Search results

Summary
The aim of this paper is to provide an overview of the 'state of the art of QDA or CAQDAS software. The author uses Kahneman's ideas about slow and fast thinking as a framework. Slow thinking in the context of CAQDAS is related to researcher driven analysis and fast thinking to tool- and data driven analysis. The paper is divided into two parts. In the first part, the author describes trends and new developments and in the second part, she offers a critical appraisal.

Bilateralt diplomati er ikke en skandinavisk spidskompetence, men det har fået stigende betydning i dagens verden. Et antal cases analyseres her, i hvilke de skandinaviske lande er blevet bilateralt 'disciplineret' af stormagter som Rusland, Kina, Indien eller USA. Sammenlignet med de første ca. 15 år efter Den Kolde Krig med amerikansk hegemoni og EU's normative magt har de nordiske lande måttet erfare en indsnævring af deres handlefrihed. Det er ikke længere muligt, uden betydelige omkostninger, at kritisere stormagter baseret på universelle værdier. Generelt er det selvsagt vigtigt for beslutningstagere at respektere statens eksterne handlefrihed. Men på den anden side må de ikke være overforsigtige og undlade at prøve grænser af, bl.a. af hensyn til den hjemlige arena. 'Bastioner' må etableres og forsvares med troværdighed. Handlefrihedens grænser er svære at identificere, men prøveballoner, paralleladfærd med beslægtede lande eller måske brug af 'historiens lære' kan være gangbare metoder.
Abstract in English:Limits to Action Space: Scandinavians in Bbilateral DiplomacyBilateral diplomacy is not a Scandinavian favourite sport, but it has become increasingly important in today's world. A number of cases are analysed, in which Scandinavian countries have been "disciplined" bilaterally by great powers (Russia, China, India and the US). Compared to the first 15 years, roughly, after the Cold War, with American unipolarity and EU normative power, the Scandinavians have seen a narrowing of their freedom of manoeuvre (action space). It is no longer possible, without significant costs, to criticise great powers based on universal values. In general, it is crucial for decision-makers not to overstep their state's freedom of manoeuvre. But on the other hand, they should not be docile and desist from occasionally challenging its limits, also considering their domestic arena. "Bastions" should be credibly construed and defended. The limits of action space are difficult to discern, but trial balloons, parallel action with related countries, or "lessons of the past" could be helpful.

LawDubbele nationaliteit is in Nederland de laatste jaren onderwerp van hevig debat. De Hart laat in deze historische en internationaal vergelijkende studie zien dat dergelijke debatten niet uniek zijn voor deze tijd, noch voor Nederland. Een analyse van politieke debatten in de Verenigde Staten, Duitsland en Nederland sinds 1945 leert dat er tegen een dubbele nationaliteit heel verschillend wordt aangekeken, afhankelijk van de context en de groep waarover gesproken wordt. De analyse wordt afgewisseld met interviews met immigranten, emigranten en leden van gemengde gezinnen over de soms zeer persoonlijke betekenis van dubbele nationaliteit. Aan bod komen onder meer discussies over dubbele nationaliteit van Japans-Amerikanen tijdens de Tweede Wereldoorlog, van Nederlandse emigranten in Zuid-Afrika in de jaren tachtig, en van moslims in de war on terror na 11 september 2001

In het voorwoord wordt vermeld dat deze bundel met tien verhalen veel meer is dan een verzameling willekeurige artikelen. Samen met andere deskundigen hebben Hak en Wester beschouwingen geselecteerd over recent afstudeer- en promotieonderzoek, waarin de praktijk van het onderzoek doen centraal staat. Ik ben benieuwd welke selectiecriteria zij hebben gebruikt om op deze groep uiteindelijk gekozen onderzoekers aandacht te vestigen, maar kan deze helaas nergens vinden. Waarom zijn juist deze verhalen gekozen? Wat maakt deze onderzoekers bijzonder? Waarin onderscheiden zij zich van anderen?

Op 28 november 2008 organiseerde het Netwerk Kwalitatief Onderzoek het symposium 'Mixed methods. A state of the art'. Bijna tweehonderd onderzoekers kwamen bijeen in Amsterdam en hoorden de interessante en gevarieerde presentaties. Het symposium ging over theoretische aspecten en over toepassingen van de gecombineerde methodebenadering. Er werd veel gelachen en hard geapplaudisseerd; er was herkenning onder de bezoekers van ervaringen van hard werk, onbegrip van collega-onderzoekers maar ook van de wederzijdse inspiratie binnen interdisciplinaire teams.

Den islamske republikken Iran har bygd et transnasjonalt nettverk av sjiamilitser siden 1979, ofte referert til som dens asymmetriske krigføringsstyrke og 'strategiske dybde'. Mens det er velkjent at Iran har mobilisert disse aktørene for å styrke sin regionale posisjon, har hvordan den har gjort det blitt viet lite vitenskapelig oppmerksomhet. Denne artikkelen forsøker derfor å forklare dette fenomenet ved å undersøke hvordan Iran har mobilisert irakiske sjiamilitser siden 1979. De utvalgte analyseenhetene representerer de mest innflytelsesrike sjiamilitsene med tilknytning til Iran i Irak i dag: Badr Organisation, Asa'ib Ahl al-Haq og Kata'ib Hizbullah. Selv om variasjon eksisterer mellom dem, er alle del av et transnasjonalt nettverk som har hjulpet Iran med å delta i skjult og/eller indirekte konfliktintervensjon i Midtøsten i flere tiår. Den komparative casestudien har blitt benyttet som forskningsdesign, med prosessporing og semi-strukturerte intervjuer som metode for datainnsamling. Den empiriske analysen har blitt rettledet av et teoretisk rammeverk som har forsøkt å bygge en bro mellom contentious politics og eksisterende litteratur om dynamikken mellom stater og væpnede opprørere. De empiriske funnene antyder at Iran har opptrådt som en sekterisk entreprenør som på pragmatisk vis har kombinert sine materielle og ikke-materielle ressurser for å mobilisere likesinnede militser til å delta i kollektiv vold og fremme felles krav.
Abstract in English:
The Islamic Republic of Iran has been building a transnational network of Shi'a militias since 1979, commonly referred to as its asymmetric warfare capability and 'strategic depth'. While it is a known fact that Iran has mobilised Shi'a militias in other countries to strengthen its regional position, how they have done it has not received much scholarly attention. The objective of this paper is to explain this phenomenon by examining how Iran has mobilised Iraqi Shi'a militias since 1979. The selected cases are the mobilisation processes of three most prominent Shi'a militias in Iraq today: Badr Organisation, Asa'ib Ahl al-Haq, and Kata'ib Hizbullah. Although variation exists between them, they are all cases of Iran's network of armed resistance groups, which have allowed it to engage in covert or indirect conflict intervention in the Middle East. To logically connect the empirical data with the study's research question, I have used a case study research design, with process tracing and the semi-structured interview as methods for data collection. Furthermore, the empirical analysis has been guided by a theoretical framework that has attempted to build a bridge between the existing literatures on state-militia dynamics and contentious politics.

Tussen Europa en de Verenigde Staten bestaan verschillen in de mate waarin godsdienst een rol speelt in het dagelijks leven, en in de publieke sfeer. Waar Europa reeds lang het toneel is van een voortschrijdende secularisering, blijft godsdienst een wezenlijk element in de Amerikaanse politiek en cultuur. Daarom vormt de VS een levendige markt van elkaar beconcurrerende godsdienstige 'ondernemers', die voor een zeer gevarieerd aanbod zorgen. Hans Knippenberg probeert in zijn afscheidscollege dit verschil tussen Europa en de VS te verklaren aan de hand van bestaande sociaalwetenschappelijke the

News
News
The section News gives an overview of current events.

Det er gått en generasjon siden krigen i Bosnia-Hercegovina var over. Likevel lever landets innbyggere fortsatt i fattigdom og frustrasjon. Det kan virke som et mysterium at Bosnias stabile politiske elite holder seg ved makten i valgperiode etter valgperiode, uten å bli alvorlig utfordret. Dette på tross av at de jevnlig er involvert i korrupsjonsskandaler som tapper staten for ressurser, hindrer en velfungerende administrasjon og ødelegger tilliten mellom borgerne. Hva er det politikerne gir sine velgere, når de ikke kan gi dem fremskritt og velstand? En viktig del av svaret er: ideen om «etnisk rene» stater. Denne ideen betinger fortsatt mye av politikken i Bosnia-Hercegovina så vel som i flere av de andre jugoslaviske etterfølgerstatene. Aktører utenfra utnytter dette for å oppnå egne mål. Spesielt ser det ut som om Republika Srpskas sterke mann, Milorad Dodik, får russisk hjelp i stadige forsøk på å ytterligere sementere etniske skillelinjer i Bosnias statsordning. Men like lite som på 1990-tallet gir ideen om etnisk separasjon svar på hvordan landene i regionen kan oppnå velstand og leve i fred med naboene.
Abstract in English:«Isto sranje, novo pakovanje». 25 Years after Srebrenica: The Idea of Ethnically Pure States Still Influential in Bosnia-Herzegovina
25 years have passed since the end of the war in Bosnia-Herzegovina. In spite of this, the citizens live in poverty and frustration. It is hard to grasp how Bosnia's enduring political elite can stay in power without being seriously challenged. Even though they regularly figure in corruption scandals that drain the state's resources, hobble the administration and institutions and destroy mutual trust within the population. What, then, do the politicians offer their voters, when they cannot deliver progress and prosperity? A key part of the answer is: the idea of an 'ethnically pure' state. This idea still has a large impact on politics in Bosnia-Herzegovina, as well as in the other Yugoslav successor states. External actors are exploiting the idea for their own purposes; in particular it seems the Republika Srpska strongman, Milorad Dodik, is getting Russian help in his continuing endeavour to further cement ethnic divisions in Bosnia. But just like in the 1990s, the idea of ethnic separation fails to offer solutions as to how the region's countries can become prosperous and live in peace with their neighbours.