehensive survey of 16-17 year olds in Oslo and Akershus, as well as qualitative interviews – individually and in groups – with parents, adolescents and young adults with immigrant backgrounds as well as people in public help services and NGOs.
" - "Denne boka tar for seg foreldreskap og sosial kontroll i innvandrede familier fra Pakistan, Somalia og Sri Lanka. Hensikten er å belyse møtet mellom ulike familie- og oppdragelsesidealer fra flere sider, og slik bidra til å forstå hvorfor dette har blitt et hett stridstema i dagens flerkulturelle Norge. Boka tar utgangspunkt i et sosiologisk perspektiv på kulturforskjeller, sosial kontroll og endring i en migrasjonskontekst.

Et siktemål er å bidra med systematisk kvantitativ kunnskap. Hvor utbredt er ulike typer strenge foreldrerestriksjoner i unges sosiale liv? Hvilken betydning spiller faktorer som religiøsitet, sosioøkonomiske ressurser og familiens botid i Norge for utøvelsen av sosial kontroll? Og hvilke konsekvenser har slike foreldrerestriksjoner for barnas sosiale deltakelse, psykiske helse og trivsel?

Et annet siktemål er å bidra til en mer kvalitativ forståelse for hvorfor folk handler som de gjør. Hvordan opplever foreldre det å skulle oppdra barn og ungdom i det som for mange oppleves som et fremmed land? Hvilke bekymringer har de knyttet til ungdommenes møter med det norske samfunnet? Og hvordan navigerer ungdom mellom ulike forventninger og krav fra familie og storsamfunn?

Sosial endring står sentralt. Er familierelasjoner og utøvelse av sosial kontroll innad i innvandrerbefolkningen preget av kontinuitet eller endring? Hva slags mekanismer kan eventuelt bidra til å drive endringer framover? Og i forlengelsen av dette – hvordan kan forskning og offentlig debatt bidra på en konstruktivt måte?

Disse spørsmålene vil belyses ved hjelp av kvantitative data fra en omfattende spørreundersøkelse blant 16–17-åringer i Oslo og Akershus, samt kvalitative intervjuer – individuelle og i grupper – med foreldre, ungdom og unge voksne i de tre gruppene, samt med personer i organisasjoner, hjelpeapparat og førstelinjetjeneste."