Suchergebnisse

Katalog einer Ausstellung zu den pakistanischen Stammesgebieten. Peshawar, Peshawar Museum, 27 November - 12 Dezember 2021. Pakistan zählt zu den ältesten Partnerländern des Bundesministeriums für wirtschaftliche Zusammenarbeit und Entwicklung (BMZ) in Asien. Bereits im Jahr 1961 wurden erste gemeinsame Projekte ins Leben gerufen. Entwicklungsinitiativen wurden über die vergangenen sechs Jahrzehnte hinweg immer wieder an neue Herausforderungen und sich verändernde soziale, wirtschaftliche wie auch ökologische Rahmenbedingungen angepasst. Ein Beispiel für die langjährige und vertrauensvolle Zusammenarbeit mit Pakistan ist das FATA-Entwicklungsprogramm, das die Deutsche Gesellschaft für Internationale Zusammenarbeit im Auftrag des BMZ und kofinanziert durch die Europäische Union in der Provinz Khyber Pakhtunkhwa im Nordwesten des Landes umsetzt. Hier arbeitet die GIZ seit 2009 eng mit ihren lokalen Partnerinnen und Partnern an der Verbesserung der Lebensbedingungen der Bevölkerung in den Stammesgebieten entlang der gebirgigen Grenze zu Afghanistan. In dieser heute "Merged Areas" genannten Region liegt ein besonderes Augenmerk auf der Verbesserung staatlicher Dienstleistungen in den Sektoren Bildung und Gesundheit sowie auf der Reintegration von Binnenvertriebenen. Durch die Förderung von Bürgerbeteiligung und Selbstverwaltung, wie auch eines staatlich-zivilgesellschaftlichen Dialogs zur Entwicklungsplanung, unterstützt das Programm die politische und administrative Integration der bis 2018 weitgehend autonomen und von zahlreichen Konflikten geprägten Stammesdistrikte in die Provinz Khyber Pakhtunkhwa. Die Region ist historisch und politisch bedeutsam. Mit dem Khyber-Pass liegt sie an der Schnittstelle zwischen West- und Südasien, was die einzigartige Kultur der Stammesgebiete bis heute prägt. Das Buch gibt nicht nur tiefe Einblicke in die Geschichte, Politik und in die reichen Traditionen der Menschen in dieser unruhigen Grenzregion, es legt auch ein beredtes Zeugnis über die facettenreiche Entwicklungszusammenarbeit zwischen Deutschland und Pakistan ab.

Filmed over three tumultuous years in India, Pakistan, Japan and the United States, after the 1998 nuclear tests on the Indian subcontinent. This film documents the contemporary, epic journey of peace activism in the face of religious militarism and war

De ti forfatterne er Stein Reegård, Jarle Trondal, Noralv Veggeland, Ole Gunnar Austvik, Bjørg Marit Andersen, Per Kristian Mydske, Per Halvor Vale, Torill Nyseth, Helene Bank og Dag O. Hessen. Temaene de skriver om er EUs Statsstøtteregel, den solbergske staten som reformstat, norsk energipolitikk, konsekvenser av helseforetaksreformen, regional styring. norsk landbrukspolitikk, New Public Management, miljøkrisa og Coronapandemie

Dagens og middelalderens kriger er åpenbart forskjellige på en rekke felter - fra ideologi og teknologi til globalisering og statsutvikling. Hvorfor da sammenlikne dem? Fordi vår oppfatning av krig, at kriger er noe som utkjempes mellom stater, at de har en klar begynnelse og slutt og kan kontrasteres til en tilstand av fred, har vært preget av hvordan krig er blitt utkjempet de siste 3-400 år i Vesten. Men de siste 30 år har de aller færreste kriger vært statskriger, og de unndrar seg de motsetningene vi setter opp mellom krig og fred, soldater og sivile, soldater og kriminelle. For å forstå disse «nye krigene» kan sammenlikningen med middelalderen være relevant - altså perioden før staten ble dominerende. I middelalderen var kriger vanskelig å avgrense fra fred, og selv om konger førte kriger, var dette noe i prinsippet hele overklassen hadde rett til. Krig foregikk mindre som store slag og felttog, og mer som feider, plyndring og forhandlinger. I en verden der krigen har endret karakter fra de klassiske krigene som preget Vesten fra Trettiårskrigen til den andre verdenskrig, er det viktig å finne fram til nye forståelser og perspektiver på krigføring

Russlands rebeller skildrer den russiske protestbevegelsen, som først så dagens lys i 2011, og viser hvordan myndighetene har reagert på de russiske aktivistenes protester og krav om reformer. Bokens første del gir en kronologisk gjennomgang av protestbevegelsens fremvekst, og de nye politiske aktivistenes forsøk på å bygge en ny politisk allianse på restene av det som utgjorde 1990-tallets liberale og demokratiske partier. Forfatteren gir inngående beskrivelser av de viktigste aktørene i protestbevegelsen, først og fremst bloggeren og opposisjonslederen Aleksej Navalnyj, og viser hvordan ulike politiske grupperinger har benyttet sosiale medier og ulike protestaksjoner som plattformer for å lansere større politiske ambisjoner. I bokens andre belyser forfatteren hvordan og hvorfor protestbevegelsen gradvis gikk i oppløsning. Han skildrer blant annet hvordan regimet stadig har justert lovgivningen og innført nye tiltak for å avskrekke og stagge opposisjonen, nærmest som et kappløp mellom opposisjon og regime. Selv om den organiserte opposisjonen i Russland i stor grad ble nøytralisert i løpet av 2019, har det vokst frem et omfattende protestpotensial i det russiske samfunnet, særlig blant unge. Avslutningsvis trekker forfatteren opp noen av de utfordringene og dilemmaene som vil prege Russlands politiske utvikling fremover

Mediestrukturen i Norge er desentralisert, med mange lokale og regionale medier. Det er lett å mene mye om lokaljournalistikk; både å bejuble dens viktighet og kritisere den for å inneholde mange trivialiteter. Forfatterne i denne boka tar for seg en rekke sider ved den lokale og regionale journalistikken, slik som dekningen av arbeidslivet, kilde- og billedbruk, nettjournalistikk og kjønnsrepresentasjonen i mediene. Hvilke deler av samfunnet omtales, hvem kommer til orde, og hvem mangler en stemme i den lokale medieoffentligheten? Hvordan bidrar de lokale og regionale mediene til mangfold, og hvilke blindsoner og medieskygger finner vi? Boka er basert på forskningsprosjektet Blindsoner og mangfold - det lokale medielandskapet i Norge, som består av intervjustudier og en innholdsanalyse av 24 lokale og regionale medier. Seks forskere fra forskningsgruppa for journalistikk ved Nord universitet har gjennomført prosjektet

Hver måned leter en halv million nordmenn etter kjærligheten på nettet. Karoline Hjorth var selv blant dem, noe som ledet til både kjæreste og barn. I ettertid lot hun seg fascinere av dannelsesreisen gjennom dating-appene, og hvordan de førte henne til kjærligheten - enten på tross av, eller på grunn av, algoritmene. I denne boken har Hjorth intervjuet 14 mennesker som også har benyttet nettet og apper. Noen av dem leter fremdeles etter kjærligheten, noen har tatt en pause fra å sveipe, og noen har funnet den de søkte. Intervjuene gjennomføres som overnattingsbesøk hos hver av de 14, med portrettfotografier skutt i den tandre oppvåkningsfasen. Boken kan leses som et portrett av norsk kjærlighetsjakt anno 2019, med særlig blikk for selvfremstillingen, miljøene og idéene om kjærligheten, som former hva man finner. Omtalen er utarbeidet av BS