Recent trends towards openness and technical connectivity have offered the ability to drive massive social and economic change; however they demand a redefinition of relationships. We have observed a move from a polarized world where companies operate in economic markets while governments drive social progress, to an interconnected, networked world of shared resources and co-creation. One of the trends driving this change is open government data. This paper presents a framework of four value generating mechanisms from use of OGD. The framework makes it easier to compare and communicate different pathways to value generation, while highlighting the current tensions between the private/public and economic/social domains. Our proposition is that these tensions bring about possibilites for synergies and value enhancement.
Recent trends towards openness and technical connectivity have offered the ability to drive massive social and economic change; however they demand a redefinition of relationships. We have observed a move from a polarized world where companies operate in economic markets while governments drive social progress, to an interconnected, networked world of shared resources and co-creation. One of the trends driving this change is open government data. This paper presents a framework of four value generating mechanisms from use of OGD. The framework makes it easier to compare and communicate different pathways to value generation, while highlighting the current tensions between the private/public and economic/social domains. Our proposition is that these tensions bring about possibilites for synergies and value enhancement.
Sentralforvaltningen her til lands har de siste tiårene blitt internasjonalisert. Globale spørsmål legger beslag på stadig større ressurser i staten, men samordningen mellom departementene har ikke utviklet seg i samme takt. Norsk utenrikspolitikk ligger derfor ikke bare fast, den ligger også spredt. Komplekse globale utfordringer (terror, klimaendringer, pandemier, biodiversitet, cybertrusler, migrasjon m.v.) krever et langt tettere samarbeid for blant annet å reversere økt fragmentering – i en offentlig sektor hvor vi er satt opp med sterke fagdepartementer og svake samordningsmekanismer. Samtidig innvarsler byggingen av det nye regjeringskvartalet endringer i måten norsk (utenriks)politikk vil bli gjennomført på. Forholdet mellom fagspesialister og diplomatiske generalister blir tettere og vil utfordre den diplomatiske rollen og selvforståelsen på nye måter. Diplomatiets kjerneoppgaver vil endres. Blant annet vil langt bedre koordinering bli en hovedutfordring for utenrikspolitikken. Artikkelen trekker derfor opp noen problemstillinger og forslag som innspill til debatten,
Abstract in English:Track IV: The Future of DiplomacyOver the past decades, Norwegian ministries have become more internationalized. Global issues take up ever more of their time and resources, but cross-sectorial coordination has been lagging behind. Norwegian foreign policy is therefore fragmented. Complex global challenges (terrorism, climate change, pandemics, biodiversity, cyber threats, migration, etc.) call for much closer inter-ministerial cooperation to reverse increased fragmentation – in a public sector where sectorial responsibilities are strong and coordination mechanisms few. The new block housing most of the offices of the Government in central Oslo is a signal change for how Norwegian foreign policies will be conducted in the years ahead. Sector specialists and diplomatic generalists will move closer together, working under the same roof, and this will challenge the classic diplomatic role and the way diplomats look at themselves. Our core tasks will change. Improved coordination will move to the forefront of the work we do. The article presents an idea or two for a much-needed debate.
Økonomien er selve grundlaget for vores samfundsindretning og for politikken. Men den økonomiske videnskab har med sine stadig mere abstrakte og matematiske modeller mistet realitetssansen og mangler forankring i den sociale, menneskelige virkelighed, som den faktisk ser ud. I?Økonomien og virkeligheden? tager professor emeritus Katarina Juselius et sagligt, indefrakommende opgør med det dominerende økonomiske paradigme, med finanskapitalismen og ikke mindst med det politiske system. Et system som for længe kritikløst har underlagt sig videnskabeligt usikre økonomiske teorier med ulighed og ødelæggelse af både den sociale sammenhængskraft og naturgrundlaget til følge. Katarina Juselius (f. 1943) er økonom, økonometriker og professor emeritus ved Økonomisk Institut på Københavns Universitet, hvor hun var professor fra 1985 til 2014. I 1990?erne var Katarina Juselius den ottende mest citerede økonom i verden
