Suchergebnisse

Autor navazuje na své mezinárodně úspěšné knižní fresky roku 1913, onoho "léta jednoho století", tentokrát se ovšem věnuje celé jedné dekádě, třicátým letům 20. století Jean-Paul Sartre pozval Simone de Beauvoirovou na schůzku a teď čeká sám v kavárně. Henry Miller a Anaïs Ninová se milují v Paříži a občas si zajedou za tichými dny do Clichy. Pablo Picasso kličkuje mezi svou ženou a milenkami a Gottfried Benn musel vstoupit do armády, aby se k němu vrátila poezie. Zatímco všude kypí láska, v Německu se Bertolt Brecht, Thomas Mann a mnozí další rozhodují pro emigraci. Moc uchvacují nacisté. Pálí se knihy. "Zlatá dvacátá" skončila. Nakladatelská anotace. Kráceno

In a world marked by surging international conflicts, labour market globalisation, ever-widening economic inequities, steady improvement in the flow of information, and increasing possibilities for mobility over greater distances, the number of migrants on a worldwide basis is hardly likely to decrease in coming years. Immigration regulations are devised within a confluence of national interests, international laws, and attention to migrants' individual rights. The tension between these disparate considerations begs the question: How can we best safeguard both universal rights issues and European economic integration, as well as the Norwegian state's obligation, vis-à-vis the distribution of benefits, to its own citizens. We are moving into extremely complex ethical and legal territory, where there are no easy answers. In this book, the author puts Norway's immigration policy under a moral-philosophical loupe for a thorough analysis of various answers to key questions in the Norwegian immigration debate.

This book is aimed at anyone interested in immigration policy issues, but especially persons working professionally in the field, such as political philosophers, politicians, lawyers, case managers and political scientists. - I en verden der internasjonale konflikter stadig blusser opp, arbeidsmarkedet globaliseres, økonomiske ulikheter blir stadig større, informasjonsflyten kontinuerlig forbedres og mulighetene for å forflytte seg over store avstander er gode, vil antallet migranter på verdensbasis ikke bli lavere i årene som kommer. Innvandringsregulering finner sted i spenningen mellom statlige interesser, internasjonal rett og hensynet til migranters individuelle rettigheter. I lys av disse spenningene må vi stille spørsmålet om hvordan vi best mulig kan ivareta både universelle rettighetshensyn og europeisk økonomisk integrasjon, samt den norske stats forpliktelse overfor egne innbyggere i fordeling av goder. Vi beveger oss inn i et etisk og juridisk felt med stor kompleksitet, hvor ingen enkle svar er gitt. I denne boken legger forfatteren norsk innvandringspolitikk under en moralfilosofisk lupe, og drøfter grundig ulike svar på en rekke sentrale spørsmål i norsk innvandringsdebatt.

Boken retter seg mot alle med interesse for innvandringspolitiske spørsmål, men særskilt personer som arbeider profesjonelt innenfor feltet, slik som politiske filosofer, politikere, jurister, saksbehandlere og statsvitere.

In her well-known song, 'Når himmelen faller ned' ('When the Sky Falls Down'), the Norwegian musician Anne Grete Preus described snow as 'celestial tipp-ex' and a mighty 'wonder'. But what exactly is it that snow corrects? And what gives snow its power?

Snow's Formulas: A Natural Phenomenon in Literature attempts to answer these and similar questions by discussing the motif of snow in the context of modernization processes marked by increasing instrumentalization and rationalization. Snow transforms landscapes and defies modernity's innovations; it simultaneously obscures and accentuates, and also enchants. This process can be described in different ways: as the sublime's breakthrough in a philosophical, aesthetic sense, or, in a poetological sense, as non-mimetic writing. This strategy plays out in language, and the objective of this study has been to investigate snow's rhetoricity and how literary depictions of snow can be in response to the challenges of modernity. The book includes readings of texts by H.C. Andersen, Olaf Bull, Hans Børli, Paul Celan, Alexander Kielland, Jonas Lie, Tor Ulven and Tarjei Vesaas, among others.

The relationship between snow and modernity is illustrated from a dual perspective. Emphasis is placed on the individual's position and self-perception within the process of modernization, as well as on the aesthetical problems that arise when writing about snow. Snow makes a white surface; it 'overwrites' the ground and encourages a non-mimetic poetry. Snow can be said to be an engine of modern aesthetics that does not take language's referential aspect for granted. - I sin kjente låt Når himmelen faller ned betegner Anne Grete Preus snø som «himmelsk korrekturlakk» og et mektig «under». Men hva er det egentlig som snø må korrigere, og i hva består dens makt?

Snøens formler: Et naturfenomen i litteraturen søker svar på slike spørsmål idet snømotivet diskuteres på bakgrunn av moderniseringsprosessen, kjennetegnet ved økende instrumentalisering og rasjonalisering. Snø forandrer landskapet og sier modernitetens nyttetenkning imot; den tildekker og aksentuerer samtidig og fortryller. Denne prosessen kan beskrives på forskjellige måter: som det sublimes gjennombrudd i filosofisk-estetisk henseende, eller, i poetologisk henseende, som en form for avrealisering. Denne strategien utspiller seg i språk, og formålet med denne studien er å granske snøens retorisitet og hvordan den litterære fremstillingen av snø svarer på modernitetens utfordringer. Boken inneholder lesninger av blant annet H.C. Andersen, Olaf Bull, Hans Børli, Paul Celan, Alexander Kielland, Jonas Lie, Tor Ulven og Tarjei Vesaas.

Forholdet mellom snø og modernitet belyses fra et dobbeltperspektiv. Søkelyset rettes på individets stilling og selvforståelse i moderniseringsprosessen, men også på estetiske spørsmål som reiser seg når det diktes om snø. Snøen lager en hvit flate, den «overskriver» jorden og spiller på denne måten en amimetisk poetikk i hendene. Snø kan sies å være en pådriver av en moderne estetisk posisjon som ikke tar språkets referensielle side for gitt.

Hans Nielsen Hauge established and led at the end of the 18th century Norway's first nationwide popular movement, a low church network that would leave its mark on everyday life, business development and politics in the transition from absolute monarchy to representational government. People called themselves Haugians long after Hauge's death in 1824. It was a spiritual awakening on a scale that deserves considerable room when we write the history of modern Norway.

This book provides a new perspective on the roots of the Hauge movement in the religious mentality of the 18th century, on how it functioned in its most radical phase up to 1814, and on the importance of the network for economic modernization and political mobilization in the subsequent decades. Retrospective interpretations of Hauge's complex endeavor are also explored. In sum, the nine chapters provide a broader understanding of the Hauge movement and the era in which it flourished. We hope that the book also sheds light on the state of Norway's people, government and religiosity today, over 250 years after Hauge's birth.

The book has been edited by research fellow Eli Morken Farstad and associate professor Kristian Holen Nymark, both historians at the University of South-Eastern Norway. - Hans Nielsen Hauge startet Norges første landsomfattende folkebevegelse på slutten av 1700-tallet. Det lavkirkelige nettverket satte sitt preg på hverdagsliv, næringsutvikling og politikk i overgangen fra enevelde til folkestyre. Folk kalte seg haugianere lenge etter Hauges død i 1824. En slik vekkelse må få stor plass når vi skriver historien om det moderne Norge.

Denne boka gir nye perspektiv på Hauge-bevegelsens røtter i 1700-tallets religiøse mentalitet, på hvordan vekkelsen virket i sin mest radikale fase fram mot 1814, og på nettverkets betydning for økonomisk modernisering og politisk mobilisering framover i hundreåret. Ettertidens fortolkning av Hauges mangslungne virksomhet blir også lagt under lupen. I sum gir de ni kapitlene en bredere forståelse av Hauge-bevegelsen og tiden den virket i. Vi håper at boka også kan kaste lys over folk, stat og religiøsitet i dag, over 250 år etter Hauges fødsel.

Boka er redigert av stipendiat Eli Morken Farstad og førsteamanuensis Kristian Holen Nymark, begge historikere ved Universitetet i Sørøst-Norge.