Suchergebnisse

Zusammenfassung: I krig er sannheten alltid det første offeret. Slik var det også i Norge under andre verdenskrig, men har vi tatt inn over oss den rollen nordmenn selv spilte i spredningen av antisemittisk propaganda under krigen? Det var ikke bare de tyske okkupantene som tok kontroll over norske medier - mindre omtalt er i hvor stor grad Nasjonal Samling presset avisene til å trykke jødefiendtlige artikler fra partiets eget pressebyrå, Norsk Artikkeltjeneste. Det norske jødehatet viser hvordan Nasjonal Samling utnyttet den tyske okkupasjonen til politisk å endre norske aviser og påvirke dets lesere. Innholdet i tekstene har vært lite omtalt i vår okkupasjonshistorie og viser hvor utbredt antisemittisme var i norske aviser under krigen. Forfatter Bjørn Westlie kobler denne propagandaen til tyskernes aksjoner mot de norske jødene. Kunne norske redaktører handlet annerledes enn de gjorde? Og hvorfor ble det ikke tatt et oppgjør med denne hatretorikken i krigsoppgjøret?

Covid-19-utbruddet førte til de mest dramatiske tiltakene gjennomført i Norge i fredstid med stengte grenser og skoler, forbud mot folkeansamlinger og strenge hygieneregler. Elektronisk kommunikasjon tok på få dager over som kanal for møter og samtaler i arbeidslivet og i samfunnet ellers. Det Norske Videnskaps-Akademi gjennomførte en foredragsserie over Internett fra mars til juni 2020 der pandemien ble satt inn i en bredere samfunnsmessig, historisk og kulturell kontekst med folkeopplysning som mål. Vitenskapen og forskningsbasert kunnskap er viktigere enn noen gang, og er en forutsetning for å bekjempe covid-19- viruset og bringe samfunnet på fote igjen når trusselen er over. Kunnskap er også det beste middelet mot den frykten som hersket, og som kan bre seg på nytt om utviklingen kommer ut av kontroll igjen. Boken inneholder 11 foredrag fra foredragsserien «Pandemien - tillit i koronaens tid» og fem foredrag fra et nært tilknyttet problemkompleks: antimikrobiell resistens (AMR) - antibiotikaresistens - som er en langsom, global pandemi som samvirker med korona-pandemien, ikke minst i land der antimikrobiell resistens er utbredt

The article discusses opportunities and challenges related to co-ordination across governance levels. The challenge is at least threefold: partly related to the balance between continuity and change, specifically the ability of public administration to balance a stable core while adjusting, updating and reforming; partly the balance between efficiency and legitimacy, more precisely the ability to solve short-term problems in the face of crises and long-term challenges related to legitimate solutions in general and parliamentary anchoring specifically; partly the dilemma between political-administrative order in turbulent times, specifically how public institutions deal with crises and difficult problems when the relationships between problem and solution are difficult to understand and challenging to control. The article discusses these dilemmas in what is presented as a European multilevel administrative state. ; Artikkelen diskuterer muligheter og utfordringer knyttet til koordinering på tvers av styringsnivåer. Utfordringen er minst tredelt: Dels knyttet til balansen mellom kontinuitet og endring, nærmere bestemt evnen offentlig forvaltning har til å balansere en stabil kjerne samtidig som den justerer, oppdaterer og reformerer; dels balansen mellom effektivitet og legitimitet, nærmere bestemt evnen til kortsiktig problemløsningen i møtet med kriser og langsiktige utfordringer knyttet til legitime løsninger generelt og parlamentarisk forankring konkret; dels dilemmaet mellom politisk-administrativ orden i turbulente tider, nærmere bestemt hvordan offentlige institusjoner håndterer kriser og vanskelige problemer når sammenhengene mellom problem og løsning er vanskelige å forstå og krevende å kontrollere. Artikkelen diskuterer disse dilemmaene i det som fremstilles som en europeisk administrativ flernivåstat.

"Prison has always been an attractive object for study in the field of sociology. Few other areas of modern society demonstrate social reality's fundamental ideas so clearly and obviously than prison. Social deviance and stigma, ostracism and integration, control and discipline, power and inequality are all examples of key sociological concepts that are crystalized in daily life in a prison environment.

Fengslende sosiologi. Makt, straff og identitet i Trondheims fengsler (Captivating Sociology. Power, Punishment and Identity in Trondheim's Prisons) presents twelve scholarly, peer-reviewed chapters that explore various aspects of prison as a social phenomenon, both as a part of and an expression of society.

The majority of the contributions build on empirical studies at maximum and minimum-security prisons in Trondheim, but the analyses have a broader relevance – both empirically and theoretically – for our understanding of power, punishment and identity in Norwegian penal institutions. Most of the contributors are associated with the Department of Sociology and Political Science at NTNU, the Norwegian University of Science and Technology, and the department's project 'Fengslende sosiologi' ('Captivating Sociology'). Several of the texts are by former master's students in sociology and present further analyses based on their master's projects.

This anthology will be of interest to scholars and practitioners in the field as well as students and others interested in prison as a social institution and penal institutions in general." - "I sosiologien har fengselet alltid vært et attraktivt studieobjekt. Her demonstreres den sosiale virkelighetens grunnleggende begreper så klart og tydelig som få andre steder i det moderne samfunnet. Sosiale avvik og stigma, utstøting og integrering, kontroll og disiplin, makt og ulikhet er alle eksempler på sosiologiske nøkkelbegreper som krystalliseres i fengselets hverdagsliv.

I antologien Fengslende sosiologi. Makt, straff og identitet i Trondheims fengsler presenteres i alt tolv vitenskapelige, fagfellevurderte kapitler som diskuterer ulike sider ved fengselet som sosialt fenomen, både som en del av og som et uttrykk for samfunnet

De fleste bidragene bygger på empiriske studier ved høy- og lavsikkerhetsfengslene i Trondheim, men analysene har bredere relevans – både empirisk og teoretisk – for forståelsen av makt, straff og identitet i de norske strafferettsinstitusjonene. De fleste forfatterne er tilknyttet Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og instituttets prosjekt «Fengslende sosiologi». Flere av tekstene er skrevet av tidligere masterstudenter i sosiologi og presenterer bearbeidede analyser fra deres masterprosjekter.

Målgruppen for antologien er forskere, utøvere i praksisfeltet, studenter og andre med interesse for fengselet som sosial institusjon og strafferettsinstitusjonene mer allment."

This article explores the diffusion of trust-based management (TBM) and how trust-based management affects trust between managers and employees, as well as organizational results. The idea of trust-based management stems from reforms in Copenhagen municipality in 2012 and has since spread to the public sector in Norway and Sweden. Trust-based management is perceived by many as an innovation and as different from traditional governance and control. There have recently been some studies of trust-based management in Denmark and Sweden, but so far there are few empirically based studies of trust-based management beyond case studies. This analysis uses survey data from 143 managers and employees in public sector organizations in Norway and the article is the first analysis of the diffusion of trust-based management and its impact on organizational performance in Norway. The results indicate that there has been little change in trust-based management in recent years, and municipalities seem to have more trust-based management than central government organizations. Multivariate analyses with PLS-SEM show that increased trust-based management is positively related to organizational performance directly as well as positively related to organizational performance via trust, as expected from theory. ; Denne artikkelen utforsker utbredelsen av tillitsbasert styring og ledelse (TBSL) og hvordan tillitsbasert styring og ledelse påvirker tillit mellom ledere og ansatte og organisasjoners resultater i offentlig sektor i Norge. Idéen om tillitsbasert styring og ledelse springer ut fra reformer i København kommune i 2012 og har siden spredd seg til den offentlige sektoren i Norge og Sverige. Tillitsbasert styring og ledelse blir av mange oppfattet som en innovasjon og forskjellig fra tradisjonell styring og kontroll. Det er nå kommet en del studier av tillitsbasert styring og ledelse i Danmark og Sverige, men det er så langt få empirisk baserte studier av tillitsbasert styring og ledelse utover case-studier. Analysen bruker spørreskjemadata fra 143 ledere og ansatte i offentlig virksomhet, og dette er den første analysen av utbredelsen av tillitsbasert styring og ledelse og dens virkninger i Norge. Resultatene viser at det har vært lite endring i tillitsbasert styring og ledelse de siste årene, og kommunene hadde mer tillitsbasert styring og ledelse enn statlige organisasjoner. Multivariate analyser med PLS-SEM viser at økt tillitsbasert styring og ledelse har en direkte positiv sammenheng med organisasjonsresultater så vel som en positiv indirekte sammenheng med organisasjonsresultater gjennom tillit, som forventet fra teorien.