Search results

Med sine pyramider, faraoer, mumier og hieroglyfer er det få kulturer som stimulerer nysgjerrigheten og fantasien mer enn Det gamle Egypt. Men hvordan så hverdagslivet ut for oldtidens kvinner og menn langs Nilen, selve livsåren i det samfunnet vi fortsetter å la oss fascinere av? Hvordan levde de, og hva tenkte de om livet og døden? Og hvordan har det gått til at vi vet så mye om den imponerende sivilisasjonen de klarte å skape? Nå samles for første gang kunnskapen om denne kulturen på norsk, i en bredt anlagt bok. Mot et geografisk bakteppe trekker egyptolog Anders Bettum opp de store linjene i den gammelegyptiske historien og gir smakebiter av egyptisk språk, religion, politikk og litteratur. Et av bokens mange høydepunkter er fortellingen om dechiffreringen av hieroglyfene, andre er møtet med en familie fra arbeiderlandsbyen Deir el-Medina og funnet av Tutankhamons grav. Det gamle Egypt har stor plass i vår moderne bevissthet og historieforståelse. Det samme gjaldt også i antikken, som i likhet med ettertiden har tillagt de gamle egypterne en særlig visdom. Egypt har utøvd en magisk tiltrekningskraft på både vitenskapsmenn, antikvitetssamlere og gravrøvere, grupper det ikke alltid har vært like lett å skille mellom. Også slikt får vi vite mer om i denne boken, der forfatteren til slutt trekker tråder frem til dagens politiske situasjon hvor den nasjonalistiske faraonismen kniver med panarabisme og islamisme om forrang i egypternes identitetsfølelse

Abstract: The Outermost Border: Danish Volunteers in the Baltic Wars of LiberationLars Johannsen (Aarhus University, Denmark) reviews Den yderste grænse: danske frivillige i de baltiske uafhængighedskrige (The Outermost Border: Danish Volunteers in the Baltic Wars of Liberation) written by Mikkel Kirkebæk (published in 2019 by Lindhardt og Ringhof Forlag).

16. april 2019 falt dommen mot Frode Berg. Den pensjonerte norske grenseinspektøren ble i Moskva byrett idømt 14 års fengsel for spionasje. Kort tid før dette ble to bøker om saken lansert i Norge. Med nærmest identiske bokomslag og beslektete titler signaliserer de at vi vil få ny innsikt i hvem personen Frode Berg er og hva som drev ham til å utføre handlingene han sto tiltalt for i Moskva...

Denne boka handler om en dansk kvinne som skjebnen bringer til Russland i 1911 og som senere skriver en interessant øyenvitenberetning om Den russiske revolusjon, der danske, sønderjyske soldater i russisk krigsfangenskap spiller en sentral rolle.
The subject of this book is a Danish woman whom fate brought to Russia in 1911. She later wrote an eyewitness account of the Russian Revolution where captured Danish soldiers from South Jutland play an important part.

Vill man få en uppfattning om de säkerhetspolitiska utmaningarna i Östersjöområdet bör man ta del av denna mycket läsvärda antologi som i tolv korta uppsatser analyserar ett antal centrala faktorer som påverkar säkerheten i regionen. Det är en imponerande samling experter som redaktören för boken, Ann-Sofie Dahl, lyckats få till att medverka. Tyvärr medger inte utrymmet här att kommentera samtligas bidrag, det hade de förtjänat. Alla har på ett stringent och lättbegripligt sätt lyckats lyfta fram de sannolikt avgörande frågorna inom de områden som de avhandlat.

Formålet med denne boken er å analysere nyere norsk politisk historie fra et valg-. og velgerperspektiv. Bokens to første deler tar for seg sentrale utviklingstrekk hos velgere og politiske institusjoner i Norge siden 1945, mens bokens tredje del beskriver noen utvalgte hendelser som har formet den politiske utviklingen. Del 1 kaster lys over norsk politisk historie fra et velgerperspektiv. Kapitlene tar for seg sentrale utviklingstrekk hos norske velgere langs seks dimensjoner: velgeres dagsorden, politiske holdninger, sosiale bakgrunn, tilknytning til partiene, valgdeltakelse og tillit til det politiske systemet. Del 2 tar for seg de politiske institusjonene som velgerne bemyndiger: Stortinget, regjeringen og partiene; samt institusjonene som utgjør rammen som de demokratiske valgene skjer innenfor: valgordningen og mediene. De to første delene av boken er forfattet av noen av de fremste norske forskerne på hvert av disse områdene. I del 3 fortelles ulike deler av norsk etterkrigshistorie av politikere som selv var en del av historien. Kapitlene er skrevet av Kjell Magne Bondevik, Kristin Clemet, Anne Enger, Carl I. Hagen, Kristin Halvorsen, Rasmus Hansson og Tove Strand. Hvert av bidragene kaster nytt lys over og gir et personlig perspektiv på norsk politisk historie

Jeg havde set frem til at læse om de kvindelige terrorrister, der hjemsøgte Rusland i slutningen af det nittende århundrede og i begyndelsen af det tyvende, men dem hører vi desværre ikke så meget om. Havde jeg været tilstrækkeligt opmærksom, da jeg læste bogens titel, kunne jeg have sagt det til mig selv på forhånd og være gået til værket med de rette forventninger og måske undgået noget af min skuffelse. Som titlen nemlig røber, og som man til overmål bliver overbevist om allerede i de indledende kapitler, er det nemlig ikke disse bemærkelsesværdige kvinder, der er bogens anliggende, men konstruktionerne af dem i form af selvbiografier og biografier, og det er jo som bekendt ikke det samme. Forfatteren, der er lektor i historie på Örebro Universitet, er dog ikke mere grebet af postmoderne konstruktionsteori, end hun kan gå med til, at der er en historisk virkelighed, der ligger under konstruktionerne, og som lader sig erkende. Det viser hun i det forholdsvis korte, men velskrevne afsnit om den historiske kontekst for terrorismen og altså for konstruktionerne. Og så til konstruktionerne.

Øyvind Strømmen har skrevet en lett tilgjengelig bok om Ungarns historie og politiske utvikling fra slutten av første verdenskrig og fram til månedene før valget i 2018. De delene av boka som omhandler den høyrepopulistiske dreiningen etter 2010 er de sterkeste, spesielt der Strømmen knytter utviklingen i Ungarn etter 2015 opp mot situasjonen i andre land, både i Sentral-Europa og på kontinentet for øvrig. Dette er en bok for den allmenne leseren som er interessert i å forstå bakgrunnen for høyrepopulisme/nasjonalkonservatisme og «illiberalisme» i Ungarn. Boka er skrevet på norsk, inkludert sitater og utdrag fra andre arbeid, noe som gjør boka mer tilgjengelig for et allment publikum.

Denne bokomtalen dreier seg om Hilma Salonens studie av overgangen til fornybar energi i Russlands arktiske strøk: Russian Renewable Energy Politics in the Arctic: National Priorities and Local Realities. Hun viser at det er mulig å realisere fornybar-prosjekter i fossilavhengige land som Russland. Selv om aktørene som fremmer slike prosjekter ikke synes å være fremtredende i Russland, viser studien at de har et visst handlingsrom som de lykkes med å utnytte.
In Russian Renewable Energy Politics in the Arctic: National Priorities and Local Realities, Hilma Salonen examines the renewable energy transition in the Russian Arctic. She documents how, even in a heavily fossil-fuel dominated country like Russia, renewable energy players can achieve their goals. Hidden at first glance, these actors exhibit features of agency and can act successfully to develop renewable energy projects.