Suchergebnisse

Alfred the Great's domboc ('book of laws') is the longest and most ambitious legal text of the Anglo-Saxon period. Alfred places his own laws, dealing with everything from sanctuary to feuding to the theft of bees, between a lengthy translation of legal passages from the Bible and the legislation of the West-Saxon King Ine (r. 688-726), which rival his own in length and scope. This book is the first critical edition of the domboc published in over a century, as well as a new translation. Five introductory chapters offer fresh insights into the laws of Alfred and Ine, considering their backgrounds, their relationship to early medieval legal culture, their manuscript evidence and their reception in later centuries. Rather than a haphazard accumulation of ordinances, the domboc is shown to issue from deep reflection on the nature of law itself, whose effects would permanently alter the development of early English legislation

De ti forfatterne er Stein Reegård, Jarle Trondal, Noralv Veggeland, Ole Gunnar Austvik, Bjørg Marit Andersen, Per Kristian Mydske, Per Halvor Vale, Torill Nyseth, Helene Bank og Dag O. Hessen. Temaene de skriver om er EUs Statsstøtteregel, den solbergske staten som reformstat, norsk energipolitikk, konsekvenser av helseforetaksreformen, regional styring. norsk landbrukspolitikk, New Public Management, miljøkrisa og Coronapandemie

Dagens og middelalderens kriger er åpenbart forskjellige på en rekke felter - fra ideologi og teknologi til globalisering og statsutvikling. Hvorfor da sammenlikne dem? Fordi vår oppfatning av krig, at kriger er noe som utkjempes mellom stater, at de har en klar begynnelse og slutt og kan kontrasteres til en tilstand av fred, har vært preget av hvordan krig er blitt utkjempet de siste 3-400 år i Vesten. Men de siste 30 år har de aller færreste kriger vært statskriger, og de unndrar seg de motsetningene vi setter opp mellom krig og fred, soldater og sivile, soldater og kriminelle. For å forstå disse «nye krigene» kan sammenlikningen med middelalderen være relevant - altså perioden før staten ble dominerende. I middelalderen var kriger vanskelig å avgrense fra fred, og selv om konger førte kriger, var dette noe i prinsippet hele overklassen hadde rett til. Krig foregikk mindre som store slag og felttog, og mer som feider, plyndring og forhandlinger. I en verden der krigen har endret karakter fra de klassiske krigene som preget Vesten fra Trettiårskrigen til den andre verdenskrig, er det viktig å finne fram til nye forståelser og perspektiver på krigføring

Russlands rebeller skildrer den russiske protestbevegelsen, som først så dagens lys i 2011, og viser hvordan myndighetene har reagert på de russiske aktivistenes protester og krav om reformer. Bokens første del gir en kronologisk gjennomgang av protestbevegelsens fremvekst, og de nye politiske aktivistenes forsøk på å bygge en ny politisk allianse på restene av det som utgjorde 1990-tallets liberale og demokratiske partier. Forfatteren gir inngående beskrivelser av de viktigste aktørene i protestbevegelsen, først og fremst bloggeren og opposisjonslederen Aleksej Navalnyj, og viser hvordan ulike politiske grupperinger har benyttet sosiale medier og ulike protestaksjoner som plattformer for å lansere større politiske ambisjoner. I bokens andre belyser forfatteren hvordan og hvorfor protestbevegelsen gradvis gikk i oppløsning. Han skildrer blant annet hvordan regimet stadig har justert lovgivningen og innført nye tiltak for å avskrekke og stagge opposisjonen, nærmest som et kappløp mellom opposisjon og regime. Selv om den organiserte opposisjonen i Russland i stor grad ble nøytralisert i løpet av 2019, har det vokst frem et omfattende protestpotensial i det russiske samfunnet, særlig blant unge. Avslutningsvis trekker forfatteren opp noen av de utfordringene og dilemmaene som vil prege Russlands politiske utvikling fremover

Mediestrukturen i Norge er desentralisert, med mange lokale og regionale medier. Det er lett å mene mye om lokaljournalistikk; både å bejuble dens viktighet og kritisere den for å inneholde mange trivialiteter. Forfatterne i denne boka tar for seg en rekke sider ved den lokale og regionale journalistikken, slik som dekningen av arbeidslivet, kilde- og billedbruk, nettjournalistikk og kjønnsrepresentasjonen i mediene. Hvilke deler av samfunnet omtales, hvem kommer til orde, og hvem mangler en stemme i den lokale medieoffentligheten? Hvordan bidrar de lokale og regionale mediene til mangfold, og hvilke blindsoner og medieskygger finner vi? Boka er basert på forskningsprosjektet Blindsoner og mangfold - det lokale medielandskapet i Norge, som består av intervjustudier og en innholdsanalyse av 24 lokale og regionale medier. Seks forskere fra forskningsgruppa for journalistikk ved Nord universitet har gjennomført prosjektet

Hver måned leter en halv million nordmenn etter kjærligheten på nettet. Karoline Hjorth var selv blant dem, noe som ledet til både kjæreste og barn. I ettertid lot hun seg fascinere av dannelsesreisen gjennom dating-appene, og hvordan de førte henne til kjærligheten - enten på tross av, eller på grunn av, algoritmene. I denne boken har Hjorth intervjuet 14 mennesker som også har benyttet nettet og apper. Noen av dem leter fremdeles etter kjærligheten, noen har tatt en pause fra å sveipe, og noen har funnet den de søkte. Intervjuene gjennomføres som overnattingsbesøk hos hver av de 14, med portrettfotografier skutt i den tandre oppvåkningsfasen. Boken kan leses som et portrett av norsk kjærlighetsjakt anno 2019, med særlig blikk for selvfremstillingen, miljøene og idéene om kjærligheten, som former hva man finner. Omtalen er utarbeidet av BS

Korleis kan forsking fremje menneskerettane? Og korleis oppfattar forskarar frå forskjellige fag og disiplinar menneskerettar innanfor si forsking? Kapitla i denne boka er skrivne av 14 forskarar som represen.terer varierande fagtradisjonar og forskingsmetodar. Dei viser at menneske.rettsspørsmål er aktuelle som aldri før, og inspirerer forskarar i eit breitt spekter av fag. Sjølv om menneskerettane tar ulik form i ulike fag, viser boka at dei er viktige også i fag der dei er mindre synlege. Forskarane som skriv i denne boka, konsentrerer seg om grunnleggjande menneskerettar med stikkord som fred, fridom, likskap, verdighet, utdanning og fråver av diskriminering av svake enkeltindivid, grupper eller folk. Forsking har bi.dratt til at desse menneskerettane i dag står sterkare internasjonalt enn nokon gong. Men nettopp fordi menneskerettane er blitt så synlege og internasjonalt nærverande, blir det tydeleg kor grove brota på dei er i .mange land, og kor mykje arbeid som står att før dei er sikra som rettar for alle menneske. Kapitla i boka er reviderte og ajourførte versjonar av foredraga på ein konferanse som menneskerettskomiteen i Det Norske Videnskaps-Akademi arrangerte i desember 2015. Jakob Lothe er professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo og leiar av menneskerettskomiteen i Det Norske Videnskaps-Akademi

This edition of the laws promulgated by successive Anglo-Saxon rulers over a period of five centuries was published in three volumes between 1903 and 1916 by the German historian Felix Lieberman (1851-1925), and is still regarded as authoritative. This unique body of early medieval legal writing, unparalleled in other Germanic languages, provides valuable source material for scholars of Old English and of legal history, and Lieberman's thorough engagement with the manuscripts has never been surpassed. Volume 3 provides introductions to each set of laws presented in Volume 1, and detailed line-by-line explanatory notes that complement the dictionary and glossary of terms found in Volume 2. Frederick Attenborough's The Laws of the Early English Kings (1922), providing a modern English translation of early Anglo-Saxon laws, is also reissued in this series

This edition of the laws promulgated by successive Anglo-Saxon rulers over a period of five centuries was published in three volumes between 1903 and 1916 by the German historian Felix Lieberman (1851-1925), and is still regarded as authoritative. This unique body of early medieval legal writing, unparalleled in other Germanic languages, provides valuable source material for scholars of Old English and of legal history, and Lieberman's thorough engagement with the manuscripts has never been surpassed. Volume 2 contains a dictionary of the Old English, Latin and French words found in the texts in Volume 1. The dictionary is presented in one alphabetical sequence, and is followed by a German glossary of legal terms listing references in the texts, other medieval works and later scholarship. Frederick Attenborough's The Laws of the Early English Kings (1922), providing a modern English translation of early Anglo-Saxon laws, is also reissued in this series

This edition of the laws promulgated by successive Anglo-Saxon rulers over a period of five centuries was published in three volumes between 1903 and 1916 by the German historian Felix Lieberman (1851-1925), and is still regarded as authoritative. This unique body of early medieval legal writing, unparalleled in other Germanic languages, provides valuable source material for scholars of Old English and of legal history, and Lieberman's thorough engagement with the manuscripts has never been surpassed. His preface explains that owing to factors such as the extreme variability of Old English orthography, and the existence of both Latin and Old English versions of the same material, a traditional edition using just one base manuscript with a critical apparatus would have been too unwieldy. Volume 1 introduces the manuscripts, and gives several parallel versions of each text in Old English and Latin with a facing translation into modern German. Frederick Attenborough's The Laws of the Early English Kings (1922) is also reissued in this series

Frederick Levi Attenborough (1887-1973) studied at Cambridge and was a Fellow of Emmanuel College between 1920 and 1925. He later became the Principal of University College, Leicester. In 1922 Cambridge University Press published his edition of the early Anglo-Saxon laws, with a facing-page modern English translation. A few years earlier, Felix Lieberman had published his monumental three-volume Die Gesetze der Angelsachsen, which is still the definitive specialist edition of the laws (as Attenborough rightly predicted), and which is also reissued in the Cambridge Library Collection. Attenborough explains that his work is for social and legal historians who do not read German, or do not require the full critical apparatus and contextual material provided by Lieberman. Attenborough's book covers the laws from Aethelbert to Aethelstan; in 1925 Cambridge published a continuation by Agnes Robertson, The Laws of the Kings of England from Edmund to Henry I, which is also available