Search results

Chronicled in this selection of his writings, are Chandrashekhar Agashe's notices, letters, missives, and memoranda showcasing his tactful defences of his business, his daring challenges to his detractors, his witty rebuttals to his critics, and his humble gratitude to his supporters, as published in The Kesari, during the tumultuous years he and his business faced between 1950 and 1956.

For thousands of years India's Dalits were abhorred as "untouchables," denied education and treated as bonded labour. By 1923 Bhimrao Ambedkar broke the taboo, won doctorates abroad and fought for the emancipation of his people. He drafted India's Constitution, led his followers to discard Hinduism for Buddhism. His legend still spreads through poetry and song. In 1997 a statue of Dr. Ambedkar in a Dalit colony in Mumbai was desecrated with footwear. As angry residents gathered, police opened fire killing 10. Vilas Ghogre, a leftist poet, hung himself in protest. Jai Bhim Comrade shot over 14 years, follows the poetry and music of people like Vilas and marks a subaltern tradition of reason that, from the days of the Buddha, has fought superstition and religious bigotry

Med sine pyramider, faraoer, mumier og hieroglyfer er det få kulturer som stimulerer nysgjerrigheten og fantasien mer enn Det gamle Egypt. Men hvordan så hverdagslivet ut for oldtidens kvinner og menn langs Nilen, selve livsåren i det samfunnet vi fortsetter å la oss fascinere av? Hvordan levde de, og hva tenkte de om livet og døden? Og hvordan har det gått til at vi vet så mye om den imponerende sivilisasjonen de klarte å skape? Nå samles for første gang kunnskapen om denne kulturen på norsk, i en bredt anlagt bok. Mot et geografisk bakteppe trekker egyptolog Anders Bettum opp de store linjene i den gammelegyptiske historien og gir smakebiter av egyptisk språk, religion, politikk og litteratur. Et av bokens mange høydepunkter er fortellingen om dechiffreringen av hieroglyfene, andre er møtet med en familie fra arbeiderlandsbyen Deir el-Medina og funnet av Tutankhamons grav. Det gamle Egypt har stor plass i vår moderne bevissthet og historieforståelse. Det samme gjaldt også i antikken, som i likhet med ettertiden har tillagt de gamle egypterne en særlig visdom. Egypt har utøvd en magisk tiltrekningskraft på både vitenskapsmenn, antikvitetssamlere og gravrøvere, grupper det ikke alltid har vært like lett å skille mellom. Også slikt får vi vite mer om i denne boken, der forfatteren til slutt trekker tråder frem til dagens politiske situasjon hvor den nasjonalistiske faraonismen kniver med panarabisme og islamisme om forrang i egypternes identitetsfølelse

Dette er historia om ei nestan gløymt og i ettertida lite påakta del av kulturhistoria. Soga om den norske barnegjetaren. Frå mellomalderen og fram til mellomkrigstida var det tusenvis av born sitt pålagte arbeid å ta ansvar for husdyra på utmarksbeite. I alle typar terreng og i alt slags ver, gjekk det born på gjeting. Dei hadde ei lita eller ingen løn, kunne møte på større rovdyr, og dei var utan det «sikkerheitsnettet» som ein i dag prøvar å spinne kring kvar ein barndom. Gjetarborna fekk ikkje vere born i ei meir moderne forståing av kva ein barndom er. Dei var barnearbeidarar i eit haustingsbasert jordbruk som brukte utmarka som garden si forlenga arm. Fortidas gjetarungar i Noreg og dagens barnearbeidarar i mange land har meir til felles enn kva forfedrane og dagens born i Noreg har. I boka kan du lese om betingelsane og vilkåra bak ein førmoderne barndom i eit jordbruksbasert samfunn. Innhausting og utmarksbruk var ein sentral del av gardsdrifta. Boka omhandlar fattigdomsproblem og den omhandlar positive sider ved barnegjetaren sin kvardag. Inga historie er heilt svart eller heilt kvit. Aasmund Olavsson Vinje var barnegjetar lenge før han vart ein berømt forfattar og journalist. Både han og barnegjetaren Lars Skjegstad har større portrett i boka. Meistertjuven Ole Høiland var og gjetar. Tusenvis av born vandra i Agder, og ei nærsynt jente i Trøndelag ropte at bærplukkaren måtte sjå til å komme seg vekk frå setra sine moltebær, men bærplukkaren var ein bjørn. Boka har tatt for seg heile landet sin gjetarhistorie, og har freista å setje eit tverrfagleg fokus på barnearbeid i eldre tid i jordbruket.

Formålet med denne boken er å analysere nyere norsk politisk historie fra et valg-. og velgerperspektiv. Bokens to første deler tar for seg sentrale utviklingstrekk hos velgere og politiske institusjoner i Norge siden 1945, mens bokens tredje del beskriver noen utvalgte hendelser som har formet den politiske utviklingen. Del 1 kaster lys over norsk politisk historie fra et velgerperspektiv. Kapitlene tar for seg sentrale utviklingstrekk hos norske velgere langs seks dimensjoner: velgeres dagsorden, politiske holdninger, sosiale bakgrunn, tilknytning til partiene, valgdeltakelse og tillit til det politiske systemet. Del 2 tar for seg de politiske institusjonene som velgerne bemyndiger: Stortinget, regjeringen og partiene; samt institusjonene som utgjør rammen som de demokratiske valgene skjer innenfor: valgordningen og mediene. De to første delene av boken er forfattet av noen av de fremste norske forskerne på hvert av disse områdene. I del 3 fortelles ulike deler av norsk etterkrigshistorie av politikere som selv var en del av historien. Kapitlene er skrevet av Kjell Magne Bondevik, Kristin Clemet, Anne Enger, Carl I. Hagen, Kristin Halvorsen, Rasmus Hansson og Tove Strand. Hvert av bidragene kaster nytt lys over og gir et personlig perspektiv på norsk politisk historie

कव्हर -- अनुक्रमणिका -- प्रस्ताववा -- खंड १ सातत्य व बदल -- विभाग १ : परिचय -- १. कार्य, संकल्पना आणि व्या प्ती -- २. मूलभूत समूह व वर्गीकरण -- विभाग २ कुटुंब आणि नातेसंबंध -- ३. कुटुंब -- ४. नातेसंबंधांचे व्याप क बंध -- विभाग ३ विविध जातीच्या लोकांमधील संबंध -- ५. जातींच्या क्रमवारीचा निकष -- ६. धर्मनिरपेक्ष निकष आणि जातींच्या क्रमवारीचे आरोपण -- ७. सांस्कृतिक फरक आणि जातिव्यवस्था -- विभाग ४ जातीअंतर्गत नातेसंबंध -- ८. जातगटांतील विरोध आणि सलोखा -- ९. पंचायतींचे उपयोग -- खंड २ बदल आणि सातत्य -- विभाग ५ : गाव, प्रदेश, संस्कृती -- १०. गाव: स्वतंत्र चुली आणि सामायिक घर -- ११. गाव: अंतर्गत नियमन -- १२. गावकरी आणि नागरी संस्कृतीमधील वारंवार उद्‌भवणार्या काही समस्या -- विभाग ६ सामाजिक चलनशीलतेच्या माध्यमातून पुनःपुन्हा उद्‌भवणारे बदल -- १३. सांस्कृतिक अनुकूलन आणि चलनशीलता यांसाठीची प्रारूपे -- १४. अंतर्गत संलग्नता जपणे: विखंडन आणि एकत्रीकरण -- १४. जातीच्या सुधारणेची आधुनिक साधने: संघ आणि महासंघ -- विभाग ७ : धार्मिक आणि आदिवासी चळवळींतून होणारे पुनरावर्ती बदल -- १६. बाहेरून आलेल्या धर्मांचे सामाजिक पैलू: मुस्लीम -- १७. बाहेरून आलेल्या धर्मांचे सामाजिक पैलू: ज्यू, पारशी, ख्रिश्चन -- १८. आदिवासी लोकांची वाढ -- १९. आदिवासींच्या बदलाची दिशा -- विभाग ८ : सलगता आणि प्रवाह -- २०. मानसशास्त्रीय प्रेरक घटक, सामाजिक प्रक्रिया आणि पद्धतशीर बदल -- २१. प्रवाह -- परिशिष्ट :व्यवस्था आणि स्तरीकरणाच्या संकल्पना -- संदर्भग्रंथसूची.