Suchergebnisse

What is excellent teaching? The essay reflects on this question based on the author's and other former students' experiences with professor Håkan Rydving's teaching and supervision. According to Rydving, supervision is the core practice of academics. It should consist of reading and commenting, and aim at inspiring, liberating, and supporting. The author uses Rydving's practice and ideas to think critically about current political programs for excellent teaching.

The aim of this contribution is to discuss the significance of a democratic approach in science education. Initially, the concept of "democracy" is outlined. According to the deliberative view, democracy is learnt and practiced in communication with others. Furthermore, according to sociocultural theory, communication also enhances scientific content knowledge. This implies that deliberative discussions could be helpful in carrying out teachers' dual assignment: to transmit knowledge and foster independent, judicious, democratic citizens. The discussion is approached through the presentation of a simulated teaching sequence. Based on this scenario, in which a socioscientific issue is the theme for deliberation, the possibilities and limitations of a deliberative approach in science education is discussed.

In this paper we survey different teaching traditions in Swedish Science Education. The purpose is to map and investigate patterns in teachers' views of what constitutes "good" Science education in the middle years of compulsory school in Sweden. This is done with the background of a new curriculum with national testing and grading being introduced, which could potentially alter teachers' views of what is relevant content. A web-based questionnaire to teachers all throughout Sweden (response rate 43%, N=796) was used. The results show that groups can be formed with teachers emphasizing different teaching objectives including emphasis on; scientific facts and concept, laboratory work, everyday knowledge, and political and moral questions, even though the groups had a lot of similarities. The teachers indicate that they changed their instruction to a considerable extent after the three parallel reforms carried out 2011-13.

Personal skills in rhetoric and face-to-face communication are not outdated by the development of modern media—on the contrary, the potential power of the efficient speaker is as evident today as it was in ancient Greece or Rome, be it a student at an oral exam, an applicant at a job interview or an upcoming politician on social media. Becoming a good speaker is not just a matter of good luck and talent; it can be taught and developed. The article presents a phenomenological approach to understanding and developing competence in live rhetorical performance, and highlights the didactic benefits of a collaborative, corporeal, and visually oriented perspective on speech and oratory in the digital age. ; Personal skills in rhetoric and face-to-face communication are not outdated by the development of modern media—on the contrary, the potential power of the efficient speaker is as evident today as it was in ancient Greece or Rome, be it a student at an oral exam, an applicant at a job interview or an upcoming politician on social media. Becoming a good speaker is not just a matter of good luck and talent; it can be taught and developed. The article presents a phenomenological approach to understanding and developing competence in live rhetorical performance, and highlights the didactic benefits of a collaborative, corporeal, and visually oriented perspective on speech and oratory in the digital age.

Arbejdspapiret er et bidrag til den aktuelle skolepolitiske diskussion: om skolens undervisning skal v?re opdelt efter elevernes forskellige foruds?tninger i en niveau- og trindelt skole (eliteorienteret reproduktion), eller om eleverne skal g? i udelte klasser i et sammenh?ngende skoleforl?b som led i at sikre alle folkeskolens elever erfaringer med at omg?s og forholde sig til socialt betingede kulturforskelle (lighedsorienteret demokratisk handlekompetence) ? samtidig med at de tilegner sig de grundl?ggende kulturteknikker (l?sning, skrivning, regning m.m.). Fremstillingen er med inspiration fra den franske sociolog Pierre Bourdieu disponeret som en historiserende feltkonstruktion, der p? ?n og samme tid synligg?r og forklarer de mest fremtr?dende modstridenden positioner i den aktuelle kulturkamp om folkeskolens indretning og undervisnings-indholdet

Abstract Public discourse is increasingly polarised when it comes to contemporary political and controversial issues. The debating climate has been described as an "echo chamber" where we tend to find arguments supporting our own established truths rather than having our horizons broadened. Consequently, the challenge of taking the perspectives of others can be seen in classrooms when political discussions and topics surface within social science education. Teaching offers important arenas for deliberation, but class­rooms can be as homogeneous as online filter bubbles, particularly in highly segregated urban school settings. One way of challenging students' one-sided views is to engage in, and practise, social perspective taking (SPT), a second-order concept engaging with different cultural and ideological understandings of political issues. This study examines two classroom interventions in an upper secondary school with the aim of contributing with empirical data about the components of SPT and how perspective taking can help students broaden their views on political issues. With a starting point in theory on SPT, students' interactions and reflections in the classroom, collected in written students' logs and follow-up interviews, are analysed. The results suggest that SPT segments can influence students' understanding of standpoints other than their own and increase their engagement in class, but that contextualisation is specifically important in this process. Keywords: social science education, perspective taking, controversial issues Att öppna ekokammaren: Perspektivtagande i samhällskunskapsundervisningen Sammandrag Debattklimatet i samhället har kommit att bli allt mer polariserat och de politiska diskussionerna beskrivs som förda i "ekokammare" där vi med likasinnade hittar argu­ment för våra egna synsätt, särskilt i kontroversiella frågor. Svårigheterna att ta andra perspektiv än sina egna återfinns också i skolans undervisning, särskilt i ämnen som samhällskunskap där aktuella och politiska diskussioner sker. Undervisningen erbjuder här viktiga nycklar, inte minst att diskutera politiska och kontroversiella frågor i samtal, men klassrum kan vara lika homogena i sin sammansättning som filterbubblor i digitala miljöer. Ett sätt att utmana elevernas förgivettagande är att öva socialt perspektiv­tagande – ett tankeredskap där eleverna i undervisningen tränas på att förstå olika kulturella och ideologiska perspektiv på politiska frågor. Denna studie undersöker två klassrumsinterventioner i en gymnasieklass och syftar till att empiriskt undersöka aspekter av perspektivtagande och hur undervisningen kan formas för att öka elevernas förmåga att skifta perspektiv. Studien utgår från teori kring socialt perspektivtagande och undersöker klassrumsinteraktioner, elevers skrivna reflektioner och uppföljande fokusgruppsintervjuer. Studiens resultat visar att övningar som fokuserar på att skifta perspektiv ökar engagemanget i undervisningen och påverkar elevernas sätt att se på innehållet, men att kontextualisering är ett av de viktigaste inslagen i socialt perspektiv­tagande. Nyckelord: samhällskunskapsundervisning, perspektivtagande, kontroversiella frågor

The purpose of the thesis is to put forth and explore a notion of teaching as a practice of attention formation. Drawing on educational philosophy and the Didaktik/Pädagogik-traditions, teaching is explored as a relational and lived-though practice that can promote, form, and share attention. In the context of teaching, attention is connected to the acts of showing and observing. As such, teaching can be seen as a complex of relations that emerges through the intersection of the intentions of the one who is showing and the one who is observing. This intersection creates a tension between the self-active student and the paths made possible for this self-activity. The pedagogical dimension of this tension can be expressed through the principles of the summons to self-activity and Bildsamkeit. By turning to some key-texts of the French philosopher Jacques Rancière, I explore how the notion of teaching as attention formation can be understood from within a radical relational perspective on education and also how attention itself can be thought of as an educational phenomenon. From this critical relational perspective, where the relation is seen as constitutive of educational situations and where the possibility for uniqueness, difference, and freedom are regarded as central characteristics for a democratic conception (and ethical realization) of education, I interpret Rancière's notions of intellectual emancipation and partage du sensible as political/aesthetic analogues to the summons to self-activity and Bildsamkeit, respectively. While the event of intellectual emancipation, although constituted relationally, mainly addresses the unique attentive subject, the notion of le partage du sensible draws attention to the larger and shared context in which this event takes place. In the thesis, teaching as attention formation is addressed as a relational phenomenon in which the unique and irreplaceable subject is called into being and is given space to respond to the summons of the surrounding world and to strive against the materiality of that very same world. It is suggested that attention formation might be the educational event when someone, as a unique other, is called into presence and is given room to claim and to speak for his or her interest. It is an event made possible by those teachers who have the sensibility to discover its coming, the courage to let it happen, and the strength to accept the consequences of it. ; Detta är en pedagogisk-filosofisk avhandling med syfte att undersöka på vilket sätt undervisning kan ses som en praktik som kan skapa, forma och dela uppmärksamhet. Utifrån ett relationellt pedagogiskt perspektiv och med hänvisning till både en pedagogisk och didaktisk problematik utreder jag hur undervisning kan förstås som en praktik där uppmärksamhet både uppfordras och formas, det vill säga som en uppmärksamhetsbildande praktik. Uppmärksamhet är ett fenomen som de senaste 150 åren främst har beskrivits i psykologiska, kognitiva eller neurobiologiska termer. Dock har uppmärksamhet varit en pedagogisk fråga och en fråga för undervisning i minst 3000 år (genom t ex Platon, Rousseau, Comenius, Herbart, Montessori, James, Dewey). I avhandlingen tar jag fasta på den pedagogiska traditionen av att tänka uppmärksamhet i relationella termer och något som skapas i en undervisningssituation, när lärare och elever möts i relation till ett ämnesinnehåll. Med undervisning som en relation mellan någon som visar, något som visas och någon som förväntas uppmärksamma det som visas, skapas en spänning mellan elevens förväntade självverksamhet och de vägar som görs möjliga för denna självverksamhet. Den pedagogiska dimensionen av detta möte förstår jag med hjälp av principerna uppfordran till självverksamhet och bildsamhet. Dessa principer utvecklar jag med hjälp av den franske filosofen Jacques Rancières diskussioner om undervisning som intellektuell emancipation och om estetik/politik som ett delande av det sinnliga. Avhandlingens teoretiska bidrag består i att utveckla en relationell förståelse av undervisning som en uppmärksamhetsbildande praktik, genom att förstå Rancière's begrepp intellektuell emancipation och delandet av det sinnliga som estetisk/politiska paralleller till de pedagogiska principerna uppfordran till självverksamhet och bildsamhet. Då undervisning förstås som en uppmärksamhetsbildande praktik, blir den också möjlig att tänka som en estetisk/politisk verksamhet som erbjuder det unika och oersättliga subjektet att både ta plats och tillföra något nytt bland andra subjekt i en värld av skillnader. Med denna förståelse vill jag göra uppmärksamhet till en pedagogiskt relevant fråga, särskilt i relation till en nutida utbildningsdiskurs som är starkt färgad av mätbarhet, målfokusering och individcentrering. ; Forskarskolan Filosofiska studier av pedagogiska relationer

Bakgrunn: Vurdering av elevers innsats i kroppsøving har aktualitet både faglig og politisk. Det finnes likevel relativt lite forskningskunnskap om hvordan innsats gjøres i praksis. Noen studier indikerer imidlertid at kroppsøvingslærere oppfatter og bruker innsats på ulike måter i undervisning og elevvurdering. Forskningsspørsmål: Hvordan konstitueres innsats i kroppsøvingsundervisning? Metodologi: Diskursteori inspirert av Michel Foucault brukes som rammeverk for feltarbeid og analyser. Fra et omfattende materiale produsert gjennom feltarbeid ved fire videregående skoler i Oslo, anvendes tre situasjoner fra to lærere. Begrepene eksaminasjon og klinisk blikk brukes i analysen av hvordan innsats kommer til uttrykk i undervisningen. Funn: Overordnet viser våre analyser at innsats blir noe læreren «lett kan se». God innsats uttrykkes som at elevene står på slik at de blir drivende svette, at de forbedrer seg, samt at de fremviser positiv innstilling slik at de bidrar til å gjøre andre gode. Diskusjon og konklusjon: Når læreren gir det de «ser» forrang i vurdering av elevers innsats, blir elevens synlige aktivitet tillagt stor vekt. Andre (lære-) prosesser og refleksjoner som foregår i og mellom elever kan bli unndratt lærerens forståelse av elevene, med fare for å innskrenke alternative måter å forstå elevers innsats i kroppsøving. ; publishedVersion

I denna rapport redovisas elevernas svar på 14 frågor om olika undervisningsmetoders tillämpning vid den systemati­serade decentraliserade universitetsutbildningen och vid matematiska institutionen i Umeå. Jämförelser görs med lärarnas svar på samma frågor. Den undervisningsform som de studerande vid DU föredrar, karakteriseras av elevaktivitet med frågor och inlägg, men inte alltför stora inslag av diskussioner, på föreläsningar och lektioner. Man är positivt inställd till användandet av tekniska under- visningshjälpmedel, fastän detta ej förekommit i så stor utsträckning. Läraren bör hålla sig strikt till kurslitteraturen och inte låta sina politiska åsikter återspeglas i undervisningen, vilket de studerande i sociologi speciellt upplevt. Ett all­mänt önskemål är att få kunskaper som man har praktisk nytta av i sitt framtida yrke. Individuella arbetsformer har före­kommit något mer än grupparbete, men den senare formen före­faller något mer attraktiv. De flesta föredrar korta hemuppgifter, som efterbehaodlas på lektionerna och anser att även tentamina bör ges oftare och på små avsnitt varje gång. Skillnader mellan DU-grupperna och matematikgruppen vid Umeå universitet framkom bland annat i fråga om deras upp­skattning av elevaktiviteten i undervisningssituationerna, förekomsten av grupparbete, elevernas möjligheter att på­verka undervisningens innehåll samt tentaminas frekvens och omfattning. ; digitalisering@umu.se

Artiklen sætter fokus på nordisk kulturpolitik og kulturstrategier for børn og unge fra starten af det 21. århundrede. Har udfordringerne fra digital teknologi, sociale medier og de unge digitalt indfødte generationer påvirket den grundlæggende forståelse af relationerne mellem kunst, kultur, børn og unge? Er de nordiske lande på vej fra en instrumentel kulturpolitik, der har knyttet unges møder med kunst, kultur og kunstnere til dannelse og formel undervisning mod en ekspressiv kulturpolitik, der prioriterer kunst og kulturs selvstændige betydning?

Master i yrkespedagogikk ; The purpose of this study was to find means of Working with students of Kyambogo University to improve the teaching and learning process through learning groups. The researcher seeks to tackle the problem of unemployment among the youths in Uganda by devising means of passing on and sharing knowledge and skills to do with employability. The theme of this thesis is a result of recommendations from project three. In the due course, the study employed a qualitative approach in line with the action research. The researcher put data together with the aid of one on one interactions, observation of the participants, audio and video recording with emphasis on the learners, lecturers, and employers. The class had twenty-two (22) learners who also doubled as participants. During data analysis, the researcher aimed at identifying the different achievements of learning groups amongst the learners, and the influence to their skills even after leaving Kyambogo University. From the findings and interactions with different stakeholders, it seems like learning groups are very good for both the teachers and the learners. However, this is only if the whole process is done democratically, with great attention given to the input of the industry. With such coordination in place, the high rates of unemployed youths will come down, thus bring about development in the communities where the graduates operate. ; publishedVersion

The physical culture academy: People's education through sport in Denmark[Kropshøjskolens vej: Folkelig oplysning gennem idræt i Danmark]Af Henning EichbergI undervisningssituationen, der karakteriserer formal undervisning, sporger læreren ned til eleven eller professoren ned til den studerende, og eleven eller den studerende retter ryg og svarer. Svaret tjener til at sortere eleverne efter deres præstation. Folkelig oplysning som en dialogisk og mimetisk praksis er et alternativ til denne autoritære vej.Den undgår eksamen, karakterer og andre former for objektivering oppefra og ned. Dette har speciel betydning for idrætten. Hvis menneskets kropslige bevægelse ikke er tingsliggjort for at placere personens præstation pa en rangskala, idrætten bliver noget andet -men hvad?Artiklen giver et historisk overblik over de danske folkehøjskolers pædagogik i relation til idræt og bevægelseskultur, fra Grundtvig's pædagogiske ideer over højskolernes såvel som den folkelige gymnastiks rødder i 1800-tallets sociale bevægelser hen til 1900-tallets specialiseringsprocesser. Efter fritidssamfundets udbredelse, græsrodsbevægelsernes oprør og højskolens integration i velfærdssystemet fulgte højskolens aktuelle krise.Gennem kropskulturens integration i den folkelige oplysnings praksis blev gymnastik og idræt omformet fra autoritære disciplineringsformer til praktikker af personlig udvikling, socialt mode og eksistentielt indlæring. Denne transformation afslørede nye muligheder for kropskulturel udfoldelse bade i den non-formale undervisning og i det civile samfund. Demokrati fik en dybere mening som kropsligt demokrati, men det kan aldrig tages for givet og sikret.Kropsligt demokrati forbliver altid en åben proces - lige som højskolens placering mellem staten, markedet og det civile samfund.

Over hele verden har politiske diskusjoner om lærerutdanning og dens rolle for lærerkvalitet en tendens til å fokusere på debatter om lærerutdanningens karakter og behovet for avanserte sertifiseringsordninger for lærere. Vi argumenterer i denne artikkelen for at feltet har behov for et utvalg indikatorer—en rekke sterke, forskningsbaserte indikatorer som kan brukes både på store offentlige universiteter, samt små regionale høyskoler. Disse indikatorene må være relevante for lærersertifisering på tvers av alders- og utviklingsstadier. I denne artikkelen knytter vi oss til en pågående samtale om måter å koble teori og praksis i lærerutdanningen, og andre forskeres arbeid med å identifisere slike kvalitetsindikatorer for lærerutdanning, ved å analysere lærerutdanningsprogram i Finland, Norge, Chile, Cuba og USA. Vi foreslår at lærerutdanning blir designet rundt en klar og felles visjon om god undervisning; den er koherent ved at den kobler teori og praksis og gir muligheter til å lære som er på linje med programmets visjon for god undervisning; og den gir muligheter til å praktisere undervisning. Det er økende enighet i forskningslitteraturen om disse tegnene på kvalitet, og våre analyser viser at det også er et gryende empirisk grunnlag som gir støtte til verdien av dem.Nøkkelord: lærerutdanning, kvalitetsindikatorer, komparativ forskningAbstractAround the world, policy discussions of teacher education in relationship to teacher quality have tended to focus more closely around debates about the nature of teacher preparation and the need for teachers to possess advanced degrees or certification. The field is in need of an array of indicators, we argue in this article—a set of powerful, well-researched indicators that can be applied to large public universities as well as small regional colleges. These indicators need to be relevant for teacher certification across a variety of age-ranges and developmental stages. In this article, we report on a growing conversation about ways of linking theory and practice in teacher education, and efforts on the part of researchers to identify key features of powerful teacher education, analyzing teacher education programs in Finland, Norway, Chile, Cuba and the US. We propose that quality teacher education is designed around a clear and shared vision of good teaching; it is coherent in that it links theory with practice and offers opportunities to learn that are aligned with the vision of good teaching; and it offers opportunities to enact teaching. While these features are supported for the most part by growing consensus in the literature, there is also an emerging empirical base that provides support for the value of them, as suggested from these analyses.Keywords: teacher education, teacher preparation, quality indicators, comparative research

The main aim of this qualitative case study is to contribute with insights into teacher educators' digital competence in teaching Art and Design subjects in teacher training institutions (TTIs) in Uganda. The study employed semi-structured interviews and non-participant observations to gather qualitative data from teacher educators (TEs), teacher trainees (TTs) and administrators at two teacher training institutions in Uganda to answer the following research questions (RQs) in order to achieve its main goal. RQ1: In what ways are teacher educators using digital technology when teaching art and design in Uganda? RQ2: How do art and design teacher educators develop their digital competence in Teacher Training Institutions in Uganda? RQ3: What challenges do teacher educators encounter when teaching art and design with digital technology in Uganda? On the basis of these RQs and theoretical concepts from van Dijk (2005), Mishra and Koehler (2006), data was analysed from which three research articles (referred to in this thesis as; Article I, II and III respectively) each addressing one of the RQs were published. Briefly, the findings in Article I indicate that, TEs occasionally use digital technologies in basic and low creative means to teach in A&D classrooms. This may be attributed to insufficient access to adequate digital resources (hardware, software and internet), insufficient digital skills and knowledge relating to pedagogical use of digital technologies in A&D classrooms. The findings further confirm teacher educators' limited awareness of the relationship between technology, pedagogy and content knowledge (TPACK) in teaching Art and Design subjects. The lack of TPACK among TEs explains the low creative use of digital technologies in teaching A&D lessons in Uganda's TTIs. The findings in Article II indicate that art and design TEs develop digital competences through both formal and informal approaches. The formal approaches include continuous professional development (CPD) and pre-service training, whereas informal approaches include collaboration, self-teaching and repetition. Apparently, teachers' digital competences (TDC) gained through formal approaches did not relate specifically to the teaching of art and design subjects, making it inadequate and difficult to apply in real classroom practice. Further, the findings suggest to a larger extent that TEs develop moderate TDC, necessary for practical use in the classroom, through informal approaches. The findings in Article III reveal numerous motivational challenges (linked to negative attitude, lack of self-confidence, lack of time, inadequate digital competence and fear for loss of creativity) and challenges related to material access such as; lack of adequate access to digital technologies, unreliable electricity supply, technological failures and lack of adequate technical support. Article III further provides and discusses alternative strategies employed by TEs such as peer support, continual practice, improvisation, lobbying for technical and financial support, and advocating for BYOD to cope with the existing challenges. To sum up, the study findings generally reveal that, teacher educators' digital competences (TDC) remained operational and were not specific to the teaching of art and design subjects, thus being inadequate and difficult to apply in real art and design classroom practice. Due to numerous motivational and material challenges encountered TEs in addition to limited awareness of the relationship between technology, pedagogy and content knowledge, TEs can only occasionally use digital technologies in limited creative ways (basic use) to teach in A&D classrooms. ; Hovedmålet med denne kvalitative casestudien er å bidra med innsikt i lærerutdannernes digitale kompetanse for undervisning i kunst- og designfag i lærerutdanningsinstitusjoner i Uganda. Studien benyttet semistrukturerte intervjuer og ikke-deltakende observasjon for å innhente kvalitative data fra lærerutdannere, lærerstudenter og studieledere ved to lærerutdanningsinstitusjoner i Uganda. På basis av disse dataene belyser denne studien følgende forskningsspørsmål: 1. På hvilke måter bruker lærerutdannere digital teknologi når de underviser i kunst- og designfag i Uganda? 2. Hvordan utvikler lærerutdannere i kunst- og designfag sin digitale kompetanse i lærerutdanningsinstitusjoner i Uganda? 3. Hvilke utfordringer møter lærerutdannere når de underviser kunst- og designfag med digital teknologi i Uganda? Med utgangspunkt i teoretiske begreper fra van Dijk (2005), Mishra og Koehler (2006) ble data analysert og presentert i henhold til de tre forskningsspørsmålene og dokumentert i tre forskningsartikler (referert til i denne avhandlingen som henholdsvis artikkel I, II og III), som hver adresserer ett av forskningsspørsmålene. Funnene i artikkel I viser at lærerutdannere av og til bruker digital teknologi til å undervise i kunst- og designfag. Bruken kan karakteriseres som enkel og lite kreativ. Dette kan tilskrives utilstrekkelig tilgang til digitale ressurser (maskinvare, programvare og internett), begrenset digital kompetanse og begrenset kunnskap om pedagogisk bruk av digital teknologi i kunst- og designfag. Funnene viser videre lærerutdannernes begrensede bevissthet om forholdet mellom teknologisk-, pedagogisk- og fagkunnskap (TPACK) i undervisningen i kunst og designfag. Mangelen på TPACK blant lærerutdannere forklarer noe av den begrensede kreative bruken av digital teknologi i undervisningen i kunst- og designfag i Ugandas lærerutdanningsinstitusjoner. Funnene i artikkel II indikerer at lærerutdannere i kunst- og designfag utvikler digital kompetanse gjennom både formelle og uformelle tilnærminger. De formelle tilnærmingene inkluderer kompetanse tilegnet gjennom den grunnleggende lærerutdanningen og gjennom etter- og videreutdanning, mens uformelle tilnærminger inkluderer kollegasamarbeid, egenlæring og repetisjon. Studien viser at den digitale kompetanse som lærerne oppnådd gjennom formelle tilnærminger ikke var knyttet spesifikt til undervisningen i kunst- og designfag, noe som gjorde det utfordrende og vanskelig å bruke denne kompetansen i klasseromspraksis. Derimot viser funnene i denne studiet antyder at lærerutdannere utvikler en begrenset digital kompetanse, nødvendig for praktisk bruk i klasserommet, gjennom uformelle tilnærminger. Funnene i artikkel III avslører en rekke motivasjonsutfordringer (knyttet til negative holdninger, mangel på selvtillit, mangel på tid, begrenset digital kompetanse og frykt for tap av faglig kreativitet) i tillegg til utfordringer knyttet til materiell tilgang, slik som; tilstrekkelig tilgang til digital teknologi, upålitelig strømforsyning, teknologiske feil og tilstrekkelig teknisk støtte. Artikkel III diskuterer videre alternative strategier som brukes av lærerutdannere under slike forhold, slik som kollegastøtte, kursvirksomhet, improvisasjon, lobbyvirksomhet for teknisk og økonomisk støtte, og bruk av egne digitale verktøy (BYOD-Bring Your Own Device) for å takle eksisterende utfordringer. Generelt sett, viser funnene i denne studien at lærerutdannernes digitale kompetanse forblir operasjonell og ikke fagspesifikk for undervisningen i kunst- og designfag, og dermed er utilstrekkelig og begrenset for anvendelse praktisk undervisning i kunst- og designfag. På grunn av lærernes motivasjonsmessige og materielle utfordringer, i tillegg til begrenset bevissthet om forholdet mellom teknologisk-, pedagogisk- og fagkunnskap, viser denne studiet at læreutdannere bruker digital teknologi på en svært enkel og lite kreativ måte i deres undervisning i kunst- og designfag i Uganda. ; The Norwegian Government (NORAD) provided a PhD Scholarship through the NORHED, Masters in Vocational Pedagogy Project, Kyambogo University, Uganda. ; publishedVersion

This study investigates foreign language classroom talk and micro-level language policy-in-process from an ethnomethodological conversation analytic perspective. The study is based on 20 hours of video recordings from 20 lessons in an English as a Foreign Language classroom (EFL) in grades 8 and 9 of an international compulsory school in Sweden between the years 2007 and 2010. The main purpose of the study is to shed light on some of the distinguishing features of how a target-language-only policy is materialised in situ in a foreign language classroom. The study demonstrates the relative ease with which teachers and pupils uphold a strict language policy in the classroom, but also the considerable interactional work that is done, by both teachers and pupils, in cases where upholding the policy becomes problematic. An interactional phenomenon which arises in such cases is language policing, where the teacher or pupils restore the policy-prescribed linguistic order. Such sequences are analysed in detail. The study increases our understanding of how language policy is lived out in practice, through interaction in the classroom. ; I denna studie undersöks klassrumsinteraktionen i undervisning i främmande språk och språkpolitisk praktik på mikronivå i ett etnometodologiskt och samtalsanalytiskt perspektiv. Studien bygger på 20 timmars videoinspelningar av 20 lektioner i engelska i årskurs 8 och 9 i en internationell grundskola i Sverige. Inspelningarna utfördes mellan 2007 och 2010. Studiens huvudsyfte är att belysa några särdrag i hur en målspråksexklusiv språkpolitik materialiseras in situ i undervisning i främmande språk. Studien påvisar att en sådan språkpolitik är förhållandevis enkel att upprätthålla i den dagliga interaktionen men den dokumenterar också det betydande interaktionella arbete som utförs, av både lärare och elever, i problematiska fall där språkpolitiken äventyras. Ett interaktionellt fenomen som uppträder i sådana fall är language policing, interaktiva sekvenser där lärare eller elever återupprättar den språkpolitiska ordningen. Sådana sekvenser analyseras i detalj. Denna studie bidrar till att öka vår förståelse av hur språkpolitik görs i praktiken, i den dagliga interaktionen i klassrummet.