Suchergebnisse
Filter
16 Ergebnisse
Sortierung:
Najstarsze księgi kamlarskie Głownego Miasta Gdańska z XIV-XV wieku
In: Studia i Materiały do Dziejów Kancelarii w Gdańsku tom 2
In: Studia i Materiały do Dziejów Kancelarii w Gdańsku
In: Seria B tom 1
Wstęp -- Najstarsza księga kamlarska Głównego Miasta Gdańska z lat 1379-1382 (APGd, 300, 12/I) -- Podręczne rejestry kamlarii Głównego Miasta Gdańska z drugiej połowy XV w (APGd, 300, 12/488) -- Rejestr dochodów i wydatków kamlarii Głównego Miasta Gdańska z lat 1481-1483 (APGd, 300, 12/489)
Die Lübecker Zirkel-Gesellschaft: Formen der Selbstdarstellung einer städtischen Oberschicht
In: Veröffentlichungen zur Geschichte der Hansestadt Lübeck
In: Reihe B 27
Die Handelsbücher des hansischen Kaufmannes Veckinchusen
In: Forschungen zur mittelalterlichen Geschichte 19
Die Handelsbücher des Hildebrand Veckinchusen: Kontobücher und übrige Manuale
In: Quellen und Darstellungen zur Hansischen Geschichte N.F., Bd. 67
Der Fachwortschatz des Hansekaufmanns Hildebrand Veckinchusen
In: Westfälische Beiträge zur niederdeutschen Philologie Band 11
Lüneburgs ältestes Stadtbuch und Verfestungsregister
In: Quellen und Darstellungen zur Geschichte Niedersachsens 8
Księgi małoletnich Głownego Miasta Gdańska z XV wieku
In: Studia i Materiały do Dziejów Kancelarii w Gdańsku tom 3
In: Studia i Materiały do Dziejów Kancelarii w Gdańsku
In: Seria B tom 2
In the Main City of Gdańsk, a certificate of the city council's control over the legal guardians of children who lost one or both parents, are two books of minors from 1441-1460 and 1451-1460. The supervision of the registers of this type was exercised by the masons. These entries included entries regarding the property of minors entrusted by their guardians to the municipal council for safekeeping. These books also show the further fate of funds belonging to minors and financial operations carried out by their guardians (eg investments in the pension market). They are also an interesting source for research on Gdansk's financial policy in the times of political change, such as the Thirteen Years' War
Frühe bürgerliche Institutionen norddeutscher Hansestädte: Beiträge zu einer vergleichenden Verfassungsgeschichte Lübecks, Bremens, Lüneburgs und Hamburgs im Mittelalter
In: Quellen und Darstellungen zur hansischen Geschichte N.F., 20
Aus dem Vorwort: Dieses Buch will die frühen bürgerlichen Institutionen vor und neben der Ratsentstehung sowie diese selbst in den Städten Bremen, Lübeck, Lüneburg und Hamburg um 1200 untersuchen. Es geht hierbei weniger um die stadtherrlichen Momente, sondern um die von innen bestimmten Elemente und Strukturen des bürgerlichen Verfassungsaufbaues.
Historiemaleriet i Norge
Part II of this thesis is not available in Munin: Historien fremstilt i bilder. Knut Ljøgodt. Oslo, Pax Forlag, 2011, ISBN 9788253033211. ; Avhandlingen Historiemaleriet i Norge omhandler historiemaleri – eller nærmere bestemt historisk-mytologiske fremstillinger – med vekt på norsk kunst fra 1800-tallet, sett i sammenheng med spesielt skandinavisk og generelt vestlig kunsthistorie. Avhandlingen består av ialt fem tekster. Del 1, Introduksjon, gjør rede for avhandlingens tema, omfang og formål og knytter sammen de forskjellige tekstene. Introduksjonen redegjør for eksisterende forskning, samt for tilnærmingsmåter og mål med avhandlingen. Videre gis en oversikt over forståelsen av historiemaleriet gjennom tidene ,og det gjøres rede for ettertidens behandling av historiemaleriet og dermed genrens status i tidligere kunsthistorieskrivning. Del 2, boken Historien fremstilt i bilder, er den mest omfattende av tekstene og er å betrakte som avhandlingens kjerne. Dette utgjør den første større studien om fenomenet her til lands. Boken gir en oversikt over norsk historiemaleri på 1800-tallet, sett på bakgrunn av skandinaviske og europeiske strømninger. I boken vektlegges det videre å gå nærmere inn på valg av motivkretser, samt å se disse i forskjellige samtidige sammenhenger. I tillegg består avhandlingen tre artikler. Den første av disse er «Knud Baade als Historienmaler». Her får man et eksempel på én norsk kunstner på 1800-tallet som søkte å spesialisere seg som historiemaler. Deretter følger «'… nordiske Marmorguder'». Artikkelen tar for seg utsmykninger og planlagte, men ikke gjennomførte, utsmykninger ved Universitetet i Oslo på 1800-tallet og frem til Munchs aulamalerier. Hovedinteressen i de prosjekterte utsmykningene lå på historisk-mytologiske motiver. Artikkelen gir dermed et innblikk i hvilke muligheter som forelå, men også hvilke hindre som lå i veien for å utviklet et norsk historiemaleri. Den femte og siste av tekstene er «'Northern Gods in Marble'», som handler om 1800-tallets anvendelse av emner fra norrøn mytologi – og gir således muligheten for en mer fokusert studie av én sentral motivgruppe. Historiemaleriet i Norge gir således den første, brede oversikt over norsk historiemaleri på 1800-tallet. Tilnærmingen er empirisk idet avhandlingen for en stor del er basert på grunnforskning. Samtidig benyttes en ikonografisk tilnærmingsmåte for å se nærmere på motivgruppene. Videre benyttes en resepsjonshistorisk tilnærming for å se hvordan genren er blitt mottatt. Generelt søkes det å sette historiemaleriet inn i en større idéhistorisk og politisk-historisk sammenheng. Avhandlingen demonstrerer at historiemaleriet som genre var adskillig mer utbredt i norsk kunst på 1800-tallet enn tidligere antatt, og at en rekke sentrale kunstnere befattet seg med det. Videre demonstreres det at norsk historiemaleri må sees på bakgrunn av datidens politisk-historiske situasjon og at motivene for en stor del velges utfra nasjonale idealer. Som det kommer frem, dominerer motiver fra norrøn historie og mytologi. Avhandlingen stiller også spørsmål ved genrens marginaliserte posisjon i norsk og vestlig kunsthistorie og knytter således an til en revisjonistisk kunsthistorieskrivning.
BASE