Search results

Intro -- المحتويات -- مقدمة المترجم -- مقدمة المؤلف : شكر وتقدير -- الفصل الأول : تمهيد : مرحلة الفرص والتحديات -- الفصل الثاني : بعض أساسيات اقتصاد إنتاج المعلومات والابتكار -- الفصل الثالث : الإنتاج التعاوني والمشاركة -- الفصل الرابع : اقتصاد الإنتاج الاجتماعي -- الفصل الخامس : الحرية الفردية : الاستقلال والمعلومات والقانون -- الفصل السادس : الحرية السياسية القسم الأول : مشكلة الإعلام الجماهيري -- الفصل السابع : الحرية السياسية القسم الثاني : نشوء المجتمع المدني المترابط -- الفصل الثامن : الحرية الثقافية -- الفصل التاسع : العدالة والتنمية -- الفصل العاشر : الروابط الاجتماعية -- الفصل الحادي عشر : الخلاف حول علوم التبيؤ المؤسسي "Institutional Ecology" في البيئة الرقمية -- الفصل الثاني عشر : الاستنتاج : ركائز قوانين الإعلام والسياسات -- ملاحظات ومراجع

Det er en pågående debatt i akademia om hvorvidt og hvordan man kan benytte avskrekkingsteori i cyberdomenet. Avskrekking var originalt en teori utviklet for å unngå konvensjonell eller nukleær krig. I diskusjonen om cybersikkerhet har det blitt påpekt en rekke tekniske problemer med å overføre en teori fra den fysiske verden til cyberdomenet. Vi anerkjenner disse tekniske utfordringene ved avskrekking i cyberdomenet, men i denne artikkelen ønsker vi å belyse et annet aspekt ved avskrekking, nemlig samspillet mellom sosiale og tekniske faktorer ved avskrekking i cyberdomenet. I denne artikkelen vil vi diskutere hvordan avskrekking som strategi i cyberdomenet vil påvirkes av den spesifikke strategiske kulturen i et land. For å belyse argumentet vil vi benytte Kina som en casestudie. Motsetninger mellom kinesisk og «vestlig» strategisk kultur resulterer i konkrete forskjeller i hvordan Kina og vestlige land agerer i cyberdomenet. Ved å benytte fire komponenter av avskrekkingsteori (nektelse, gjengjeldelse, gjensidig avhengighet og normer) ønsker vi å vise hvordan en dyptgående innsikt i en stats sikkerhetspolitikk og strategiske kultur kan anvendes til å skreddersy en mer effektiv avskrekkingsstrategi og styrke evnen til å forhindre uønsket aktivitet.
Abstract in English
There is an ongoing debate in academia about if and how deterrence theory may be used in cyberspace. Deterrence was originally a theory developed for avoiding conventional and nuclear war. In the current discussion on cyber security, there has been pointed out a range of technical problems of transferring a theory about the physical world to cyberspace. We recognize these challenges of deterrence in cyberspace, but in this article we want to shed light on a different aspect of deterrence. That is the interplay between social and technical factors of deterrence in cyberspace. In this article we will discuss how deterrence as a strategy in cyberspace is influenced by the specific strategic culture of a country. We will use China as a case study to showcase our argument. Contrasts between Chinese and "Western" strategic culture results in concrete differences in how Chinese and Western countries act in cyberspace. By utilizing four components of deterrence theory (denial, punishment, entanglement and norms), we will show how an in-depth knowledge of a state's security policy and strategic culture may be used to tailor a more effective deterrence and enforce the capacity of hindering unwanted activity.