Suchergebnisse

Centre of Excellence (CoE) is a politically initiated financing scheme from the Research Council in Norway aiming for long term, high quality and innovative research, contributing towards solving the big challenges of our society. Two evaluations conclude that this scheme is a success. These evaluations does not however pay much attention to the role of the administration in that regard. This master-thesis investigate how administrative leaders in the CoE contribute towards goal achievement. This has not previously been studied. For the data collection individual interviews was chosen, because they provide an open and investigative approach, well suited to gather relevant information. The analysis are based on organizational theory for public organizations, theories about organization types and previous research regarding the role of administrative personnel in research and higher education. The administrative leaders in CoE work in the interface between academic work and administration. My research shows that most of them have an academic background. They are highly educated, on master or PhD level, and some have research experience beyond that. Most of them have relevant work experience with a good overview of how the research and university systems work. The administrative leaders can further be recognised by their ability to create a good work environment and their social integration skills. This is very important in CoE, not the least because the centres depends heavily on recruitment of international research staff. In this regard good language skills and intercultural competence are also important. These leaders contribute to goal achievement through relieving the researchers and facilitating research related tasks, like conferences and meeting places, and haveing a good overview and ensure internal and external information flow. They also organize social activities and function as a central hub or connector. The administrative leader role demands a mix of knowledge and competencies, resembling the role of the classic middle range leader in the professional bureaucracy of today. With a great variety of different assignments coupled with being a connector for tasks and functions, both vertical and horizontal in the organization. In addition the administrative leader in a CoE also works close with the research leaders and the research activities at the centre. CoE are organized as time-limited projects with high demands and expectations. My study shows that the administration apparatus in CoE is important for goal achievement, but also that it is necessary with one 100% administrative leader or coordinator in a CoE, in order to take care of and coordinate the interests of the centre, both internally and in relation to the host institution. These CoE administrative leaders are a highly selected group regarding qualifications and background, which is something to be aware of when planning these kinds of research units, but also concerning the status- and role of administrative research personnel in general. ; publishedVersion

Tema for masteroppgaven min er forhandlingsstrategier i flerpartsforhandlinger, med fokus på tidlig fase i planprosesser. Planprosesser er komplekse flerpartsforhandlinger med mange ulike aktører som samhandler med hverandre for å få realisert sine mål. Denne kompleksiteten skapes av interaksjonen mellom de mange partene. Ved enhver forhandling er målet å komme frem til enighet mellom partene. Hovedproblemstillingen for masteroppgaven er: Hvilke forhandlingsstrategier velger eiendomsutviklere for å få sine utbyggingsforslag godkjent i flerpartsforhandlinger? Hovedproblemstillingen er konkretisert av tre delproblemstillinger: 1) Hvordan ser eiendomsutviklere på formålet med forhandlingene? 2) Hvilke individuelle strategier brukes av eiendomsutviklere i forhandlinger? 3) Hvilke taktiske virkemidler anvender eiendomsutviklere i forhandlingsprosessen for å påvirke andre aktører? ; The subject of this Master Thesis is negotiation strategies in multi-party negotiations, focusing on the initial phase of the city planning processes. City planning processes are complex multi-party negotiations with many actors working together to realize their goals. This complexity is created by the interaction between many parties. The goal of any negotiations is to reach agreement between the parties. My research question is: Which negotiation strategies do real estate developers choose to get their proposals approved in multi-party negotiations? This main research question is further specified in three sub questions: 1) How do the real estate developers perceive the purpose of the negotiations? 2) Which individual strategies are the real estate developers using in the negotiations? 3) Which influence tactics are the real estate developers using in the negotiation processes in order to influence other parties? ; M-EUTV

Master i sosialfag ; This master thesis examines citizen participation through the Citizens Committee (Lokalstyret), a local board in the area of Grønland and Tøyen. The Citizens Committee was established in the spring of 2018, and Bydel Gamle Oslo is the only district that has chosen such a form of organization as part of the participation in the area-based initiative. We examine the justifications made by the borough's key players for creating the Citizens Committee and analyze what forms of legitimacy such an organization permits. In the literature, there is often a three-part operation: input-legitimacy, output-legitimacy and throughput-legitimacy. We have chosen to use this three-part operation as a framework for our thesis, which is as follows: "Does the local government safeguard various forms of legitimacy in Grønland and Tøyen, and in what ways?". The study was designed as a qualitative study with a case-design that combines interviews, observations, and document studies. The Citizens Committee safeguards input-based legitimacy through its localized network. Although its representatives are not formally elected, the Citizens Committee safeguards input-based legitimacy through its localized network. Clearly linking the citizens committee to the District Council (Bydelsutvalget) will further strengthen input-legitimacy. It can also safeguard output legitimacy in the form of contributing to solutions that actually meet the needs of the inhabitants within the framework of the area-based initiative. After clarifying the responsibilities and role of the Citizens Committee through a recent update of the mandate, it is now easier to assign responsibilities and, in doing, so preserve throughput-based legitimacy ; publishedVersion

Master's thesis Innovative governance and public management ME523 - University of Agder 2019 ; Developing schoolsexualityeducation policies is a complex matterdue to the controversial and politicized nature of sexuality. This thesisaims at understanding the development of institutional change in the presence of complex policy systems that involvemultiple actors in the policy process. To achieve this aim, itanalyses the actionsof an advocacy coalition that works to change sexuality education policies in Norway.The study adopts the Advocacy CoalitionFramework (ACF)for understanding the interconnections among the macro-level of the political and historicalcontext, the micro-level of the actor's motivationsand the meso-level ofcoalition's goals and strategies. Moreover, it supports the ACF with the Historical Institutionalism (HI) approach toexplain the struggle between the actors' effortsto achieve policy change and the persistence of cultural and political institutions.Through the conduction of interviews and the analysis of relevant policy documents, this study identified aclose interaction and co-dependence among differentelements of the political system. In implementing its strategy, the coalition encountered facilitating and hindering factors that determined the achievement of aslow incremental change. The advocacy coalition started and continuouslyinfluenced the change process through a strategy of knowledge production and sharingthat contributed inchangingattitudes and perception of policy participantson sexuality education.The active agency of the coalition's actors in creating arenas and channels of sharing and coordination facilitated the learning process. Nonetheless, fixed institutions and conflictsof interests hindered the achievement of a major policy change.Therefore, this thesis identifiesthe policy process as a complex interaction among different factors and elements that generate reciprocal influence and jointly determine the process' outcomes. Hence, the study concluded that the institutional setting is essential in determining rules and constraints for the actors.However,the active agency of policy participantscan strategically exploit the historicaland institutional setting for achieving the actors' goals.Keywords: Sexuality education, Norway, advocacy coalitions, institutional change, policy-learning, historical institutionalism

Temaet for oppgaven er parter i jordskifteretten, og hvordan relasjonene deres blir påvirket av forhandlingsprosessen i rettsmøter i forbindelse med bruksordning for vei etter jskl. av 1979 § 2 første ledd bokstav c. Hovedproblemstillingen er: Har forhandlingene om bruksordning for vei bedret relasjonene mellom partene? Oppgaven vinkles i første delproblemstilling mot utviklingen av relasjonene til partene. I andre delproblemstilling undersøkes partenes oppfattelse av forhandlingsprosessen i rettsmøtene. Deretter undersøkes det i delproblemstilling tre, hvordan dagens bruksordning fungerer for partene. Delproblemstillingene er følgende: 1. Hvordan var relasjonene mellom partene før jordskiftesaken, under forhandlingsprosessen og etter jordskiftesaken? 2. Hvordan oppfattet partene forhandlingsprosessen? 3. Hvordan fungerer dagens bruksordning for partene? Funnene viser at partens relasjoner blir påvirket både positivt og negativt av forhandlingsprosessen. Årsaken er hovedsakelig at jordskifteretten har skapt en arena hvor partene kan møtes, på godt og vondt. Den positive påvirkningen for relasjonene skyldes rom for diskusjoner på en saklig måte, slik at partene får forståelse for hverandres interesser, samt at partene møtes og blir bedre kjent. De negative påvirkningene for relasjonene skyldes synliggjøring av andre parters oppførsel og baktanker, slik at konflikter blir tilspisset. For flertallet av partene er likevel relasjonene upåvirket av forhandlingsprosessen. Funnene våre viser at bruksordningen, i ettertid av jordskiftesakene, har hatt en større positiv påvirkning på relasjonene til partene, sammenlignet med forhandlingsprosessen. Bakgrunnen er at ordningen medfører bedre samhold, på grunn av årsmøter og dugnader. Samtidig gir vedtektene rammer for partene og fungerer som et grunnlag for videre samarbeid. I tillegg medfører vedtektene færre konflikter, da de gir rammer for hva som er lovlig. ; The theme for this thesis are the parties in The Norwegian Land Consolidation Court, and how their relationships ...

Part II of this thesis is not available in Munin: Historien fremstilt i bilder. Knut Ljøgodt. Oslo, Pax Forlag, 2011, ISBN 9788253033211. ; Avhandlingen Historiemaleriet i Norge omhandler historiemaleri – eller nærmere bestemt historisk-mytologiske fremstillinger – med vekt på norsk kunst fra 1800-tallet, sett i sammenheng med spesielt skandinavisk og generelt vestlig kunsthistorie. Avhandlingen består av ialt fem tekster. Del 1, Introduksjon, gjør rede for avhandlingens tema, omfang og formål og knytter sammen de forskjellige tekstene. Introduksjonen redegjør for eksisterende forskning, samt for tilnærmingsmåter og mål med avhandlingen. Videre gis en oversikt over forståelsen av historiemaleriet gjennom tidene ,og det gjøres rede for ettertidens behandling av historiemaleriet og dermed genrens status i tidligere kunsthistorieskrivning. Del 2, boken Historien fremstilt i bilder, er den mest omfattende av tekstene og er å betrakte som avhandlingens kjerne. Dette utgjør den første større studien om fenomenet her til lands. Boken gir en oversikt over norsk historiemaleri på 1800-tallet, sett på bakgrunn av skandinaviske og europeiske strømninger. I boken vektlegges det videre å gå nærmere inn på valg av motivkretser, samt å se disse i forskjellige samtidige sammenhenger. I tillegg består avhandlingen tre artikler. Den første av disse er «Knud Baade als Historienmaler». Her får man et eksempel på én norsk kunstner på 1800-tallet som søkte å spesialisere seg som historiemaler. Deretter følger «'… nordiske Marmorguder'». Artikkelen tar for seg utsmykninger og planlagte, men ikke gjennomførte, utsmykninger ved Universitetet i Oslo på 1800-tallet og frem til Munchs aulamalerier. Hovedinteressen i de prosjekterte utsmykningene lå på historisk-mytologiske motiver. Artikkelen gir dermed et innblikk i hvilke muligheter som forelå, men også hvilke hindre som lå i veien for å utviklet et norsk historiemaleri. Den femte og siste av tekstene er «'Northern Gods in Marble'», som handler om 1800-tallets anvendelse av emner fra norrøn mytologi – og gir således muligheten for en mer fokusert studie av én sentral motivgruppe. Historiemaleriet i Norge gir således den første, brede oversikt over norsk historiemaleri på 1800-tallet. Tilnærmingen er empirisk idet avhandlingen for en stor del er basert på grunnforskning. Samtidig benyttes en ikonografisk tilnærmingsmåte for å se nærmere på motivgruppene. Videre benyttes en resepsjonshistorisk tilnærming for å se hvordan genren er blitt mottatt. Generelt søkes det å sette historiemaleriet inn i en større idéhistorisk og politisk-historisk sammenheng. Avhandlingen demonstrerer at historiemaleriet som genre var adskillig mer utbredt i norsk kunst på 1800-tallet enn tidligere antatt, og at en rekke sentrale kunstnere befattet seg med det. Videre demonstreres det at norsk historiemaleri må sees på bakgrunn av datidens politisk-historiske situasjon og at motivene for en stor del velges utfra nasjonale idealer. Som det kommer frem, dominerer motiver fra norrøn historie og mytologi. Avhandlingen stiller også spørsmål ved genrens marginaliserte posisjon i norsk og vestlig kunsthistorie og knytter således an til en revisjonistisk kunsthistorieskrivning.

Mediestrukturen i Norge er desentralisert, med mange lokale og regionale medier. Det er lett å mene mye om lokaljournalistikk; både å bejuble dens viktighet og kritisere den for å inneholde mange trivialiteter. Forfatterne i denne boka tar for seg en rekke sider ved den lokale og regionale journalistikken, slik som dekningen av arbeidslivet, kilde- og billedbruk, nettjournalistikk og kjønnsrepresentasjonen i mediene. Hvilke deler av samfunnet omtales, hvem kommer til orde, og hvem mangler en stemme i den lokale medieoffentligheten? Hvordan bidrar de lokale og regionale mediene til mangfold, og hvilke blindsoner og medieskygger finner vi? Boka er basert på forskningsprosjektet Blindsoner og mangfold - det lokale medielandskapet i Norge, som består av intervjustudier og en innholdsanalyse av 24 lokale og regionale medier. Seks forskere fra forskningsgruppa for journalistikk ved Nord universitet har gjennomført prosjektet

In this thesis, we compare two organizational reforms within one policy area. How the "Modernization reform for development management" from 2002/03 and the "Reform for the organization of grant management" from 2018/19, affected the relationship between the Ministry of Foreign Affairs and Norad - the Norwegian Agency for Development Cooperation. Central is the political choice of the overall organizational model in the reforms, with two main alternatives: an integrated model in which the directorate becomes part of the ministry, and a delegated model that assigns the directorate additional tasks (enhanced vertical autonomy). In the thesis, we examine what led to the reform in 2003, and whether the newer reform can be regarded as a continuation of the 2003 reform. We have chosen to base our analysis on the theoretical framework for reforms by Pollitt and Bouckaert. The thesis is a comparative case study, and the analysis is based on three types of data sources: semi-structured interviews, document analysis, and media coverage. In the thesis, we find that several driving forces contributed to the initiation of reform in 2002/03, but that the Minister of Development's political ambitions must be regarded as a main reason to reform. The result of the reform was a mixed model, which can best be explained by the interaction - or tug-of-war - between two ministers, between foreign policy and development policy and the meeting between political desires and what was administratively feasible. Unresolved issues in the 2003 reform led to constant attempts to find an administrative balance in the years between the two reforms. In 2019, driving forces within the political system, especially party politics, became decisive for the choice of model, after the political party KrF (the Christian Democrats) entered the government. By studying the two reforms over time, we show in the thesis that ongoing discussions about the interface between politics and administration, as well as tensions between foreign policy and development policy interests, were central to the reform processes. This may help explain why reforms are repeated. The thesis is a contribution to understanding reforms in a context that also includes the time perspective. ; publishedVersion

Bakgrunn: Tillit som en del av sosial kapital er et viktig fundament for et helsefremmende og velfungerende samfunn. Til tross for at det i Norge generelt er høye nivåer av tillit og relativt små sosiale ulikheter i befolkningen, er det tidligere funnet forskjeller mellom ulike sosioøkonomiske grupper i grad av tillit. Det er derfor behov for mer kunnskap om nivået av tillit hos befolkningen, og hvordan tilliten fordeler seg. Formål: Å undersøke både grad av tillit til institusjoner (vertikal tillit) og generell tillit (horisontal tillit) i et utvalg av befolkningen i Østfold. Videre var et mål å undersøke om demografiske og sosioøkonomiske faktorer var assosiert med grad av tillit. Metode: Det ble benyttet data fra tverrsnittstudien "Oss i Øsfold 2019" utført av Østfold fylkeskommune, med et representativt utvalg (n=16 558) av befolkningen i Østfold i alderen 18-79 år. Assosiasjonen mellom de sosiodemografiske variablene kjønn, alder, utdanning og opplevd økonomisk situasjon, og grad av tillit, ble undersøkt ved hjelp av logistiske regresjonsanalyser. Institusjonene som ble undersøkt var helsevesenet, skolevesenet, NAV, kommunestyret, politiet, rettsvesenet og massemedia. Forskjeller mellom gruppene ble oppgitt ved odds ratio (OR). Resultater: For utvalget som helhet var helsevesenet den institusjonen flest hadde høy tillit til (83.0 %), mens færrest hadde høy tillit til massemedia (42.9 %). Det var 65.9 % av utvalget som oppga at de generelt hadde høy tillit til andre mennesker. Funnene viste at det var klare sosiodemografiske forskjeller i grad av tillit. Kvinner hadde høyere tillit til institusjoner og høyere generell tillit enn menn. Den generelle tilliten økte med alderen. Funnene viste også at utdanningsnivå og opplevd økonomisk situasjon var positivt assosiert med grad av både institusjonell- og generell tillit. Konklusjon: Det ble funnet en klar sosial gradient i forekomst av både vertikal og horisontal tillit. Dette er viktig å ta på alvor, da økende grad av mistillit kan føre til en utvikling som undergraver demokratiske verdier, og svekker den generelle viljen i samfunnet til å slutte opp om kollektive velferdsordninger. I Østfold kan det være behov for å ha et bevisst forhold til tillitsbyggende arbeid, for å generere sosial kapital som en viktig ressurs i samfunnet. Det bør fokuseres på strategier som sikrer høy sysselsetting, rettferdig inntektsfordeling og gode velferdsordninger. I tillegg, kan det være behov for målrettede tiltak mot grupper med lav sosioøkonomisk posisjon. ; Background: Trust as a part of social capital is an important foundation for a healthpromoting and well-functioning society. Even though there are generally high levels of trust in Norway and relatively small social inequalities in the population, differences between socio-economic groups in levels of trust have been found in previous research. There is therefore a need for more knowledge about the levels of trust among the population, and how trust is distributed. Aim: To study the levels of trust in public institutions (vertical trust) and general trust (horizontal trust) within a representative sample of the population in Østfold aged 18-79 years. Furthermore, examine whether demographic (gender and age) and socioeconomic (education level and economic situation) factors are associated with levels of trust. Method: Data from the cross-sectional study "Oss i Østfold 2019", conducted by the county municipality Østfold was used, with a representative sample (n=16 558) of the population of Østfold. Logistic regression analyses were used to examine whether the sociodemographic variables gender, age, education and perceived economic self-sufficiency were associated with levels of trust. The institutions examined were the healthcare system, the school system, NAV (Social Security office), the municipal council, the police, the legal system and the media. Differences between the groups were measured using odds ratio (OR). Results: Overall, the majority in the sample had high levels of trust in the healthcare system (83.0 %). Fewest in the analysed sample had high levels of trust in the media (42.9 %). 65.9 % of the sample reported high levels of general trust in other people. The findings showed significant sociodemographic factors in terms of trust. The women in the study had higher institutional and general trust, than the male participants. Horizontal trust increased with the age. Education level and perceived economic self-sufficiency were positively associated with the degree of both institutional trust and general trust. Conclusion: A clear social gradient was found in the incidence of both vertical and horizontal trust. It is important to take this seriously, as an increase of distrust can lead to a development that undermines democratic values and reduces the general will in society to support collective welfare schemes. In Østfold there may be a need for a conscious approach to trustbuilding work, in order to generate social capital as an important resource in society. Strategies that focus on high employment, economic equality and good welfare schemes should be in focus. In addition, these findings may imply that targeted measures to build trust in low socio-economic groups are needed. ; M-FOL

Denne boka handler om reiseliv i bygde-Norge, både som en mulighet og en trussel, for eksempel i Lofoten, på Senja, i Nord-Troms og på Nordkapp. Turismen gir mange arbeid, men altfor mange turister kan ødelegge idyllen som turistene søker. Tilrettelegging er derfor nødvendig, men det bidrar som regel til økt tilstrømming og behov for ytter.li.ge.re tiltak. Dette er blant paradoksene som diskuteres i boka. Arvid Viken er professor emeritus ved UiT Norges arktiske universitet. Han har siden slutten av 1980-tallet forsket på turisme. Hans hovedinteresse har vært hvordan turismen påvirker og påvirkes av det samfunnet den foregår i. I denne boka anvender han og hans kolleger et kritisk blikk på turismen i Nord-Norge.

Master i styring og ledelse ; I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvorfor Haugesund og Karmøy har kommet frem til ulikt utfall i kommunereformen. Haugesund ønsker en storkommune på Haugalandet, mens det politiske flertallet i Karmøy, vil at Karmøy skal være egen kommune også i fremtiden. Kommunene er store i norsk sammenheng med rundt 40.000 innbyggere hver. De har en rekke likhetstrekk, likevel er de ulike på noen sentrale punkt. Haugesund er en sentralisert by, mens Karmøy er desentralisert, med tre byer og flere bygder. Reformen er initiert nasjonalt, mens gjennomføringen skjer lokalt. Regjeringens argumentasjon ligger hovedsakelig i reformens mål og virkemidler. Tidligere undersøkelser viser imidlertid at ulike lokale forhold også kan virke inn på sammenslåingsprosesser lokalt. Hensikten med undersøkelsen har vært å finne ut hvorfor kommunene har kommet frem til ulikt utfall i reformen, om Regjeringens argumentasjon har hatt ulik betydning i beslutningsprosessene, og hvilken betydning lokale forhold har hatt for utfallet. Undersøkelsen har vært gjennomført som en komparativ casestudie, med personlige intervjuer. Informasjonen fra intervjuene danner grunnlaget for analysen. Reformens målsettinger har vært vesentlige for begge kommunene. Særlig aktuell er målsettingen om en mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Kommunene er en del av det Regjeringen kaller flerkommunale byområder. Kommunegrensene samsvarer ikke med de funksjonelle samfunnsutviklingsområdene. Dette gir utfordringer i forhold til arealplanlegging. Haugesund er regionsenter med regionsenter-utfordringer, den mangler eksempelvis areal til videre vekst. Kommunen ser kommunesammenslåing som løsningen på mange av sine utfordringer. Det politiske flertallet i Karmøy, ser ikke at reformens målsettinger nås ved kommunesammenslåing. Karmøy er en stor, veldreven kommune. Den har lite å hente på å inngå i en storkommune. De interkommunale problemene løses gjennom interkommunalt samarbeid. Når det gjelder styringsvirkemidlene har disse hatt liten betydning for utfallet. De fleste informantene etterlyser hardere virkemiddelbruk for å lykkes med reformen. Alle informantene beskriver at lokale forhold har vært viktige i reformprosessen. Langvarige, historiske og kulturelle konflikter mellom kommunene har gjort sammenslåing vanskelig. Lokale forhold som ulik kommuneøkonomi, forholdet by-land, identitet og til dels tjenestelokasjon har bidratt til det negative utfallet i Karmøy. Til tross for at Karmøy er større enn Haugesund, ser det ut for at sentrum-periferi konflikten har vært viktig for utfallet i de to kommunene. ; In this study, I have tried to find out why Haugesund and Karmøy have reached different outcome in the local government reform. Haugesund wanted one large municipality in the region, while the political majority in Karmøy, wanted Karmøy to remain as one municipality, further on. The municipalities are big in a Norwegian scale, with approximately 40.000 citizens. They are very much alike, but differ at some points. Haugesund is a city with centralized structure, while Karmøy is decentralized, consisting of three villages and several rural centres. The reform is a national initiative from the government, but is carried out locally. The arguments from the government contain both political goals and -instruments. According to previous studies, several local conditions may influence on local merging- processes. The intention of the study is to find out why the two municipalities have reached different outcomes in the reform, whether political goals and instruments have different impact on the local decision making processes, and whether local conditions have influenced on the outcome. The study is a comparative case study using personal interviews. Information from the interviews is used in the analysis. According to the political goals, they seem to have been important to both municipalities. Most relevant is a more holistic and coordinated community development. The municipalities are a part of what the government calls multi-communal city areas. These are areas where the administrative boundaries no longer reflect people's daily-life areas. This gives certain challenges according to spatial planning. Haugesund is the center of the region with some typical city-problems. One is lack of space to further growth. Haugesund sees the reform as the solution to their problems. The political majority in Karmøy do not think that the reform will contribute to goal achievement. Karmøy is large, and does well. It will not have much to gain by joining a merged municipality. Inter-municipal cooperation solves regional problems. The political instruments of the reform, have been quite unimportant to the outcome in the municipalities. Most informants believe that the instruments should be harder, for the government to succeed. All informants report that local conditions have been important to the outcome. Longlasting historical and cultural conflicts have complicated the process. Differences in economy, the center-periphery relation, identity and partly location questions, have contributed to the negative outcome in Karmøy. Even though Karmøy is the largest of the two, it seems that the center-periphery conflict has been important in both municipalities. ; acceptedVersion

Masteroppgave samfunnskommunikasjon KOM500 - Universitetet i Agder 2018 ; This thesis project is a rhetorical analysis of Jonas Gahr Støre, leader of the Norwegian Labour Party, in the televised party leader debate on 08.14.2017. Støre had been accused of being unclear in his communication style for a long time, but was named the winner of this debate in several major Media. With a hermeneutic approach, the task examines the rhetorical devices Støre used in the debate. By using theoretical perspectives from political communication and mediation, the project also explores why Støre appeared the way he did. The analysis shows that Støre assumed an active role in the debate, especially when the debate was dealing with matters where the party is seeking issue ownership. He repeatedly attacks the government and the prime minister, framing issues to stress the need for a change of government.

- ; In critically important parts of the cold war era the Democratic Party was the steward of American foreign policy. But since September 11. 2001, the party has, however, mostly been a bystander to the major transformation of U.S. foreign policy carried out by the Bush administration. Will the party continue to play such a passive and reactive role or will it be able to formulate a coherent and realistic alternative the Bush foreign policy? Both the U.S. international behavior and world politics will be greatly affected by the outcome of the ongoing internal debate in the party. This paper takes a closer look at this debate and the various fractions that now compete for being the foreign policy face of the party. It is still too early to tell the outcome of this jockeying for power, and consequently the Bush administration will most likely continue as the dominant force behind American foreign policy.

Russlands rebeller skildrer den russiske protestbevegelsen, som først så dagens lys i 2011, og viser hvordan myndighetene har reagert på de russiske aktivistenes protester og krav om reformer. Bokens første del gir en kronologisk gjennomgang av protestbevegelsens fremvekst, og de nye politiske aktivistenes forsøk på å bygge en ny politisk allianse på restene av det som utgjorde 1990-tallets liberale og demokratiske partier. Forfatteren gir inngående beskrivelser av de viktigste aktørene i protestbevegelsen, først og fremst bloggeren og opposisjonslederen Aleksej Navalnyj, og viser hvordan ulike politiske grupperinger har benyttet sosiale medier og ulike protestaksjoner som plattformer for å lansere større politiske ambisjoner. I bokens andre belyser forfatteren hvordan og hvorfor protestbevegelsen gradvis gikk i oppløsning. Han skildrer blant annet hvordan regimet stadig har justert lovgivningen og innført nye tiltak for å avskrekke og stagge opposisjonen, nærmest som et kappløp mellom opposisjon og regime. Selv om den organiserte opposisjonen i Russland i stor grad ble nøytralisert i løpet av 2019, har det vokst frem et omfattende protestpotensial i det russiske samfunnet, særlig blant unge. Avslutningsvis trekker forfatteren opp noen av de utfordringene og dilemmaene som vil prege Russlands politiske utvikling fremover