Suchergebnisse

This article explores the diffusion of trust-based management (TBM) and how trust-based management affects trust between managers and employees, as well as organizational results. The idea of trust-based management stems from reforms in Copenhagen municipality in 2012 and has since spread to the public sector in Norway and Sweden. Trust-based management is perceived by many as an innovation and as different from traditional governance and control. There have recently been some studies of trust-based management in Denmark and Sweden, but so far there are few empirically based studies of trust-based management beyond case studies. This analysis uses survey data from 143 managers and employees in public sector organizations in Norway and the article is the first analysis of the diffusion of trust-based management and its impact on organizational performance in Norway. The results indicate that there has been little change in trust-based management in recent years, and municipalities seem to have more trust-based management than central government organizations. Multivariate analyses with PLS-SEM show that increased trust-based management is positively related to organizational performance directly as well as positively related to organizational performance via trust, as expected from theory. ; Denne artikkelen utforsker utbredelsen av tillitsbasert styring og ledelse (TBSL) og hvordan tillitsbasert styring og ledelse påvirker tillit mellom ledere og ansatte og organisasjoners resultater i offentlig sektor i Norge. Idéen om tillitsbasert styring og ledelse springer ut fra reformer i København kommune i 2012 og har siden spredd seg til den offentlige sektoren i Norge og Sverige. Tillitsbasert styring og ledelse blir av mange oppfattet som en innovasjon og forskjellig fra tradisjonell styring og kontroll. Det er nå kommet en del studier av tillitsbasert styring og ledelse i Danmark og Sverige, men det er så langt få empirisk baserte studier av tillitsbasert styring og ledelse utover case-studier. Analysen bruker spørreskjemadata fra 143 ledere og ansatte i offentlig virksomhet, og dette er den første analysen av utbredelsen av tillitsbasert styring og ledelse og dens virkninger i Norge. Resultatene viser at det har vært lite endring i tillitsbasert styring og ledelse de siste årene, og kommunene hadde mer tillitsbasert styring og ledelse enn statlige organisasjoner. Multivariate analyser med PLS-SEM viser at økt tillitsbasert styring og ledelse har en direkte positiv sammenheng med organisasjonsresultater så vel som en positiv indirekte sammenheng med organisasjonsresultater gjennom tillit, som forventet fra teorien.

The Northern Goshawk Accipiter gentilis has influenced the lives of people in rural areas since the beginning of Norwegian civilization. In the first known written sources about the species, during the Viking age, the goshawk symbolized heroism and bravery. Goshawks were historically connected to mysticism and superstition, as evidenced first in old runes and later in fairy tales and common adages. This paper reviews the scientific and ethical argumentation for the management strategy in that took place between 1845 and 1971, when the goshawk was considered a bounty species. At the start of this extermination period, a small number of influential scientists convinced the government to establish a bounty on goshawks that is dictated in hunting legislation from 1845, 1863 and 1899. From 1910 onward, the debate concerning the bounty policy became more diverse, broadening the discussion to include moralistic and conservational issues and finally leading to the protection of goshawks in 1971. Hunting legislation beginning the 1970s refined the utilitarian view of nature by including functional aspects of game species removing the distinction between "vermin" and "utility" animals in 1981. The goshawk has been listed on Norway's Red List of Threatened Species since 1984. This review illuminates how scientific, aesthetical and ethical arguments were all interwoven in the policy and management for the Northern Goshawk over a relatively short historic timeframe. ; Hønsehauken har influert folks liv siden tidlig sivilisasjon. I de første nedtegnede skrevne kildene om arten, i Vikingtiden fra 800-1050 e.kr., symboliserer hønsehauken heltemot og dyktighet. Det var mye mystikk og overtro knyttet til hønsehauken og bevis på dette kan finnes fra gamle runer og senere i eventyr og ordtak. Artikkelen beskriver den vitenskapelige og etiske argumentasjonen for å gi skuddpremie på arten i perioden 1845 til 1971. I starten på perioden var det bare et fåtall innflytelsesrike personer som påvirket myndighetene til å gi skuddpremie på den og utarbeide lovverk for dette i 1845, 1863 og 1899. Fra 1910 og fremover ble argumentasjonen for eller imot skuddpremie mer mangfoldig og til slutt resulterte det, til at arten ble fredet i 1971. Med viltloven i 1981 ble det fra offisielt politisk hold slutt på å skille mellom skade- og nyttedyr i naturen, og hønsehauken har vært listet på de nasjonale rødlista siden 1984. Hønsehauk er et godt eksempel på en art som har samvirket med mennesket i lang tid og som inkluderer sterke følelser fra både de som ser på den som en konkurrent og fra de som ser på den som en naturlig del av økosystemet. Selv om forvaltningen av hønsehauk i dag skal være kunnskapsbasert, er vår påstand at også andre verdier som symbolverdi og estetisk verdi påvirker forvaltningen av arten.

Society's use and management of water relies on professional expertise spanning diverse fields: from biology and technology to economics and law. This book examines current issues related to regulating water through chapters summarizing various sets of regulation as well as chapters that take a scientific deep dive into selected themes. The diversity of professional expertise is also reflected in the law aspect. We explore such subjects as surface runoff, natural disasters, drinking water, groundwater, salmon, hydropower, and human rights, as well as general impact assessment requirements and duty of knowledge in environmental law administration. A key objective of the book has been to provide an interdisciplinary understanding of the legal circumstances associated with water, and in addition, deliberate the pros and cons of some of the current regulations.

This book will be particularly useful for those who in various ways support and facilitate procedures within the public sector at both the national and municipal levels. It will also be useful for private sector actors seeking familiarity with legal questions that can arise in relation to public administration and other private actors. From a broader perspective, we hope the book can help to throw light on conflicts between different interests and groups within society that occur, for example, when introducing fees, special injunctions against private actors, and requirements for knowledge basis.

This book project is the result of legal research conducted at the Norwegian University of Life Sciences (NMBU) and is supplemented by national expertise in several areas. It has been edited by Steinar Taubøll, a professor at NMBU's Department of Property and Law. Taubøll has a background in both law and the natural sciences, and extensive experience with interdisciplinary work. - Håndtering og bruk av vann i samfunnet krever et faglig mangfold fra biologi og teknikk til økonomi og juss. Denne boken drøfter aktuelle temaer knyttet til rettslig regulering av vann, både i form av oversiktskapitler om ulike regelsett og gjennom vitenskapelige dypdykk i utvalgte temaer. Den faglige spennvidden gjenspeiler seg også innen det juridiske. I boken finner man stoff om overvannshåndtering, naturfare, drikkevann, grunnvann, villaks, kraftutbygging, menneskerettigheter, samt om generelle utredningskrav og kunnskapsplikter i miljørettsforvaltning. Et sentralt siktemål er å bygge opp tverrfaglig forståelse av gjeldende juridiske forhold knyttet til vann, og dessuten sette noen av dagens reguleringer under debatt.

Boken retter seg særlig til de ressurspersonene som på ulike måter støtter saksbehandlingen i stat og kommune. Boken antas også å være nyttig for private aktører som vil gjøre seg mer kjent med rettsspørsmål som kan oppstå i forhold til forvaltningen og til andre private aktører. I et bredere perspektiv er det dessuten ønskelig at boken kan bidra til å belyse konflikter mellom ulike hensyn og grupper i samfunnet, for eksempel ved innføring av gebyrer, pålegg rettet mot private, innføring av tyngende vilkår og krav til kunnskap og faktagrunnlag.

Bokprosjektet springer ut av den juridiske forskningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og har i tillegg knyttet til seg nasjonal spisskompetanse på mange temaer.

Bokas redaktør er dosent Steinar Taubøll ved Institutt for eiendom og juss ved NMBU, som har naturfaglig og juridisk utdannelse, samt lang erfaring med tverrfaglig arbeid.

An introduction to the report Norwegian Self-Image and Norwegian Foreign Policy that describes similarities and differences between the image and foreign policy of Norway. Norwegian foreign policy has long been characterized by neutrality, compliance with international rules, moralization, internationalization and a focus on certain sectors. Geopolitics is one of these sectors and increasingly relevant in a world where countries are competing for natural resources to achieve energy security. While Norway portrays a good image by generously providing developmental and humanitarian aid and by maintaining a high profile in the UN, the country is also hurt by its high food tariffs, a strict immigration policy and its refusal to be part of the EU. Adapted from the source document.