Suchergebnisse

Zusammenfassung: Aspekter ved den nye høyreradikalismen er basert på en tale som Theodor W. Adorno holdt i 1967, og som ble utgitt for første gang av Suhrkamp forlag i 2019, sammen med et etterord av den tyske historikeren Volker Weiss. Adornos analyser fra 1967 er forbløffende aktuelle og gir samtidig et tidsbilde fra 1960-tallet. De samfunnsmessige forutsetningene for fascismen består fremdeles, fremholdt Adorno. I dag kan vi stille spørsmålet om det stemmer, eventuelt i hvilken grad. Høyreradikalismen er til stede nå som da, samtidig som den har tatt nye former, begrunnet i nye årsaker. Adornos analyser er et intellektuelt sterkt utgangspunkt for en videre debatt om høyreradikalismen. Pål Veiden har oversatt teksten og skrevet forord til denne utgivelsen.

Etter kommune- og fylkesvalet 2019 ser vi klare teikn på at det er eit distriktsopprør på gang i Noreg. Frå media høyrer vi om alt frå motstand mot vindmøller, høgare ferjeprisar og alle former for sentralisering: det vera seg kommune- og regionreform, politireform, eller nedlegging av sjukehus og studiestader. Konklusjonen i denne boka er at det er ikkje eitt, men mange distriktsopprør som ulmar her i landet. Felles for alle er at dei tappar politisk energi ifrå motsetninga mellom sentrum og periferi, som den verdsberømte norske statsvitaren Stein Rokkan i si tid påviste var ei grunnleggande konfliktlinje i norsk politikk. Forfattarane i denne boka tek utgangspunkt i denne konfliktdimensjonen, og prøver å fange og analysere kva som ligg under desse opprøra, kva dei har ført til så langt og kva dei kan føre til av endringar i framtida. Kapitla er skrivne av noen av våre fremste samfunnsforskarar innan distrikts- og ruralforskinga. Samla gir dei eit overordna og oppdatert blikk på den norske konfliktdimensjonen sentrum-periferi

Hvem er "vi" nå?' handler om identitet og tilhørighet og dynamikken disse ±størrelsene? skaper i den norske offentligheten. Primært settes søkelyset på mediene i møte med migrasjon. I boka presenteres analyser av medieutviklingen på flere områder, samt medierepresentasjon av minoriteter med vekt på hvilke tema som tas opp, hvilke stemmer som kommer til uttrykk og innen ulike sjangre. Her analyseres utvalgte mediedebatter, både i tradisjonelle og sosiale medier, knyttet til identitet, grenser og integrasjon. Forfatterne fremhever journalistiske eksempler som kan bidra til læring, debatt og økt profesjonsbevissthet. Boka retter seg mot studenter innenfor mediefag og samfunnsfag. Den vil også være aktuell for journalister, forskere og politikere

Feministiske perspektiver på islam er i sterk vekst internasjonalt så vel som i norske muslimske miljøer - og har lange historiske røtter. Religionsviter Marianne Hafnor Bøe presenterer bredden i feministiske tolkninger av islam. Hun løfter fram aktuelle feministiske diskusjoner om forholdet mellom mann og kvinne, kvinners lederskap, og ulike temaer knyttet til kropp og seksualitet som tar utgangspunkt i islam. Og hun gir innsikt i hvordan Koranen og hadith-litteraturen tolkes fra et feministisk ståsted - så vel som å vise oss de feministiske perspektivene på islamsk rettsvitenskap. I ?Feminisme i islam? blir leseren presentert for både de historiske linjene og for de dagsaktuelle variantene av aktivistiske og aksjonsbaserte former for feminisme i islam, slik de trer fram på ulike måter og på ulike steder, som for eksempel i Iran, Marokko, Saudi Arabia, Malaysia, USA og Norge. Det er mange måter å kombinere et feministisk perspektiv med det å være troende muslim. I denne boken får også aktørene selv komme til orde og forklare hva feminisme i islam innebærer

Gjensidig rettslig bistand mellom stater er ikke noe nytt fenomen, men de senere årenes internasjonalisering har medført at samarbeid mellom statene er nødvendig i stadig flere straffesaker. I ?Internasjonalt strafferettslig samarbeid? omtales den praktiske fremgangsmåten for slikt samarbeid, samt de konvensjoner og regelverk som er av størst betydning for samarbeidet. Bokens hovedtema er bevisinnhenting i utlandet til bruk i norske straffesaker og bevissikring i Norge til bruk i utenlandske straffesaker. Videre behandles blant annet overføring av saker og enkelte spørsmål knyttet til saker om overføring av fullbyrding av straffereaksjoner. Det gis dessuten en oversikt over gangen i saker om utlevering og overlevering av personer. Internasjonalt strafferettslig samarbeid har en praktisk tilnærming, og er særlig rettet mot domstolene, påtalemyndigheten og advokater som behandler saker om rettslig bistand i straffesaker