Search results

Etter at Tyrkia i 1999 fikk status som sokerland til EU og forhandlinger om medlemskap startet i 2005, har tyrkerne lovet a imotekomme EU-krav om demokratisering av landet og en losning av det 'kurdiske problemei'. En demokratiseringsprosess forutsetter imidlertid kritiske og frie medier. Men bade Tyrkias vestlige allierte og folk flest i landet er bekymret for dagens situasjon, der journalister, forfattere og folkevalgte politikere fengsles for sine ytringer som av myndighetene er oppfattet som formidling av propaganda som kommer den kurdiske frigjoringsbevegelse (PKK) til gode. Basert pa intervjuer med personer med ekspertkunnskap fra Tyrkia og et utvalg av avisartikler og kommentarer fra tyrkiske papiraviser, utforskes det hvordan tyrkiske medier styres i forhold til det kurdiske opproret i Tyrkia, samt hvorvidt det regierende Rettferdighets-og utviklingsparti (AKP) kan bidra til a demokratisere landet. Analysen viser at under Erdogan og hans AKP har medienes handlingsrom med hensyn til kurderkonflikten, og for orvrig ogsa generelt, ikke blitt saerlig bedre enn under hans forgjengere When Turkey was granted candidate status to EU membership in 1999 and negotiations started in 2005, hopes were high that the country would meet EU requirements for democratization and that a solution would be found to the so-called 'Kurdish problem'. However, a democratization process implies a critical and free media. Turkey's citizens and Western allies are now following recent developments with concern. Journalists, writers and elected politicians have been imprisoned for their work, some held on terror-related charges or propaganda and others for allegedly participating in antigovernment plots. With this as a backdrop, to what extent is Erdogan and his ruling Justice and Development Party (AKP) democratizing the country? My aim in this article is to answer the question and explore the extent to which media censorship and control is occurring, in particular regarding Kurdish insurgency in Turkey. I make use of primary and secondary data, including interviews with media experts in Turkey and a selection of newspaper articles from six Turkish newspapers. The Turkish government already exercises a tight hand over Turkey's traditional media, yet, as the analysis reveals, under Erdogan the government controls of freedom of expression and press (in particular concerning the Kurdish conflict) are tightening further. Adapted from the source document.