Suchergebnisse

Abstract: Social Distinctions in Contemporary Russia: Waiting for the Middle Class Society?Aadne Aasland (NIBR, Norwegian Institute for Urban and Regional Research, Oslo Metropolitan University) reviews Social Distinctions in Contemporary Russia: Waiting for the Middle Class Society? edited by Jouko Nikula and Mikhail Chernysh (Routledge, 2020).

Abstract: What happened to the 'East'? An introduction and a postscriptIs it still – if it has ever been – relevant to talk about the "East" as a special region? This article introduces, frames, and concludes on the Nordisk Østforum special theme series What happened to the "East"? It provides the theoretical foundation for the four empirical studies included in the special theme series. The article discusses the historical roots and general negative connotations surrounding the notion of "East" in both the "West" and the "East" as well as the recent revival of "Eastern" identities and their relations to the surge of illiberal currents on the global scene. Before outlining the findings of the four empirical studies, the article discusses the notion of region, offering a more dynamic concept than implied by the classical focus on geographical proximity. The article concludes by discussing the continued relevance of the "East" prefix in light of the findings of the four empirical studies. While there are manifest differences between "East" and "West" we need to caution ourselves against stereotypifications that disregard the variance and dynamics within and across the members of the two regions. The demarcation between the two are in no way fixed.

Abstract: An East-West divide in late-life wellbeing in Europe? A comparative study of 12 countries This study explores late-life loneliness and depression in European countries, noting the role of micro-level differences in socioeconomic status, health, and social variables. Findings from cross-sectional, nationally representative data from 12 countries and 36,000 individuals in the Generations and Gender Survey show a marked East–West divide among older but not among younger adults. Among older adults (aged 60–80) loneliness and depression are as much as three to four times more prevalent in Eastern European (20–40%) than in Northwest European countries (10–15%). These patterns reflect economic, social, and societal issues which in turn affect the conditions for active and healthy aging. There is considerable variation among Eastern European countries, correlating with macro-level economic development and welfare spending. Generous welfare states seem to offer a buffer against, or postpone, the risk of late-life depression and loneliness. Cultural factors may also play a role: because of high expectations as to strong family and community ties, Eastern Europeans may have a lower loneliness threshold than other Europeans.

Abstract: Commemorating the Red Army Liberation in Kirkenes, Norway, 1954–1994This study traces the development over fifty years of the joint Norwegian–Soviet/Russian commemorations of the Red Army liberation of the eastern part of Finnmark County, Norway, in October 1944. The first commemorative events were held in October 1954 in the town of Kirkenes close to the Norwegian–Soviet border. Throughout the Cold War and into the post-Soviet period, such events have been arranged in Kirkenes every five years, with representatives of the Norwegian state authorities acting as hosts to a Soviet/Russian delegation. The focal point of these events has been a ceremony held by the Liberation Monument, unveiled in 1952 to honour the Red Army soldiers who liberated Norwegian territory by driving back the Nazi occupation forces. This article documents how the tradition of joint commemorations developed across the Iron Curtain divide as part of a predominantly diplomatic struggle over the events of October 1944, between Norway, a small state and NATO-member, and the superpower that was the Soviet Union. Our study concludes that, despite the struggle, which stemmed from Cold War tensions and competing security perceptions and interests, these joint commemorations have served as a stabilizing element in bilateral relations, producing a narrative not only about the Red Army liberation of eastern Finnmark, but also of friendship and mutual respect between the peoples of Norway and Russia, and of a long tradition of peaceful relations between the two states.

Med sine pyramider, faraoer, mumier og hieroglyfer er det få kulturer som stimulerer nysgjerrigheten og fantasien mer enn Det gamle Egypt. Men hvordan så hverdagslivet ut for oldtidens kvinner og menn langs Nilen, selve livsåren i det samfunnet vi fortsetter å la oss fascinere av? Hvordan levde de, og hva tenkte de om livet og døden? Og hvordan har det gått til at vi vet så mye om den imponerende sivilisasjonen de klarte å skape? Nå samles for første gang kunnskapen om denne kulturen på norsk, i en bredt anlagt bok. Mot et geografisk bakteppe trekker egyptolog Anders Bettum opp de store linjene i den gammelegyptiske historien og gir smakebiter av egyptisk språk, religion, politikk og litteratur. Et av bokens mange høydepunkter er fortellingen om dechiffreringen av hieroglyfene, andre er møtet med en familie fra arbeiderlandsbyen Deir el-Medina og funnet av Tutankhamons grav. Det gamle Egypt har stor plass i vår moderne bevissthet og historieforståelse. Det samme gjaldt også i antikken, som i likhet med ettertiden har tillagt de gamle egypterne en særlig visdom. Egypt har utøvd en magisk tiltrekningskraft på både vitenskapsmenn, antikvitetssamlere og gravrøvere, grupper det ikke alltid har vært like lett å skille mellom. Også slikt får vi vite mer om i denne boken, der forfatteren til slutt trekker tråder frem til dagens politiske situasjon hvor den nasjonalistiske faraonismen kniver med panarabisme og islamisme om forrang i egypternes identitetsfølelse

Balkan – eller Sydøsteuropa – med deres mange omstridte geografiske betegnelser – er og bliver et spændende og aktuelt område. Dette er introduksjonen til et særnummer om Balkan.

Da president Vladimir Putin kom til makten i Russland på tidlig 2000-tallet, var en viktig del av hans statsbygging å skaffe seg kontroll over medielandskapet hjemme. Evnen til å forme egne innbyggeres oppfatning av virkeligheten har stått sentralt siden, og utover 2010-tallet har dette også inkludert et internasjonalt publikum. Irina Grigor gir oss i sin doktorgradsavhandling i kommunikasjon fra Universitetet i Helsinki, et nærmere innblikk i russisk bruk av media og strategiske narrativer, med et særlig fokus på bruk av visuelle virkemidler i russiske medier i ulike case i løpet av perioden 2012–2016.
Since President Putin came to power in the early 2000s, he has increasingly seized control of the domestic media landscape. In addition to Moscow's focus on shaping Russian domestic opinion, there have been similar control attempts aimed at an international audience. In her doctoral dissertation in communications from the University of Helsinki, Irina Grigor provides valuable insights into Russia's use of the media and strategic narratives. Using a case-study approach, Grigor devotes particular attention to the application of visual tools by the Russian media in the 2012–2016 period.

Périodicité : Hebdomadaire ; Etat de collection : 28 mai 1946-11 août 1948 (19e année, n° 62) ; mq 1946 (n° 6, 18), 1947 (n° 39-40, 46), 1948 (n° 58)

Formålet med denne boken er å analysere nyere norsk politisk historie fra et valg-. og velgerperspektiv. Bokens to første deler tar for seg sentrale utviklingstrekk hos velgere og politiske institusjoner i Norge siden 1945, mens bokens tredje del beskriver noen utvalgte hendelser som har formet den politiske utviklingen. Del 1 kaster lys over norsk politisk historie fra et velgerperspektiv. Kapitlene tar for seg sentrale utviklingstrekk hos norske velgere langs seks dimensjoner: velgeres dagsorden, politiske holdninger, sosiale bakgrunn, tilknytning til partiene, valgdeltakelse og tillit til det politiske systemet. Del 2 tar for seg de politiske institusjonene som velgerne bemyndiger: Stortinget, regjeringen og partiene; samt institusjonene som utgjør rammen som de demokratiske valgene skjer innenfor: valgordningen og mediene. De to første delene av boken er forfattet av noen av de fremste norske forskerne på hvert av disse områdene. I del 3 fortelles ulike deler av norsk etterkrigshistorie av politikere som selv var en del av historien. Kapitlene er skrevet av Kjell Magne Bondevik, Kristin Clemet, Anne Enger, Carl I. Hagen, Kristin Halvorsen, Rasmus Hansson og Tove Strand. Hvert av bidragene kaster nytt lys over og gir et personlig perspektiv på norsk politisk historie

Det seneste årti er politiske rettigheder i Rusland blevet kraftigt indskrænkede. Efterladt med et valg mellem at tie eller flytte, vælger flere civilsamfundsaktører at fortsætte deres aktiviteter uden for landets grænser. Political Dissent and Democratic Remittances:The Activities of Russian Migrants in Europe, et nyt kvalitativt, etnografisk studie undersøger aktiviteterne hos dem, der udøver systemkritik efter at have forladt Rusland.
Over the past decade, political freedoms in Russia have severely restricted. Faced with the choice between leaving the country or being left without a voice, more and more civil society actors are choosing to conduct their activities abroad. Political Dissent and Democratic Remittances:The Activities of Russian Migrants in Europe is a new qualitative ethnographic study that explores the activities of those who have Russia in order to be able to voice their political dissent.

Den ortodokse kirke er forholdsvist ukendt blandt den brede befolkning i de nordiske lande, selvom antallet af ortodokse kristne i disse år er stærkt stigende grundet øget migration fra ortodokse majoritetslande. Derfor er Caroline Serck-Hanssens bog Den ortodokse kirke: Historie – lære – trosliv et relevant og velkomment bidrag. Bogen formidler den ortodokse kirkes historie, lære og aktuelle situation med særligt fokus på den norske og russiske kontekst. Den er skrevet i et klart og letlæseligt sprog, og er primært henvendt til den alment interesserede læser.
The Orthodox Church has remained relatively unknown among the general population in the Nordic countries, even though the number of Orthodox Christians in the region has been rising, due to increased in-migration from Orthodox-majority countries. Caroline Serck-Hanssen's Den ortodokse kirke: Historie – lære – trosliv (The Orthodox Church: History – Doctrine – Religious Life) is a welcome and relevant contribution. It relates the history, doctrines and current situation of the eastern Orthodox churches, with particular attention to the Norwegian and Russian contexts. It is written in clear and concise prose and is primarily addressed to the interested general reader.

Aleksei Navalnyj har blitt en politiker av føderal størrelse, som våget å sette Vladimir Putins posisjon som Russlands øverste leder i tvil. Gjennom en etablering av horisontale antikorrupsjonsnettverk over hele landet, har Navalnyj forsøkt å returnere politikken tilbake til samfunnet. Kalle Kniviläs bok Putins verste fiende følger FSB jakten på Aleksej Navalnyj og er en viktig beretning om forholdet mellom liv og død, mellom redsel og mot, og mellom et fritt og et fanget menneske.
Alexey Navalny has become a politician of federal calibre, the man who dared to question Vladimir Putin's position as the head of Russia. By establishing a horizontal anti-corruption network over the entire country, Navalny sought to return politics back to the people. Kalle Knivilä's Putins verste fiende (Putin's Worst Enemy) traces how the Federal Security Service (FSB) has dogged Navalny's every step. This is an important story of the relationship between life and death, fear and courage, and between a free individual and a trapped person.

Das Observatoire de la Vie Publique (die madagassische Abkürzung lautet SE.FA.FI.) ist eine 2001 gegründete Nicht-Regierungsorganisation, die sich - finanziell und technisch unterstützt von der Friedrich Ebert Stiftung - der Förderung der Demokratie und Aufklärung über die Staatsbürgerrechte verschrieben hat. Ihr Bericht über ihre Aktivitäten im Umfeld der Wahlen ist zugleich eine Aufklärungsschrift. Es geht um Freiheits- und Versammlungsrechte, Presse- und Informationsfreiheit, parlamentarische Immunität, aktives und passives Wahlrecht, die Qualitäten, die einen Volksvertreter haben sollte, die Verhängung des Ausnahmezustandes und internationales Recht sowie um Verbrechen gegen die Menschlichkeit. (DÜI-Sbd)

I februar 2014 hadde Erika Fatland en drøm der hun gikk på et kjempestort kart langs en rød strek fra land til land. På den ene siden av den røde streken var Russland – verdens største land. Da hun våknet skjønte hun at denne drømmen skulle bli virkelighet, men først måtte hun sjekke om boken allerede var skrevet. Til hennes store forbauselse fantes det ingenting tilsvarende på Amazon. Rundt tre år senere, hvorav 259 dager var på reisefot, hadde det som startet som en drøm – blitt til en bok.