Search results

Abstract: 'The Politics of Uncertainty' in Practice: The 2020 Presidential Election that Changed BelarusUp until 2020 Aleksandr Lukashenka's authoritarian regime had ruled Belarus for 26 years without major challenges. Thus, the popular mobilization that took shape in connection with the August 2020 presidential election came as a surprise. It was not the first time that elections in Belarus were not fair – but it was the first time that large sectors of the population reacted openly. Six months later, Belarusians all over the country were still contesting the falsified results. What contributed to this mobilization and politicization of a previously largely apolitical society? Why does that development represent such a serious threat to the authoritarian system? This study sees the Belarusian presidential election and its aftermath as illustrating the 'politics of uncertainty' of electoral authoritarian regimes. Because of the intrinsic insecurity of authoritarian systems, all regular elections in that context entail risks, which in theory might lead to change. In Belarus, the emergence of latent threats to the regime's legitimacy in the form of social cleavages and an economic crisis, combined with the fundamental dynamics of the 'election game', amplified this instability. The election served as the starting point for a process of transformation that became the most serious threat ever faced by the Lukashenka regime.

Formålet med denne boken er å analysere nyere norsk politisk historie fra et valg-. og velgerperspektiv. Bokens to første deler tar for seg sentrale utviklingstrekk hos velgere og politiske institusjoner i Norge siden 1945, mens bokens tredje del beskriver noen utvalgte hendelser som har formet den politiske utviklingen. Del 1 kaster lys over norsk politisk historie fra et velgerperspektiv. Kapitlene tar for seg sentrale utviklingstrekk hos norske velgere langs seks dimensjoner: velgeres dagsorden, politiske holdninger, sosiale bakgrunn, tilknytning til partiene, valgdeltakelse og tillit til det politiske systemet. Del 2 tar for seg de politiske institusjonene som velgerne bemyndiger: Stortinget, regjeringen og partiene; samt institusjonene som utgjør rammen som de demokratiske valgene skjer innenfor: valgordningen og mediene. De to første delene av boken er forfattet av noen av de fremste norske forskerne på hvert av disse områdene. I del 3 fortelles ulike deler av norsk etterkrigshistorie av politikere som selv var en del av historien. Kapitlene er skrevet av Kjell Magne Bondevik, Kristin Clemet, Anne Enger, Carl I. Hagen, Kristin Halvorsen, Rasmus Hansson og Tove Strand. Hvert av bidragene kaster nytt lys over og gir et personlig perspektiv på norsk politisk historie