Search results

Abstract: 'The Politics of Uncertainty' in Practice: The 2020 Presidential Election that Changed BelarusUp until 2020 Aleksandr Lukashenka's authoritarian regime had ruled Belarus for 26 years without major challenges. Thus, the popular mobilization that took shape in connection with the August 2020 presidential election came as a surprise. It was not the first time that elections in Belarus were not fair – but it was the first time that large sectors of the population reacted openly. Six months later, Belarusians all over the country were still contesting the falsified results. What contributed to this mobilization and politicization of a previously largely apolitical society? Why does that development represent such a serious threat to the authoritarian system? This study sees the Belarusian presidential election and its aftermath as illustrating the 'politics of uncertainty' of electoral authoritarian regimes. Because of the intrinsic insecurity of authoritarian systems, all regular elections in that context entail risks, which in theory might lead to change. In Belarus, the emergence of latent threats to the regime's legitimacy in the form of social cleavages and an economic crisis, combined with the fundamental dynamics of the 'election game', amplified this instability. The election served as the starting point for a process of transformation that became the most serious threat ever faced by the Lukashenka regime.

Formålet med denne boken er å analysere nyere norsk politisk historie fra et valg-. og velgerperspektiv. Bokens to første deler tar for seg sentrale utviklingstrekk hos velgere og politiske institusjoner i Norge siden 1945, mens bokens tredje del beskriver noen utvalgte hendelser som har formet den politiske utviklingen. Del 1 kaster lys over norsk politisk historie fra et velgerperspektiv. Kapitlene tar for seg sentrale utviklingstrekk hos norske velgere langs seks dimensjoner: velgeres dagsorden, politiske holdninger, sosiale bakgrunn, tilknytning til partiene, valgdeltakelse og tillit til det politiske systemet. Del 2 tar for seg de politiske institusjonene som velgerne bemyndiger: Stortinget, regjeringen og partiene; samt institusjonene som utgjør rammen som de demokratiske valgene skjer innenfor: valgordningen og mediene. De to første delene av boken er forfattet av noen av de fremste norske forskerne på hvert av disse områdene. I del 3 fortelles ulike deler av norsk etterkrigshistorie av politikere som selv var en del av historien. Kapitlene er skrevet av Kjell Magne Bondevik, Kristin Clemet, Anne Enger, Carl I. Hagen, Kristin Halvorsen, Rasmus Hansson og Tove Strand. Hvert av bidragene kaster nytt lys over og gir et personlig perspektiv på norsk politisk historie

Aleksei Navalnyj har blitt en politiker av føderal størrelse, som våget å sette Vladimir Putins posisjon som Russlands øverste leder i tvil. Gjennom en etablering av horisontale antikorrupsjonsnettverk over hele landet, har Navalnyj forsøkt å returnere politikken tilbake til samfunnet. Kalle Kniviläs bok Putins verste fiende følger FSB jakten på Aleksej Navalnyj og er en viktig beretning om forholdet mellom liv og død, mellom redsel og mot, og mellom et fritt og et fanget menneske.
Alexey Navalny has become a politician of federal calibre, the man who dared to question Vladimir Putin's position as the head of Russia. By establishing a horizontal anti-corruption network over the entire country, Navalny sought to return politics back to the people. Kalle Knivilä's Putins verste fiende (Putin's Worst Enemy) traces how the Federal Security Service (FSB) has dogged Navalny's every step. This is an important story of the relationship between life and death, fear and courage, and between a free individual and a trapped person.

Den lange kolde krig: Russiske og amerikanske fjendebilleder i 200 år redovisar hur politiker och intellektuella i de två supermakterna uppfattade motparten. Anne Mørk presenterar amerikanska bilder av Ryssland som främmande. Erik Kulavig berättar om den motsägelsefull relationen till USA som en del av Rysslands moderna historia. USA representerade det moderna i sig. Sovjetunionen ville bli modernt. Det kalla kriget mellan USA och Sovjetunionen var asymmetriskt.
Den lange kolde krig: Russiske og amerikanske fjendebilleder i 200 år (The Long Cold War: Two Centuries of Russian and American Enemy Images) is a study of how politicians and intellectuals in the two states perceived one another. Anne Mörk shows that those in the USA saw the USSR as strange and outlandish. Erik Kulavig tells of contradictory relations with the USA as part of the modern history of Russia. The USA stood out as the incarnation of modernity, and the USSR was striving to become modern. The Cold War between the two was asymmetric.

Mycket har skrivits om första världskriget och dess politiker och militärer, inte minst vid jubileerna hundra år efteråt, men mycket mindre om offren, krigsfångarna och hjälparbetarna. Den här boken handlar om det svenska Röda korsets (RK) insatser i Ryssland bland de två miljonerna krigsfångar, främst från Tyskland och Österrike-Ungern, som spreds till läger över hela landet. Eftersom Sverige var neutralt i kriget, vände sig Tyskland och Ryssland 1915 till Sverige för att utväxla och få fram hjälp till sina respektive krigsfångar. Över tusen järnvägsvagnar med förnödenheter gick genom Sverige från Trelleborg till Haparanda för vidaretransport på ryska järnvägar. Inalles 77 svenska delegater arbetade på plats i Ryssland. Många var kvinnor, oftast ur överklassen, som sökte sig ut i arbetslivet som volontärer. De var tysktalande och anklagades ofta lokalt för tyskvänlighet och spioneri, många arresterades och några dödades. Detta blev Sveriges första stora humanitära insats utomlands och inledde en tradition som fortsatt till våra dagar.